Ditt syn på hjemmelekser i barneskolen?

Jeg har vært i mot lekser fra lenge før jeg fikk barn selv, etter min mening bør hele læringsarenaen endres. De kunne hatt delt dagen i f. eks 2 fag, evt kun ett fag pr dag. Da kunne de fått ordentlig ro rundt faget og hatt tid til å la lærdommen synke inn. nå går det masse tid til å komme inn og roe seg før man etter ca 25-30 min skal bytte fag. Det burde vært færre i klassen, min datter har 25 stk i klassen og det var kun 1. året de hadde assistent ca 4 timer pr uke. Optimalt burde de hatt minst 2 lærere på det antallet, slik at de fikk "ordentlig" undervisning og lærehjelp. Istedet for å se på nrk supernytt kunne de hørt på lydbok når de spiste, evt. kun snakke sammen og kose seg. Jeg har hørt foreldre bruke lekser som en "unnskyldning" til å bruke tid med barna, mens jeg tenker at noe er fullstendig feil om man ikke følger opp barna uten at de har lekser. Det kunne evt innføres litt flere prøver som krever underskrift av foresatte, slik at man får fulgt dem opp der. Uff skrev meg varm her nå, kjenner jeg ønsker en opprydning i gamle system .
 
Jeg synes lekser er helt greit.

Har en 2.klassing, og han bruker ikke lange tiden på leksene. Han bruker mer tid på å krangle på å slippe dem :p
Men nå begynner han å skjønne det da :p

Her er en typisk uke for oss: 1479297403711.jpg

Bruker max 10 min om dagen.

Og regel på at leksene skal gjøres når vi lager middag.
 
Tror ikke du helt skjønte hva jeg mente, selvsagt har man planer og mål man skal følge! Hvor har jeg sagt at man ikke har det? Men alle stedene jeg har vært er det lærerne som lager årsplanen, lærerne som vurderer hvilke læreverk som skal kjøpes inn om det er satt av penger til noe nytt, og lærere som velger hva man vil bruke av læreverket, supplere av annet materiell man har tilgjengelig osv. Lærere lager periodeplanen, og lærere lager ukeplanene.

Læreplanmålene settes nasjonalt, og så har man mulighet til å lage en lokal læreplan, men den skal ikke vike fra den nasjonale, heller være tilføyende (alså en konkretisering av de punktene hvor det i den nasjonale planen står at man skal lære om for elsempel lokal historie, dyreliv og natur der man bor osv). Det er kunnskapsløftet, lover og forskrifter som er styrende. Årsplanene lages ut fra den aktuelle læreplanen. Ja, ledelsen bør ha en oversikt og se over planene, og ledelsen kan legge en del føringer for hvordan ting gjøres på den aktuelle skolen.

Poenget mitt er at det er lærere som styrer det daglige løpet, og det er innenfor dette man har mulighet til å justere mengden lekser og typen oppgaver for å gjøre arbeidet overkommelig og motiverende for elevene.

At skoleledelsen skal hindre lærerne i å følge loven gjennom å legge føringer for hvor mye lekser ungene skal ha og frata muligheten til å tilpasse, syns jeg høres helt utrolig ut.

Du skrev det i ditt innlegg over ja at det var lærere som styrte alt og skoleledelsen ikke noe. Slik forstod jeg ditt innlegg.
Å finne de nasjonale læreplanene er ikke vanskelig og de må man faktisk forholde seg til. Hver enkelt lærer kan ikke selv bestemme læreverk, hver enkelt skole( her i det minste) har sitt læreverk som det trinnet bruker. De kjøper ikke inn nye for hver gang en lærer ikke vil bruke dette og er uenige i innholdet. Så mye penger har ikke skolene her. Lærer styrer det daglige løpet, ikke sagt noe annet, men de kan ikke kun forholde seg til elevene. Men lærene må også forholde seg til målene som er satt av både skoleledelse og politikerene, de må nå målene på ett vis. Skoleledelsen består jo også lærere, de er heldigvis utdannet de også så de vet vel hva man må for å nå målene.
Tror du misforstår mitt innlegg, har ikke skrevet at en lærer ikke bestemmer lekser selv, men de bestemmer ikke målene selv og de vet hva elevene må igjennom for å nå målene. Da blir det mye lekser på noe skoler/klasser og andre ikke spesielt mye.
 
