Når sex rundt eggløsning blir en kamp..

[VictoriaH]

Hvordan løser man det egentlig da?

Her skjer samme regla hver bidige gang. Han er avvisende, jeg prøver igjen, han avviser meg. Så blir det krangling der han mener jeg legger all skyld på han, mens jeg bare prøver å forklare at jeg blir frustrert når jeg bruker så mye energi og penger på å få eggløsning (tabletter, akupunktur etc) og at jeg føler vi må ta vare på de få eggløsningene vi har.

Det er en kamp hver gang. Og jeg føler han klandrer meg fordi jeg sier ifra. Men hva ellers skal jeg gjøre? La eggløsning etter eggløsning komme uten å ta vare på sjansen? Blitt så ille nå i forrige syklus og nå at jeg faktisk gleder meg til nytt IVF hvor vi slipper ha sex i det hele tatt.. Og sånn skal det jo ikke være.

Forøvrig er det gjenganger utenom EL også. Så har ingenting med selve eggløsningen å gjøre.

 

[Huntress]

Hvordan løser man det egentlig da?

Her skjer samme regla hver bidige gang. Han er avvisende, jeg prøver igjen, han avviser meg. Så blir det krangling der han mener jeg legger all skyld på han, mens jeg bare prøver å forklare at jeg blir frustrert når jeg bruker så mye energi og penger på å få eggløsning (tabletter, akupunktur etc) og at jeg føler vi må ta vare på de få eggløsningene vi har.

Det er en kamp hver gang. Og jeg føler han klandrer meg fordi jeg sier ifra. Men hva ellers skal jeg gjøre? La eggløsning etter eggløsning komme uten å ta vare på sjansen? Blitt så ille nå i forrige syklus og nå at jeg faktisk gleder meg til nytt IVF hvor vi slipper ha sex i det hele tatt.. Og sånn skal det jo ikke være.

Forøvrig er det gjenganger utenom EL også. Så har ingenting med selve eggløsningen å gjøre.

Så trist å lese Det er jo ikke slik det skal være Har han alltid vært slik eller begynte det når dere startet prøvingen?
Jeg vet at det tar på å prøve måned etter måned, og det er lett å glemme at man også er kjærester oppi det hele.

Jeg håper også han forstår at det er viktig å legge til rette for de sjansene man får nå eggløsning ikke skjer hver måned.

Hva sier han selv er årsaken til at han ikke ønsker å ha sex?

Sender deg noen gode klemmer

 

[Miss_30]

Sånn var det for oss HVER mnd. Var så frustrerende og ødeleggende. Det var et ordentlig mareritt og det endte med at rett før jeg skulle i gang med medisiner ift IVF, så ble det helt slutt på sex. Slik har det vært siden oktober og lysten min er gone forever.

 

[VictoriaH]

Så trist å lese Det er jo ikke slik det skal være Har han alltid vært slik eller begynte det når dere startet prøvingen?
Jeg vet at det tar på å prøve måned etter måned, og det er lett å glemme at man også er kjærester oppi det hele.

Jeg håper også han forstår at det er viktig å legge til rette for de sjansene man får nå eggløsning ikke skjer hver måned.

Hva sier han selv er årsaken til at han ikke ønsker å ha sex?

Sender deg noen gode klemmer

I starten hadde vi MASSE sex, men så dabbet det av da eggløsning uteble. Så ble nok jeg ganske fiksert på at "NÅ MÅ VI" fordi eggløsningen endelig kom etter så mange måneder. Men vi har alltid slitt med at han sjelden tar initiativ, og avviser lett om han ikke orker (jeg har nok en del større sexlyst enn han sånn generelt). Men han blir også litt småsur om jeg ikke er kåt også (hadde ikke sex på nesten 1 måned grunnet IVF og alt det der).

Årsaken er vel at ikke orker, rett og slett. Han har hofter som skal opereres snart og har plagd han 1 år nå veldig sterkt slik at han må gå på sterke smertestillende. Men blir frustrert da han kommer med kommentarer ofte som "Jeg var så kåt i natt at jeg hadde lyst til å bare vekke deg" eller "Jeg så på porno jeg, trodde ikke du hadde lyst". Hallo - han vet da at jeg 9 av 10 ganger ikke hadde sagt nei, spesielt ikke under eggløsning

 

[VictoriaH]

Sånn var det for oss HVER mnd. Var så frustrerende og ødeleggende. Det var et ordentlig mareritt og det endte med at rett før jeg skulle i gang med medisiner ift IVF, så ble det helt slutt på sex. Slik har det vært siden oktober og lysten min er gone forever.

