Hjemmefødsel

Petrichor

Elsker forumet
Marslykke 2016
Er det noen av dere som har vurdert hjemmefødsel? Eller noen som kanskje har født hjemme før?
Vil noen fortelle litt om det?
 
Ja eg har, berre til å spør om noko ein lurer på. Eg synes det var veldig bra å ha egne folk som berre var der for seg, ikkje noko stress og kunne vere i eget hjem.
 
Ja eg har, berre til å spør om noko ein lurer på. Eg synes det var veldig bra å ha egne folk som berre var der for seg, ikkje noko stress og kunne vere i eget hjem.
Vil du fortelle litt mer?
 
Jeg har egentlig veldig lyst. Mannen steiler og nekter og jeg er litt bekymret for om hva om noe går galt, trass lav risiko ved hjemmefødsel kan jo ting skje og vi bor 25 min unna sykehuset. Men ja, har veldig lyst!
 
Det som er det viktigaste ved ein fødsel som er normal (og ved heimfødsler er det faktisk mindre bruk av inngrep) er at ein har tid og ro. Eg kan godt forstå at mannen din tenker det, men det er fordi me nå til dags ikkje ser det som ein naturlig ting lenger å føde. Eg hadde ikkje tenkt til å føde heime, men eg ville vite kva jordmor som var der, nokon eg var trygg på og som visste kva eg ville, og så kom eg over ei privat som tilfeldigvis dreiv med det, men tok si tid før eg var overbevist, spennande at du er på den veien! Det som skjedde med meg var at eg fekk ein lang latens-fase, over fleire døgn, og på sjukehus hadde eg i det tilfelle blitt satt i gang. Etterpå fant jordmor ut at morkaka min var todelt (som eit [emoji176]!)og om det hadde blitt satt sprøyte og den hadde truffe bindeleddet mellom delene kunne det fått alvorlige følger. Håper eg ikkje sa for mykje detaljer nok, berre eit poeng at ikkje alle inngrep er bra. Det som teller er ei rolig mor og fine forhold. Såklart risikosvangerskap bør ha meir oppfølging, men følte meg alltid trygg. Det eg var mest redd for var at dei skulle seie eg måtte på sjukehus å ha keisersnitt e.l, huff eg like ikkje medisiner[emoji85]
 
Det som er det viktigaste ved ein fødsel som er normal (og ved heimfødsler er det faktisk mindre bruk av inngrep) er at ein har tid og ro. Eg kan godt forstå at mannen din tenker det, men det er fordi me nå til dags ikkje ser det som ein naturlig ting lenger å føde. Eg hadde ikkje tenkt til å føde heime, men eg ville vite kva jordmor som var der, nokon eg var trygg på og som visste kva eg ville, og så kom eg over ei privat som tilfeldigvis dreiv med det, men tok si tid før eg var overbevist, spennande at du er på den veien! Det som skjedde med meg var at eg fekk ein lang latens-fase, over fleire døgn, og på sjukehus hadde eg i det tilfelle blitt satt i gang. Etterpå fant jordmor ut at morkaka min var todelt (som eit [emoji176]!)og om det hadde blitt satt sprøyte og den hadde truffe bindeleddet mellom delene kunne det fått alvorlige følger. Håper eg ikkje sa for mykje detaljer nok, berre eit poeng at ikkje alle inngrep er bra. Det som teller er ei rolig mor og fine forhold. Såklart risikosvangerskap bør ha meir oppfølging, men følte meg alltid trygg. Det eg var mest redd for var at dei skulle seie eg måtte på sjukehus å ha keisersnitt e.l, huff eg like ikkje medisiner[emoji85]
Eg og bur litt lenger unna sjukehus denne gongen[emoji57] Men trur det trumfer alt at eg veit kven som er der. Høyrt så mange historier om lite tid på avdelinger, og stressa fødande og det hadde eg berre ikkje takla.
 