Her er det mye lekser, men opplever at vi har mindre lekser i tredje enn i første. Barn har ikke tid til å være barn lenger, det er forpliktelser hele dagen. Jeg ønsker skolen skulle organisert seg annerledes enn i dag.
Skole fra 830-14, to lange gode friminutt , fersk mat på skolen og tid til litt frilek. Barn går uansett på SFO hvorfor ikke utnytte den tiden bedre og kanskje færre vil bruke SFO da :)

Hvorfor i alle dager skal færre bruke sfo?
 
Synes ikke løsningen er å fjerne lekser. Lekser er ment å være en repetisjon av lært kunnskap. Det skal ikke ta halve dagen å gjøre dem. Vil tro løsningen er dialog med skolen, slik at mengden blir redusert. Dersom barnet synes det er veldig vanskelig peker det i retning av at barnet ikke kan det. Igjen; dialog med skolen slik at man kan justere nivået og/eller ha mer fokus på det barnet ikke kan før man går videre med neste tema :)
Enig! Syns det er viktig å ha litt lekser så foreldrene vet mer om hva de lærer og hva barna kan og ikke kan. Har førsteklassing selv, lite lekser enda, og det er frivillige ekstralekser for de som vil. Vi har også fått beskjed om at om vi bruker mer enn 15-20 min så er det nok, da må vi prate med lærer og justere mengden. Det skal ikke ta timer med lekser.
 
I tillegg vil jeg si at her er leksene iallefall repetisjon av hva de har jobbet med. Han kommer ikke hjem og ikke vet hva han skal gjøre eller hvordan.
 
Jeg har vært i mot lekser fra lenge før jeg fikk barn selv, etter min mening bør hele læringsarenaen endres. De kunne hatt delt dagen i f. eks 2 fag, evt kun ett fag pr dag. Da kunne de fått ordentlig ro rundt faget og hatt tid til å la lærdommen synke inn. nå går det masse tid til å komme inn og roe seg før man etter ca 25-30 min skal bytte fag. Det burde vært færre i klassen, min datter har 25 stk i klassen og det var kun 1. året de hadde assistent ca 4 timer pr uke. Optimalt burde de hatt minst 2 lærere på det antallet, slik at de fikk "ordentlig" undervisning og lærehjelp. Istedet for å se på nrk supernytt kunne de hørt på lydbok når de spiste, evt. kun snakke sammen og kose seg. Jeg har hørt foreldre bruke lekser som en "unnskyldning" til å bruke tid med barna, mens jeg tenker at noe er fullstendig feil om man ikke følger opp barna uten at de har lekser. Det kunne evt innføres litt flere prøver som krever underskrift av foresatte, slik at man får fulgt dem opp der. Uff skrev meg varm her nå, kjenner jeg ønsker en opprydning i gamle system .
Hvordan tror du små barn takler å jobbe med det samme temaet en hel dag? ;-)
De trenger variasjon.
Hvor mange fag har de hver dag hos dere? Her er det 3 mener jeg å huske.

Vi har heldigvis ikke så store grupper, de er 19 i hver klasse (3 klasser på trinnet). Og assistent hver dag hele tiden.
Dog har han fortalt at i 1.klasse var hele trinnet samlet på ett klasserom og hadde krle :p
Nesten 60 elever :p

De satt overalt. Men han hadde ikke plagdes med det.
 
Frilek er viktig, men må de gjøre det på en slik arena? Kan de ikke leke ute i "gaten" som de gjorde før?
Jeg er ikke for at alt skal være så organisert. Først skole, så SFO etterpå.