Det er slitsomt ja. Vært sånn egentlig siste 1,5 årene og IVF ble en deilig "pause" på den biten. Sexlysten er jo der, han bare orker ikke som han sier. "Jeg har jo lyst" hjelper jo ikke akkurat. Sex ellers (når det først skjer) er fantstisk, så heldigvis ikke helt ødelagt på det område. Men det er en unødvendig stressfaktor for min del med tanke på alt med eggløsningen ellers (tabletter, testing, akupunktur).. Og mye økonomi i bildet også, som jeg av ulike årsaker betaler alene.

 

[Huntress]

I starten hadde vi MASSE sex, men så dabbet det av da eggløsning uteble. Så ble nok jeg ganske fiksert på at "NÅ MÅ VI" fordi eggløsningen endelig kom etter så mange måneder. Men vi har alltid slitt med at han sjelden tar initiativ, og avviser lett om han ikke orker (jeg har nok en del større sexlyst enn han sånn generelt). Men han blir også litt småsur om jeg ikke er kåt også (hadde ikke sex på nesten 1 måned grunnet IVF og alt det der).

Årsaken er vel at ikke orker, rett og slett. Han har hofter som skal opereres snart og har plagd han 1 år nå veldig sterkt slik at han må gå på sterke smertestillende. Men blir frustrert da han kommer med kommentarer ofte som "Jeg var så kåt i natt at jeg hadde lyst til å bare vekke deg" eller "Jeg så på porno jeg, trodde ikke du hadde lyst". Hallo - han vet da at jeg 9 av 10 ganger ikke hadde sagt nei, spesielt ikke under eggløsning

Kan forstå at han ikke alltid orker om han er plaget med mye vondter, men da burde han ikke komme med kommentarer om at han var så kåt i natt, eller har sett porno i stedet for å høre med deg

Kanskje dere skulle prøvd å starte litt på nytt? Reise på hotell en helg for litt kjæreste tid? Eller gjøre noe dere pleide å gjøre når dere møttes? Båldate i skogen eller annet som måtte passe? Da kommer kanskje gnisten og lysten litt tilbake?
Det er så fort å havne i en ond sirkel når fokuset er så sterkt på babymaking og når det passer best ift el.

Tror det kan være lurt å ta en rolig prat om temaet i hvert fall, kanskje be han komme med noen ideer til hva han skulle ønske var annerledes?

 

[Storkebaby]

Jeg tror vi som kvinner må huske at dette er tøft for mannen også.. Det er ikke bare vi som kjenner på de vonde følelsene. Hos han viser det seg kanskje i form av sinne/frustrasjon?

Har du tatt en skikkelig prat med han om hva han føler og tenker rundt det at dere ikke klarer å bli gravide? Kanskje han har følelser som at han ikke er god nok?

 

[Ingenbruker]

Jeg tror vi må begynne å innse at eggløsning ikke er en ting menn flest tenner på, det er rett og slett ikke sexy eller innbydende for en mann å høre at "hei, jeg har eggløsning nå går vi å har oss" setter det litt på spissen, men min mann hatet å snakke om prøving, han følte det ble pliktsex og at jeg ikke egentlig ville ha han og han meg, det ble helt feil for han, noe jeg skjønner veldig godt. Så mitt råd er, hold styret med eggløsning osv for deg selv og slapp av litt, er ikke bare vi som blir stresset av prøving, det er nok en enorm påkjenning for mannfolka også men de er nok ikke like "flinke" til å snakke om det og det tenker jeg er helt greit. Innfør hverdagsflørting igjen, klå litt og nuss hverandre i hverdagslige settinger, spis middag sammen, se en film osv, så kommer nok romantikken tilbake[emoji4]

 

[MrsWinchester]

Du har fått noen gode råd her ser jeg, men en ting til som kan nevnes er:
Hva med selv-inseminering? Har hørt om flere som har gjort det. Da gjør han sitt selv (evt du hjelper han), så tar du en plastsprøyte og sprøyter inn. Kan i alle fall være en "kriseløsning" om ikke annet.

