36+5
Jeg føler at etter å ha blitt gravid etter så mange års prøving, hormonkurer og prøverørsforsøk så burde jeg bare være evig takknemlig og ikke "få lov" til å klage, men nå er jeg egentlig bare drittlei... Bekkenløsningen blir verre for hver dag, sliter med forstoppelse, urolige bein, blodtrykksfall mange ganger daglig og ekstrem halsbrann. Drikker gaviscon (eller djevelens hjemmebrent som jeg kaller det) nærmest som tørstedrikk. Sliten og trøtt hele tiden, men får ikke sove pga alle andre plager. Og i tillegg har jeg den siste tiden vært innom sykehuset 2 ganger med ekstremt smertefulle gallesteinsanfall. Det er den verste smerten jeg har opplevd hittil i mitt liv!! (men det spørs om fødsel blir enda verre?.... Glad jeg ikke vet på forhånd hvor intense de smertene vil bli)
De siste ukene har jeg sovet max 2-3 timer per natt, og da er det snakk om usammenhengende søvn. I tillegg til alle andre plager som holder meg våken så må jeg altså på do omtrent hvert 45.minutt hvertfall. Så natt til lørdag så våknet jeg etter å ha fått sove i fantastiske 65 minutt sammenhengende..... men senga var klissvåt. Jeg konkluderte fort med at vannet mitt måtte ha gått og jublet høyt over at nå skal jenta ut, ikke noe mer gaviscon på meg, og endelig skal jeg få kose meg med toffin-posen som har lagt klar i fødebagen i 1 mnd nå. Jeg var på full vei til å ringe føden når det slo meg at det var kanskje litt merkelig at jeg ikke kjente noe spesielt? Ikke noen rier, ikke kynnere, ingen nedpress og ikke engang en svak murring i de nedre regioner. Enda merkeligere var det jo at jeg ikke følte noe tissetrang selv etter å ha overskredet intervalltiden for mine vanlige tissepauser. Det gikk opp for meg når min kjære mann så påpekte at "det der vannet ditt lukter litt vel stramt? Du vet... mistenkelig mye som urin?" Det kom ikke til å bli noen fødsel den dagen. Vannet hadde ikke gått... Jeg hadde bare tisset på meg!
Så sånn går dagene her altså. Lov å være litt lei?