Lek i gaten hadde jo absolutt vært det beste, men på noen tiår nå så er det blitt mer og mer uvanelig at en av foreldrene er hjemme, og foreldrene i dag har ofte jobber som varer til 15-17 på ettermiddagen, så frilek i gata er ikke alltid mulig. da syns jeg sfo er et flott alternativ, og en fin måte å få frilek inn i hverdagen til barna. Å fylle den tiden med mer pedagogikk og læring mener jeg blir for mye for barna, de trenger lek, og det er MYE god læring i lek også :)
 
Jeg har vært i mot lekser fra lenge før jeg fikk barn selv, etter min mening bør hele læringsarenaen endres. De kunne hatt delt dagen i f. eks 2 fag, evt kun ett fag pr dag. Da kunne de fått ordentlig ro rundt faget og hatt tid til å la lærdommen synke inn. nå går det masse tid til å komme inn og roe seg før man etter ca 25-30 min skal bytte fag. Det burde vært færre i klassen, min datter har 25 stk i klassen og det var kun 1. året de hadde assistent ca 4 timer pr uke. Optimalt burde de hatt minst 2 lærere på det antallet, slik at de fikk "ordentlig" undervisning og lærehjelp. Istedet for å se på nrk supernytt kunne de hørt på lydbok når de spiste, evt. kun snakke sammen og kose seg. Jeg har hørt foreldre bruke lekser som en "unnskyldning" til å bruke tid med barna, mens jeg tenker at noe er fullstendig feil om man ikke følger opp barna uten at de har lekser. Det kunne evt innføres litt flere prøver som krever underskrift av foresatte, slik at man får fulgt dem opp der. Uff skrev meg varm her nå, kjenner jeg ønsker en opprydning i gamle system .

Barna hadde blitt fryktelig slitne om de hadde hatt kun ett tema om dagen, de trenger variasjon!
 
Du skrev det i ditt innlegg over ja at det var lærere som styrte alt og skoleledelsen ikke noe. Slik forstod jeg ditt innlegg.
Å finne de nasjonale læreplanene er ikke vanskelig og de må man faktisk forholde seg til. Hver enkelt lærer kan ikke selv bestemme læreverk, hver enkelt skole( her i det minste) har sitt læreverk som det trinnet bruker. De kjøper ikke inn nye for hver gang en lærer ikke vil bruke dette og er uenige i innholdet. Så mye penger har ikke skolene her. Lærer styrer det daglige løpet, ikke sagt noe annet, men de kan ikke kun forholde seg til elevene. Men lærene må også forholde seg til målene som er satt av både skoleledelse og politikerene, de må nå målene på ett vis. Skoleledelsen består jo også lærere, de er heldigvis utdannet de også så de vet vel hva man må for å nå målene.
Tror du misforstår mitt innlegg, har ikke skrevet at en lærer ikke bestemmer lekser selv, men de bestemmer ikke målene selv og de vet hva elevene må igjennom for å nå målene. Da blir det mye lekser på noe skoler/klasser og andre ikke spesielt mye.

Nei, det var ikke det jeg skrev, så da har du mistolket det helt.

Selvfølgelig kjøpes det ikke læreverk i hytt og pine, det jeg sa var at de gangene det ble gjort, var det lærere som vurderte alternativene og valgte hva de ville kjøpe inn. Men det betyr ikke at man er forpliktet til å gjennomgå hele boka, eller at den er pensum. Man kan bruke hele, deler, eller bare litt. Så kan man supplere fra andre læreverk, materiell på internett, eller andre kilder.