Håper det løser seg [emoji173]️

 

[Lilleic]

det er kjedelig det blir slik, men prøvingen går nok inn på han også.
mitt beste tips er å flørte mer i hverdagen, gjør de hverdagslige tingene sammen, som å vaske klær, lage middag sammen( her foreksempel ender det ofte opp i matkrig, ja vi er barnslige men vi er det sammen), ikke la sex bli kun plikt. Gjør ting som ikke han forventer. foregår sexen kun i sengen? kanskje neste gang prøv sex i bilen eller prøv å tenn han når dere er på handletur? få litt krydder i sexlivet, her nevner jeg ikke at jeg har eggløsning før jeg har hatt det, fordi sambo sier han har prestasjonsproblemer da fordi da MÅ han ha utløsning. Ha sex fordi dere har lyst ikke fordi dere må

beklager rotet innlegg.


håper det ordner seg for dere <3

 

[MammaMai2017]

Må det være slik at han vet hver gang du er eggløsning? Eller kanskje dj i skulle prøvd å latt som ingenting og gjort litt ekstra ut av det? En god middag først og kos etterpå, uten snakk eller fokus på å lage barn? dette med eggløsning osv,legger nok ekstra press på mannen, så kanskje det er like greit at han er uviten?

 

[Snurri]

Hvordan løser man det egentlig da?

Her skjer samme regla hver bidige gang. Han er avvisende, jeg prøver igjen, han avviser meg. Så blir det krangling der han mener jeg legger all skyld på han, mens jeg bare prøver å forklare at jeg blir frustrert når jeg bruker så mye energi og penger på å få eggløsning (tabletter, akupunktur etc) og at jeg føler vi må ta vare på de få eggløsningene vi har.

Det er en kamp hver gang. Og jeg føler han klandrer meg fordi jeg sier ifra. Men hva ellers skal jeg gjøre? La eggløsning etter eggløsning komme uten å ta vare på sjansen? Blitt så ille nå i forrige syklus og nå at jeg faktisk gleder meg til nytt IVF hvor vi slipper ha sex i det hele tatt.. Og sånn skal det jo ikke være.

Forøvrig er det gjenganger utenom EL også. Så har ingenting med selve eggløsningen å gjøre.

Jeg ville latt han være i fred, og sluttet å bruke penger på å få EL. Og så tenke nøye gjennom hva jeg vil, og om jeg har det slik jeg vil ha det. Har dere barn sammen fra før, er dere gift osv, slike faktorer spiller også inn. Men om dette er første barn og dere ikke er gift.. tja, er du sikker på at det er rett mann å stifte familie med da?

Jeg kjenner ikke situasjonen. Men dette er hva jeg ville tenkt i dine sko. Jeg ville tenkt at han sender tydelige signaler på at han ikke vil ha barn med meg. Og å da få barn, i en slik situasjon, ville jeg aldri gått med på. Men nå er det slik at jeg også er OK med et liv uten barn, om de rette forholdene ikke blir møtt. Jeg ønsker kun å få barn med en mann som VIL ha barn, og ikke minst vil ha de med MEG.

Om han ikke vil være med å betale for alt som skal til for at du får EL, så viser det også til at dette engasjerer han ikke. Så jeg tror det er på tide at dere tar en tøff prat om det som er ubehagelig, og du må spørre om han vil ha barn med deg eller ikke. Dersom han vil ha barn, men synes alt IVF og EL og pliktsex osv er skikkelig nedtur, og at det er derfor han blir gretten og avvisende, så luft mulighetene for alternativene. Være sammen uten barn. Adoptere. Bli forsterfordeldre. Prat om alternativene også, og få greie på hvordan han stiller seg til de.

 

[Miss_30]

Det er slitsomt ja. Vært sånn egentlig siste 1,5 årene og IVF ble en deilig "pause" på den biten. Sexlysten er jo der, han bare orker ikke som han sier. "Jeg har jo lyst" hjelper jo ikke akkurat. Sex ellers (når det først skjer) er fantstisk, så heldigvis ikke helt ødelagt på det område. Men det er en unødvendig stressfaktor for min del med tanke på alt med eggløsningen ellers (tabletter, testing, akupunktur).. Og mye økonomi i bildet også, som jeg av ulike årsaker betaler alene.

Min klarte som regel å gjennomføre en gang i måneden og det var ikke i nærheten av el engang Han fikk så prestasjonsangst at den bare døde hver eneste gang, hver mnd. Ikke ville han snakke om det heller. Husker jeg knakk helt sammen 17.mai i fjor. Da var begeret nådd for min del. Jeg prøvde alt for å få det til å fungere, men nei. Og det at han påstod han ville, men viste stikk motsatt, hjalp ikke akkurat på. I tillegg betalte jeg det aller meste av IVF, som vi hadde avtalt vi skulle betale halvparten hver på Og det beste av alt. HAN grudde seg til å levere sædprøve, for det var så fælt for han. Men det jeg skulle i gjennom var liksom ikke så farlig

 

[VictoriaH]

Kan forstå at han ikke alltid orker om han er plaget med mye vondter, men da burde han ikke komme med kommentarer om at han var så kåt i natt, eller har sett porno i stedet for å høre med deg

Kanskje dere skulle prøvd å starte litt på nytt? Reise på hotell en helg for litt kjæreste tid? Eller gjøre noe dere pleide å gjøre når dere møttes? Båldate i skogen eller annet som måtte passe? Da kommer kanskje gnisten og lysten litt tilbake?
Det er så fort å havne i en ond sirkel når fokuset er så sterkt på babymaking og når det passer best ift el.