Jeg har hatt to utrolig fine fødsler tidligere, yngste fødte jeg stående på kne i badekar mens jeg tok i mot selv, utrolig fin opplevelse. Jeg føder relativt greit, med ganske korte fødsler, totalt ca 11 t med første og 5 t med yngste, og har hatt de verste riene i bilen begge ganger. Kunne mye heller tenkt meg å bare være hjemme i stedet for å sitte i bil og komme inn på sykehuset da. Men så er jeg litt redd da, hva om navlestrengen ligger rundt halsen, hva om jeg får en livmorruptur? Føler meg litt egoistisk som lar det at jeg ønsker meg en god opplevelse gå foran om noe skulle skje. Er klar over at det er færre inngrep og mindre komplikasjoner med hjemmefødsler, men ting kan vel skje uansett?[emoji848] Må snakke med jordmor og lege om det kjenner jeg [emoji4]
 
Det er jo viktig for framgang i /normal fødsel at mor er rolig så syntes ikkje det er egoistisk i det heile..Er gjort av mødre i alle år (mormor mi fekk fire heime[emoji16])- min inspirasjon. Men så klart er ein risikovurdering der sånt som reiseveg er viktig element og der kome jordmor sin vurdering. Med to så raske greie fødsler før er vel ikkje risikoen veldig høg for deg? Eg har ikkje bestemt kva eg skal gjer, ein veit meir kva går til denne gong og ikkje mindre redd for alt som kan skje..[emoji28]
 
Jeg planlegger hjemmefødsel. :)

Har så tett oppfølging på sykehus at "alt" blir sjekket uansett, så vet fort om det skulle vært noen risiko. Vet at mor/barn får mye tettere oppfølging underveis i fødselen hjemme, med en JM som har lav terskel for å endre planene hvis noen tegn oppstår, en på sykehus hvor du deler JM med flere og sjansen er større for at man "ser an litt" før det varsles. :)

Har selv vært med på flere fødsler hjemme, og ser at dette helt klart hadde vært noe for meg. Gleder meg veldig :)

Har et barn allerede, født på sykehus.
 
Så bra, korleis har det vert på dei fødslane heime?

De jeg har vært på hjemme har i større eller mindre grad vært noe uplanlagte, så det er sagt. Men et par av de har vi klart å snu mors frykt til ro og styrke :) -Jeg er ambulansearbeider, og har vært med på 6-7 fødsler hjemme.
På bakgrunn av egen interesse har jeg lest meg opp godt over vårt pensum på gyn/obstetrikk , og vært facinert av kvinners fødekraft. Har lest flere studier og JM erfaringer om hjemmefødsler, og hatt tett samarbeid med hjemmejordmor tidligere. Bare å se hvor viktig ro og trygghet har for hormonproduksjon, smerteopplevelse og fødselsfremgang (-Rett og slett tillate at man følger sine instinkter) gjør at jeg ønsker det selv.

Har allerede vært i samtale med hjemmejormor :)
 
Etter mine 2 første kunne jeg fint gjort det . Men etter 3 fødsel vil jeg være på sykehus, vi bor 1 time unna . Og tørr ikke tenke på hva som kunne skjedd om vi ikke var der .
 
Jeg tenker litt som trollmor26 [emoji85] Selv om jeg tror det er en veldig fin opplevelse og mye mer avslappende å føde hjemme. Jeg har to veldig korte fødsler bak meg (3 t på begge), også uten smertelindring så vet jeg hadde klart det sånn sett. Men hadde en del komplikasjoner etter forrige som gjør at jeg absolutt ikke tør, dessverre. Tror kanskje ikke jeg hadde fått lov heller? Men igjen, jeg har hørt flere jordmødre fortelle om hvor mange hjemmefødsler de har hatt og hvor mange ganger de har vært nødt til å ringe ambulanse, og det er jo ikke så ofte, så det er nok relativt trygt likevel.
 