Når det gjelder målene i læreplanen, så er det jo slik at ikke alle elever har mulighet til å nå et gitt mål i like stor grad. Tror knapt man kan si at noen elever når alle målene i løpet av et år. Tilpassinger går jo da på å fokusere seg inn på hvilke deler av målet man skal nå (siden de fleste læremål kan brytes ned i flere delmål og det egentlig er store variasjoner på hva man egentlig legger i at et mål er nådd). Kanskje luker man bort deler av arbeidet for å kunne fokusere bedre på enkelte elementer. Kanskje velger man kun de letteste oppgavene, eller man velger å ha færre oppgaver som man bruker mer tid på. Det er det som er den daglige/ukentlige tilpassingen man gjør. Mens det i noen tilfeller er behov for enda mer tilpassing, om en kartlegging av eleven viser at elevene bør ha en egen opplæringsplan hvor man mer konkret og systematisk velger ut hvilke mål som skal jobbes med (og gjerne da at noen andre mål helt eller delvis velges bort). Men i flere av de individuelle læreplanene mine er tiltaket at elevene skal følge klassens progresjon, med tilpassing i nivå og mengde (dette i tråd med sakkyndig vurdering fra ppt).

Det skal altså ikke være nødvendig å ha en individuell opplæringsplan for å få tilpasset opplæring, det står det i opplæringsloven at alle har rett til. Men om skoler gjør seg så vrange at man må ha en sakkyndig vurdering for å få et minimum av tilpassing, så syns jeg det er skikkelig skummelt, for det er så fjernt fra alle idealer og målsettinger jeg har vært borti både i utdanning, praksis og de årene jeg har undervist.

Har man mer enn 20 elever i en klasse er det så klart umulig å individtilpasse hver eneste lekse, men man gjør da lett noen tilpassinger!
 
Lek i gaten hadde jo absolutt vært det beste, men på noen tiår nå så er det blitt mer og mer uvanelig at en av foreldrene er hjemme, og foreldrene i dag har ofte jobber som varer til 15-17 på ettermiddagen, så frilek i gata er ikke alltid mulig. da syns jeg sfo er et flott alternativ, og en fin måte å få frilek inn i hverdagen til barna. Å fylle den tiden med mer pedagogikk og læring mener jeg blir for mye for barna, de trenger lek, og det er MYE god læring i lek også :)

Det var derfor jeg skrev at jeg ønsket heldagsskole. Jeg er liker ikke det systemet som er i dag. Heldagsskole og da kanskje færre i sfo.
 
Det var derfor jeg skrev at jeg ønsket heldagsskole. Jeg er liker ikke det systemet som er i dag. Heldagsskole og da kanskje færre i sfo.

Men heldagskole vil ikke dekke barnas behov for å være barn. Det er fortsatt skole. Og det blir lange dager, med sfo får de et tydelig skille på når de skal lære/prestere og når de har frilek og organiserte aktiviteter uten krav til prestasjon ;)
 
Nei, det var ikke det jeg skrev, så da har du mistolket det helt.

Selvfølgelig kjøpes det ikke læreverk i hytt og pine, det jeg sa var at de gangene det ble gjort, var det lærere som vurderte alternativene og valgte hva de ville kjøpe inn. Men det betyr ikke at man er forpliktet til å gjennomgå hele boka, eller at den er pensum. Man kan bruke hele, deler, eller bare litt. Så kan man supplere fra andre læreverk, materiell på internett, eller andre kilder.

Når det gjelder målene i læreplanen, så er det jo slik at ikke alle elever har mulighet til å nå et gitt mål i like stor grad. Tror knapt man kan si at noen elever når alle målene i løpet av et år. Tilpassinger går jo da på å fokusere seg inn på hvilke deler av målet man skal nå (siden de fleste læremål kan brytes ned i flere delmål og det egentlig er store variasjoner på hva man egentlig legger i at et mål er nådd). Kanskje luker man bort deler av arbeidet for å kunne fokusere bedre på enkelte elementer. Kanskje velger man kun de letteste oppgavene, eller man velger å ha færre oppgaver som man bruker mer tid på. Det er det som er den daglige/ukentlige tilpassingen man gjør. Mens det i noen tilfeller er behov for enda mer tilpassing, om en kartlegging av eleven viser at elevene bør ha en egen opplæringsplan hvor man mer konkret og systematisk velger ut hvilke mål som skal jobbes med (og gjerne da at noen andre mål helt eller delvis velges bort). Men i flere av de individuelle læreplanene mine er tiltaket at elevene skal følge klassens progresjon, med tilpassing i nivå og mengde (dette i tråd med sakkyndig vurdering fra ppt).