Tror det kan være lurt å ta en rolig prat om temaet i hvert fall, kanskje be han komme med noen ideer til hva han skulle ønske var annerledes?

Prøvd å fokusere på andre ting, reise og lignende, men det blir sånn hver gang uansett. Og hjelper ikke om jeg ikke sier jeg har EL heller :/

 

[VictoriaH]

Jeg tror vi som kvinner må huske at dette er tøft for mannen også.. Det er ikke bare vi som kjenner på de vonde følelsene. Hos han viser det seg kanskje i form av sinne/frustrasjon?

Har du tatt en skikkelig prat med han om hva han føler og tenker rundt det at dere ikke klarer å bli gravide? Kanskje han har følelser som at han ikke er god nok?

Vi har snakket mye. Og vet jo det er tøft for han også, det ser jeg tydelig. Men er frustrasjonen rundt at han heller har sett på porno eller plutselig ikke gidder ha sex (dette er uansett hvor jeg er i syklusen). Tidligere var jeg usikker på om han virkelig ville dette, men nå er det mer at alt skal være opp til han når det kommer til sex. Og det blir vanskelig når han ikke har lyst rundt eggløsning. Prøvd også å ikke gi beskjed når EL er, og det er samme greien da. Jeg blir avvist.

 

[VictoriaH]

Jeg tror vi må begynne å innse at eggløsning ikke er en ting menn flest tenner på, det er rett og slett ikke sexy eller innbydende for en mann å høre at "hei, jeg har eggløsning nå går vi å har oss" setter det litt på spissen, men min mann hatet å snakke om prøving, han følte det ble pliktsex og at jeg ikke egentlig ville ha han og han meg, det ble helt feil for han, noe jeg skjønner veldig godt. Så mitt råd er, hold styret med eggløsning osv for deg selv og slapp av litt, er ikke bare vi som blir stresset av prøving, det er nok en enorm påkjenning for mannfolka også men de er nok ikke like "flinke" til å snakke om det og det tenker jeg er helt greit. Innfør hverdagsflørting igjen, klå litt og nuss hverandre i hverdagslige settinger, spis middag sammen, se en film osv, så kommer nok romantikken tilbake[emoji4]

Det skjønner jeg veldig godt og kjenner meg mye igjen i. Vi har snakket en del om dette etter 1 år med en del pliktsex fra begges side når jeg først hadde eggløsning. Men nå skjer dette både ved eggløsning men også ellers. Alltid skal det være på hans premisser, selv om han senest sist syklus var så opptatt av at man skulle ha den og den stillingen, ha sex annenhver dag, han spurte mye om syklusen min, fikk meg til å prøve/oppsøke akupunktur.

Og jeg har prøvd alt. Film med middag til å stå der naken og kåt, men blir som oftest avvist.. Og det er veldig sårt, både under og utenom eggløsning

 

[VictoriaH]

Du har fått noen gode råd her ser jeg, men en ting til som kan nevnes er:
Hva med selv-inseminering? Har hørt om flere som har gjort det. Da gjør han sitt selv (evt du hjelper han), så tar du en plastsprøyte og sprøyter inn. Kan i alle fall være en "kriseløsning" om ikke annet.

Håper det løser seg [emoji173]️

Jeg nevnte det en gang i full frustrasjon, men vi har jo også prøvd AIH 2 ganger hvor han i ettertid ikke skjønte hvorfor ikke bare han kunne gjøre jobben.. Så blir ikke helt klok på han.

 

[VictoriaH]

det er kjedelig det blir slik, men prøvingen går nok inn på han også.
mitt beste tips er å flørte mer i hverdagen, gjør de hverdagslige tingene sammen, som å vaske klær, lage middag sammen( her foreksempel ender det ofte opp i matkrig, ja vi er barnslige men vi er det sammen), ikke la sex bli kun plikt. Gjør ting som ikke han forventer. foregår sexen kun i sengen? kanskje neste gang prøv sex i bilen eller prøv å tenn han når dere er på handletur? få litt krydder i sexlivet, her nevner jeg ikke at jeg har eggløsning før jeg har hatt det, fordi sambo sier han har prestasjonsproblemer da fordi da MÅ han ha utløsning. Ha sex fordi dere har lyst ikke fordi dere må

beklager rotet innlegg.


håper det ordner seg for dere <3

Jeg nevner sjelden eggløsning for han, mye fordi jeg vet at det da kan bli prestasjonsangst, men også fordi jeg til tider føler meg veldig alene i prøvingen. Vi er generelt veldig flørtete og majoriteten av sexen er jo spontant etter sånt, men plages med at jeg ofte (litt for ofte) blir avvist, både når jeg selv er kåt (midt i eggløsning eller utenom) og når jeg blir frustrert av manglende sex under den fruktbare perioden.. Så når vi først har sex er det veldig bra.

