Redd for spontanabort

chamoll

Andre møte med forumet
Hei dere!

Sniker meg inn her jeg, etter hele 8(!!) positive tester. Hehe, skal være helt sikker hvertfall! 4+2 i dag, og storfornøyd. MEN, så sitter jeg her og leser, og får plutselig en fryktelig angst for spontanabort..
Jeg var gravid for ca. et år siden. Fikk sterke magesmerter og blødde i uke 11. Ringte legen som sa at det var helt normalt, og ingenting å sjekke. Så gikk det litt over et døgn, og så innså jeg jo at jeg hadde en spontanabort da.. Fikk ingen hjelp av legen i ettertid, fikk bare beskjed om at det var normalt (og ja, det er normalt med spontanabort, men burde vell kanskje vært litt mer engasjert som lege?).

Uansett, nå sitter jeg her igjen, og er jo ikke så langt på vei enda. Leste nettopp at det var rundt 75% som hadde spontanabort før uker 5. Og da kom jo angsten da.. Nå vet jeg ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg lengre eller hva jeg vil med dette innlegget egentlig, jeg bare ble så fryktelig nervøs.. 8 uker er lenge å vente til det er "trygt". Noen som har noen tips til at tiden skal gå fort? Eventuelt hva man kan/ikke kan gjøre for å få glemt litt av denne angsten? Eller bare en solskinnshistorie?:-)
 
Ville kommet i kontakt med ny lege eller jordmor og fått time til tidlig UL :) sånn at du slipper å bekymre deg sånn .
 
Hei :-) jeg har også hatt spontanabort tidligere. Det er vanskelig å tro på at det skal gå bra denne gangen. Det jeg kanskje synes er vanskeligst er å ikke kunne gjøre noe fra eller til, bare vente og håpe det går bra.

Jeg har en stående avtale med gyn for å kunne komme på ul i uke 7 for å se at alt ser bra ut. Dette ble vi enige om da jeg sjekket at alt så bra ut etter forrige sa.

Ellers har jeg også en avtale om å få komme på graviditetsjekk hos legen lenge før de anbefalte 12 ukene. Jeg skal bla ta en tidlig glukosebelastningstest pga diabetes i familien.

Disse små tingene hjelper litt på psyken min ;)

Ellers (dette høres litt flowerpower ut) mediterer jeg hvis tankene mine låser seg i et negativt spor. Da får jeg tømt hodet og klarer å legge fra meg de negative tankene.

Uansett kommer jeg nok ikke til å begynne med noen praktiske forberedelser før nærmere oul, og vi kommer nok bare til å fortelle om graviditeten til de nærmeste frem til oul.

Håper du finner noen triks som kan hjelpe deg å takle usikkerheten. Det er ikke lett! Og det er ikke mye vi kan gjøre, desverre...

[emoji173]
 
Hei :) jeg har også hatt spontanabort tidligere. Det er vanskelig å tro på at det skal gå bra denne gangen. Det jeg kanskje synes er vanskeligst er å ikke kunne gjøre noe fra eller til, bare vente og håpe det går bra.

Jeg har en stående avtale med gyn for å kunne komme på ul i uke 7 for å se at alt ser bra ut. Dette ble vi enige om da jeg sjekket at alt så bra ut etter forrige sa.

Ellers har jeg også en avtale om å få komme på graviditetsjekk hos legen lenge før de anbefalte 12 ukene. Jeg skal bla ta en tidlig glukosebelastningstest pga diabetes i familien.

Disse små tingene hjelper litt på psyken min ;)

Ellers (dette høres litt flowerpower ut) mediterer jeg hvis tankene mine låser seg i et negativt spor. Da får jeg tømt hodet og klarer å legge fra meg de negative tankene.

Uansett kommer jeg nok ikke til å begynne med noen praktiske forberedelser før nærmere oul, og vi kommer nok bare til å fortelle om graviditeten til de nærmeste frem til oul.

Håper du finner noen triks som kan hjelpe deg å takle usikkerheten. Det er ikke lett! Og det er ikke mye vi kan gjøre, desverre...

[emoji173]

Har sterkt vurdert tidlig ultralyd, men det koster jo litt også.. Tror jeg må ringe jordmor på mandag og kanskje avtale en prat, og ta det derfra. Er så fryktelig nervøs :-(
 
Har sterkt vurdert tidlig ultralyd, men det koster jo litt også.. Tror jeg må ringe jordmor på mandag og kanskje avtale en prat, og ta det derfra. Er så fryktelig nervøs :-(
Det koster med tidlig ul. Heldigvis får jeg det gratis pga historie med sa. Ta en prat med jordmor hvis fastlegen ikke er noe ok.

Det går som regel bra! [emoji173][emoji11]
 
Skjønner veldig godt hvordan su har det! Selv mistet jeg veldig tidlig de 2 første graviditetene, og følte ikke at jeg ble tatt seriøst i det hele tatt på mitt daværende legekontor. Byttet fastlege rett etterpå. I mitt neste svangerskap ble jeg tatt seriøst fra dag 1 da jeg fortalte om forhistorien min, og frykten for å miste igjen. Fikk fort time for å måle HCG nivå - anbefaler absolutt å gjøre det! Etter at dette så bra ut, klarte jeg å roe meg litt. Men vi bestilte privat TUL, og fikk TUL også offentlig uke 12+5.
Vil absolutt anbefale deg å høre med legen din om å få henvisning til TUL. Synes du det blir for lenge å vente, synes vi det var verdt å bruke 1200,- på privat TUL.
Er gravid for 4 gang, og kjenner at jeg er urolig også denne gang, men prøver "å ta meg sammen".