Det skal altså ikke være nødvendig å ha en individuell opplæringsplan for å få tilpasset opplæring, det står det i opplæringsloven at alle har rett til. Men om skoler gjør seg så vrange at man må ha en sakkyndig vurdering for å få et minimum av tilpassing, så syns jeg det er skikkelig skummelt, for det er så fjernt fra alle idealer og målsettinger jeg har vært borti både i utdanning, praksis og de årene jeg har undervist.

Har man mer enn 20 elever i en klasse er det så klart umulig å individtilpasse hver eneste lekse, men man gjør da lett noen tilpassinger!

Godt skrevet :) denne tror jeg vi skal spare på til diskusjonen om lærerenes "ferie" og "korte" atbeidsdager kommer opp :p for her beskriver du godt hva vi faltisk gjør og hvor mye planlegging og tid som ligger bak☺️
 
Nei, det var ikke det jeg skrev, så da har du mistolket det helt.

Selvfølgelig kjøpes det ikke læreverk i hytt og pine, det jeg sa var at de gangene det ble gjort, var det lærere som vurderte alternativene og valgte hva de ville kjøpe inn. Men det betyr ikke at man er forpliktet til å gjennomgå hele boka, eller at den er pensum. Man kan bruke hele, deler, eller bare litt. Så kan man supplere fra andre læreverk, materiell på internett, eller andre kilder.

Når det gjelder målene i læreplanen, så er det jo slik at ikke alle elever har mulighet til å nå et gitt mål i like stor grad. Tror knapt man kan si at noen elever når alle målene i løpet av et år. Tilpassinger går jo da på å fokusere seg inn på hvilke deler av målet man skal nå (siden de fleste læremål kan brytes ned i flere delmål og det egentlig er store variasjoner på hva man egentlig legger i at et mål er nådd). Kanskje luker man bort deler av arbeidet for å kunne fokusere bedre på enkelte elementer. Kanskje velger man kun de letteste oppgavene, eller man velger å ha færre oppgaver som man bruker mer tid på. Det er det som er den daglige/ukentlige tilpassingen man gjør. Mens det i noen tilfeller er behov for enda mer tilpassing, om en kartlegging av eleven viser at elevene bør ha en egen opplæringsplan hvor man mer konkret og systematisk velger ut hvilke mål som skal jobbes med (og gjerne da at noen andre mål helt eller delvis velges bort). Men i flere av de individuelle læreplanene mine er tiltaket at elevene skal følge klassens progresjon, med tilpassing i nivå og mengde (dette i tråd med sakkyndig vurdering fra ppt).

Det skal altså ikke være nødvendig å ha en individuell opplæringsplan for å få tilpasset opplæring, det står det i opplæringsloven at alle har rett til. Men om skoler gjør seg så vrange at man må ha en sakkyndig vurdering for å få et minimum av tilpassing, så syns jeg det er skikkelig skummelt, for det er så fjernt fra alle idealer og målsettinger jeg har vært borti både i utdanning, praksis og de årene jeg har undervist.

Har man mer enn 20 elever i en klasse er det så klart umulig å individtilpasse hver eneste lekse, men man gjør da lett noen tilpassinger!