 

[VictoriaH]

Må det være slik at han vet hver gang du er eggløsning? Eller kanskje dj i skulle prøvd å latt som ingenting og gjort litt ekstra ut av det? En god middag først og kos etterpå, uten snakk eller fokus på å lage barn? dette med eggløsning osv,legger nok ekstra press på mannen, så kanskje det er like greit at han er uviten?

Nevner det sjeldent og er egentlig sånn her hele syklusen. Sex skal være på hans premisser og jeg blir avvist, enten når jeg selv er kåt eller/og når vi "må" på grunn av eggløsning.

Prøvd hele pakken med middag, film, date.. Men det fungerer sjeldent. Som regel er det spontant fra hans side når vi først har sex.

 

[VictoriaH]

Jeg ville latt han være i fred, og sluttet å bruke penger på å få EL. Og så tenke nøye gjennom hva jeg vil, og om jeg har det slik jeg vil ha det. Har dere barn sammen fra før, er dere gift osv, slike faktorer spiller også inn. Men om dette er første barn og dere ikke er gift.. tja, er du sikker på at det er rett mann å stifte familie med da?

Jeg kjenner ikke situasjonen. Men dette er hva jeg ville tenkt i dine sko. Jeg ville tenkt at han sender tydelige signaler på at han ikke vil ha barn med meg. Og å da få barn, i en slik situasjon, ville jeg aldri gått med på. Men nå er det slik at jeg også er OK med et liv uten barn, om de rette forholdene ikke blir møtt. Jeg ønsker kun å få barn med en mann som VIL ha barn, og ikke minst vil ha de med MEG.

Om han ikke vil være med å betale for alt som skal til for at du får EL, så viser det også til at dette engasjerer han ikke. Så jeg tror det er på tide at dere tar en tøff prat om det som er ubehagelig, og du må spørre om han vil ha barn med deg eller ikke. Dersom han vil ha barn, men synes alt IVF og EL og pliktsex osv er skikkelig nedtur, og at det er derfor han blir gretten og avvisende, så luft mulighetene for alternativene. Være sammen uten barn. Adoptere. Bli forsterfordeldre. Prat om alternativene også, og få greie på hvordan han stiller seg til de.

Jeg kan med 100 prosent sikkerhet si at han vil ha barn med meg og motsatt. Mangelen på sex er jo ikke mangel på kjærlighet for hverandre? Her syns jeg du tolker det litt vel langt. Da jeg mistet i mars etter IVF og mye hormoner var det han som ble mest lei seg, måtte trøstes og hadde det vondt. I det sekundet var jeg ikke i tvil om at han vil ha barn. Men at han ikke er flink til å vise det, det kan jeg være enig i.

Vi har hatt en lang og tøff prøveperiode over 2 år nå med mye motgang, både med prøvingen og utenfor babyprosjektet. Og det tærer på. Men forholdet mellom oss to har bare blitt sterkere. Vi er ikke gift (ikke at jeg skjønner hva det skal ha å si i forhold til samboerskap?), og dette er første barnet. Og for alle oss som har prøvd lenge og eventuelt da trengt assistert hjelp, så VIL man virkelig ha barn når man lar seg selv og forholdet gå gjennom det. Hadde ikke han ville hatt barn med meg hadde vi ikke vært sammen etter det siste året vi har hatt.

Økonomien er min privatsak, men det er også en grunn til at jeg betaler for det. Det er ikke hans måte å gi fra seg ansvar og vise "forakt" for prosessen på, men rett og slett fordi han i sin situasjon ikke har økonomi nok til å betale for dette. Mens det har jeg. Å få hjelp til å få barn er langt fra billig. Og det å trekke inn å ikke få barn som et alternativ (vi er faktisk på et prøver-forum) syns jeg er unødvendig når jeg skriver at vi bruker hjelp for å få barn. Da har vi så klart tenkt på at vi faktisk vil ha barn og ikke minst - VÅRE egne barn.