Og for min del så er jeg kort unna sykehus, Ca 4-5min på utrykning, hvis noe skule vise seg å bli problematisk under veis.
Hadde jeg bodd over 15-20min unna så hadde jeg personlig nok vært mer skeptisk, selv om noen sier at det går bra fordet.

Ja, statistikken taler jo absolutt for at det er trygt hjemme (hvis man oppfyller kriteriene , så klart), og ikke minst renere en på sykehus (trust me ). Og hjemme jordmor, som står med ansvaret, har jo veldig lav terskel for å si at nå drar vi på sykehus isteden. Og Jm kjenner deg, hører på deg, og merker endringer i deg også -i tillegg til overvåkningen.

Noen argument jeg har hørt, som er i mot, er den typiske "plutselig ble det akutt ks" "hadde vi ikke vært på sykehus så hadde vi ikke overlevd"
Men realiteten er at tegnene har ofte vært der en god stund i forkant, og det som virker "akutt" på de har ikke vært det for Jm/lege. Enten så har de fulgt med, og sett an, uten å si så mye om det eller så har det (sjeldent) blitt oversett.

https://sykepleien.no/2015/02/tryggest-fode-hjemme
 
Last edited:
Og for min del så er jeg kort unna sykehus, Ca 4-5min på utrykning, hvis noe skule vise seg å bli problematisk under veis.
Hadde jeg bodd over 15-20min unna så hadde jeg personlig nok vært mer skeptisk, selv om noen sier at det går bra fordet.

Ja, statistikken taler jo absolutt for at det er trygt hjemme (hvis man oppfyller kriteriene , så klart), og ikke minst renere en på sykehus (trust me ). Og hjemme jordmor, som står med ansvaret, har jo veldig lav terskel for å si at nå drar vi på sykehus isteden. Og Jm kjenner deg, hører på deg, og merker endringer i deg også -i tillegg til overvåkningen.

Noen argument jeg har hørt, som er i mot, er den typiske "plutselig ble det akutt ks" "hadde vi ikke vært på sykehus så hadde vi ikke overlevd"
Men realiteten er at tegnene har ofte vært der en god stund i forkant, og det som virker "akutt" på de har ikke vært det for Jm/lege. Enten så har de fulgt med, og sett an, uten å si så mye om det eller så har det (sjeldent) blitt oversett.

https://sykepleien.no/2015/02/tryggest-fode-hjemme
Så interessant lesning å hørre fra det perspektivet. Lurte på kor mange km 4-5 min utrykning tilsvare..? Flytta litt lenger vekk siden sist.
 
Så interessant lesning å hørre fra det perspektivet. Lurte på kor mange km 4-5 min utrykning tilsvare..? Flytta litt lenger vekk siden sist.

I følge Google Maps så er det 6,1km til sykehuset fra meg, ca 10min vanlig kjøring :-)

En ting du kan gjøre er å se om det er hjemmefødsel tilbud i ditt område, og snakke litt med Jm om dine tanker.
De jeg har snakket med er ikke av typen som vil overtale deg til hjemmefødsel for en hver pris, de vil at kvinnen skal ønske dette selv, og de gir en nøktern og god innsikt i hva det vil innebære -Og hva de kan :-)

Du kan også søke opp gruppen "Folk for hjemmefødsel" på fb , der legges det ut info (feks liste over hjemmefødsel tilbud i kommunene, faglige retningslinjer, doula kontakt) , videoer, spørsmål/svar og artikler av Jm og kvinner som har født hjemme. :-)
 
Jeg skal ikke føde hjemme. Begge mine fødsler har vært unnagjort på 3t, og hadde ikke jeg vært på sykehus hadde det ikke gått bra med eldstemann.
 
Jeg skal ikke føde hjemme. Begge mine fødsler har vært unnagjort på 3t, og hadde ikke jeg vært på sykehus hadde det ikke gått bra med eldstemann.

Hva skjedde?
 
Dere som har hatt hjemmefødsel, hadde dere fødebasseng? :)
 
Back
Topp