Bare sånn at jeg har sagt det, jeg er veldig fornøyd med vår lærer. Gjør sitt beste utifra de forutsetningene som er. Og prøver å legge til rette på best mulig måte.
Som du sier man kan ikke individtilpasse hver eneste lekse, og de må videre i pensumet.
Jeg vet at de fleste skoler her er slik som vår, de fleste foreldre er også frustrert over mye lekser og umotiverte barn.
Og om det er så enkelt å la være å nå de målene som er satt så synes jeg det er litt rart at det er slik? Hvorfor er lekser da ett tema i utgangspunktet? Finnes det så mange "dårlige" lærere? Det tror ikke jeg, mye er styrt fra andre enn bare lærerne og lærene er litt mellom barken og veden og gjør sitt beste :)
 
En liten screenshot fra opplæringsloven.

ImageUploadedByBV Forum1479300722.165439.jpg

Alle har krav på tilpassing. Noen trenger det i større grad, noen i mindre grad (og det trenger ikke være pga elevenes evner, men kan avhenge av mange faktorer hos eleven, skolen/lærerne eller hjemmet). I noen tilfeller kan en tilpassing dreie seg om ekstra lesetrening. I andre tilfeller kan det være at oppgavene er på rett vanskelighetsnivå. Det kan også gå på at elevene har to oppgaver å gjøre i stedet for fem. For andre kan det gå på å ha utfordringer nok. Det kan være at man får mer voksenhjelp på skolen, en assistent som hjelper til å holde fokus, eller at man får jobbe mer praktisk, visuelt eller muntlig. Man kan jobbe mer i par, eller man har et behov for å jobbe alene. Tilpassing kan være så mye. Og det er ikke vanskelig å tilpasse leksene uten at det betyr at man går glipp av så mye. Jeg tror ikke man nødvendigvis har så godt utbytte av lekser som drar ut på timesvis og er en kamp å komme gjennom uansett... Det trekker mer energi enn det er verdt.
 
Men heldagskole vil ikke dekke barnas behov for å være barn. Det er fortsatt skole. Og det blir lange dager, med sfo får de et tydelig skille på når de skal lære/prestere og når de har frilek og organiserte aktiviteter uten krav til prestasjon ;)

Skrev jeg det? Nei jeg skrev ja til heldagsskole og lek hjemme etter skolen ;)
 
Bare sånn at jeg har sagt det, jeg er veldig fornøyd med vår lærer. Gjør sitt beste utifra de forutsetningene som er. Og prøver å legge til rette på best mulig måte.
Som du sier man kan ikke individtilpasse hver eneste lekse, og de må videre i pensumet.
Jeg vet at de fleste skoler her er slik som vår, de fleste foreldre er også frustrert over mye lekser og umotiverte barn.
Og om det er så enkelt å la være å nå de målene som er satt så synes jeg det er litt rart at det er slik? Hvorfor er lekser da ett tema i utgangspunktet? Finnes det så mange "dårlige" lærere? Det tror ikke jeg, mye er styrt fra andre enn bare lærerne og lærene er litt mellom barken og veden og gjør sitt beste :)

Jeg kan ikke spekulere i hvorfor så mange opplever det slik, eller si at det er dårlige lærere eller at det nødvendigvis er "så lett" å tilpasse. Men når det beskrives slik som her får man jo inntrykk av at det sitter en masse lærere og ikke bryr seg om hva foreldrene og elevene opplever i det hele tatt, så det sliter jeg med å lese uten å prøve å forklare hvordan det optimalt burde være, fordi jeg blir så engasjert.

Tror nok litt henger igjen fra gammelt av, noen følger kanskje de gamle rutinene uten å føle noe behov for å endre praksis, mens andre ikke helt vet hva de konkret kan gjøre for å bedre situasjonen? Og i stor grad tror jeg mange bare har for mange elever til at man faktisk klarer å se alles behov.

Skal ikke si jeg bestandig klarer å treffe på planlagt arbeidsmengde, eller at jeg ikke har gitt lekser som tok mye mer tid enn jeg trodde det ville. Men de gangene det skjer så hører jeg på elevene, jeg har en dialog med foreldrene, jeg tar tilbakemeldingene på alvor, og prøver å finne løsninger som funker.
 
Back
Topp