Håper du får hjelp av legen din - hvis ikke - bytt [emoji6]
 
At 75% har en SA før uke 5 tror jeg rett og slett ikke stemmer. Her er en link til sannsynlighet for SA dag for dag som jeg har litt mer tro på: http://spacefem.com/pregnant/mc.php?m=11&d=22&y=16

Har selv mistet (i uke 16 i november) og vet hvor vondt det er. Prøv å tenk på at det ikke er noe du kan gjøre fra eller til utenom å holde seg sunn og frisk, sjansene for at det går bra er større enn at det går dårlig :)
 
At 75% har en SA før uke 5 tror jeg rett og slett ikke stemmer. Her er en link til sannsynlighet for SA dag for dag som jeg har litt mer tro på: http://spacefem.com/pregnant/mc.php?m=11&d=22&y=16

Har selv mistet (i uke 16 i november) og vet hvor vondt det er. Prøv å tenk på at det ikke er noe du kan gjøre fra eller til utenom å holde seg sunn og frisk, sjansene for at det går bra er større enn at det går dårlig :)

Åh, den hjalp på de vonde tankene hvertfall! Takk for link :-)
 
Hei dere!

Sniker meg inn her jeg, etter hele 8(!!) positive tester. Hehe, skal være helt sikker hvertfall! 4+2 i dag, og storfornøyd. MEN, så sitter jeg her og leser, og får plutselig en fryktelig angst for spontanabort..
Jeg var gravid for ca. et år siden. Fikk sterke magesmerter og blødde i uke 11. Ringte legen som sa at det var helt normalt, og ingenting å sjekke. Så gikk det litt over et døgn, og så innså jeg jo at jeg hadde en spontanabort da.. Fikk ingen hjelp av legen i ettertid, fikk bare beskjed om at det var normalt (og ja, det er normalt med spontanabort, men burde vell kanskje vært litt mer engasjert som lege?).

Uansett, nå sitter jeg her igjen, og er jo ikke så langt på vei enda. Leste nettopp at det var rundt 75% som hadde spontanabort før uker 5. Og da kom jo angsten da.. Nå vet jeg ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg lengre eller hva jeg vil med dette innlegget egentlig, jeg bare ble så fryktelig nervøs.. 8 uker er lenge å vente til det er "trygt". Noen som har noen tips til at tiden skal gå fort? Eventuelt hva man kan/ikke kan gjøre for å få glemt litt av denne angsten? Eller bare en solskinnshistorie?:-)

Kjenner meg så utrolig godt igjen i det du sier. Har selv hatt to MA, og sliter veldig med nervøsitet denne gangen... er 6+1 nå, og det kjennes ut som om det er en eeevighet til uke 12. Men vi får bare prøve å holde hodene våre opptatt med så mye andre ting som mulig, og tenke at "nå er uflaksen vår brukt opp" ;) masse lykke til, denne gangen går det veien for deg ;)
 
Kjenner meg så utrolig godt igjen i det du sier. Har selv hatt to MA, og sliter veldig med nervøsitet denne gangen... er 6+1 nå, og det kjennes ut som om det er en eeevighet til uke 12. Men vi får bare prøve å holde hodene våre opptatt med så mye andre ting som mulig, og tenke at "nå er uflaksen vår brukt opp" ;) masse lykke til, denne gangen går det veien for deg ;)

Ja, kjennes ut som om det er kjempelenge! Prøver å tenke at det ikke er så lenge siden jul, så tiden går fort:-D
Masse lykke til til deg også!! :-)
 
Ta det med ro og slapp av , så vil dette gå bra [emoji16] ta deg mange powernap og drikk vann med sitron eller juice , spis sunt [emoji16] jeg var livredd selv , men nå er jeg 7+4 og føler meg bra [emoji16] kvalm så si nesten vær dag[emoji28] lykke til , krysser hele kroppen min for deg [emoji173]
 
Gratulerer med spiren :Heartred som de andre sier over her, man må bare prøve og tenke positivt og prøve så godt man kan og nyte graviditeten. Det er ingenting man får gjort fra eller til. Hadde selv ma nå i januar, og kjenner også på frykten for å miste på nytt. Prøv å ta en dag av gangen, og prøv å ikke bekymre deg for mye. Det går nok bra denne gangen:)
 
Gratulerer med spiren :Heartred som de andre sier over her, man må bare prøve og tenke positivt og prøve så godt man kan og nyte graviditeten. Det er ingenting man får gjort fra eller til. Hadde selv ma nå i januar, og kjenner også på frykten for å miste på nytt. Prøv å ta en dag av gangen, og prøv å ikke bekymre deg for mye. Det går nok bra denne gangen:)

Tusen takk for gode ord! <3
 
Back
Topp