For eller i mot ferber?

  • Trådstarter Moderator Heidi
  • Opprettet
Imot.
 
Last edited by a moderator:
Vi måtte gå inn og ut med intervaller (er vel det ferber er??) da guttungen ikkje fikk søvnen han trengte, og vi måtte gå leeeenge for å bysse han i søvn. Etter 2-3 dager fikk vi en helt ny gutt, og han var mye mer uthvilt! Og nei, det er ikkje barnemishandling.
 
Jeg tror jeg er imot, men har ikke lest mye metoden. Vet at jeg selv ikke ville klart å la lille skrike alene.
 
Som tilhenger av tilknytningsomsorg, så blir Ferber totalt feil. Skjønner meg ikke på folk som synes det er OK.
 
Jeg syns det blir helt feil å dømme den ene eller andre metoden. Personlig greier jeg ikke gå fra når babyen gråter. Men det er stor forskjell fra barn til barn og gråt! Tviler på at noen lar babyen hylgrine hysterisk uten å gå bort til den til slutt. Noen barn småklager før de sovner, noen vil ikke bli bært og byssa, andre må bli bært og byssa. Noen barn legger seg og sovner med en gang, andre må bli stryket på og sunget til.

Og si det er barnemishandling er å dra den for langt. Tenk på barna som faktisk blir utsatt for reell mishandling. Slått, sparket, ristes osv. Da er å gråte alene i 3min en dråpe i havet.

Man vet selv hva som må til for å roe barnet. Jeg ammer til søvn, og kommer til å gjøre det så lenge jeg må. Da slipper jeg hjerteskjærende gråt.
 
Jeg er imot fordi det strider imot morsinstinktet mitt. Det kan kanskje funke for noen, men jeg hadde aldri klart å gjøre det med jenta vår slik hun er mtp. søvn ;)
 
Vil bare legge til en ting vedr behov. Det finnes kortsiktige behov og langsiktige behov og man må gjøre en vurdering ut fra hva som vil være mest hensiktsmessig å legge vekt på.

Ja, barnet mitt føler antageligvis et behov for å sove oppå meg akkurat nå. Men så må vi vurdere behovet for mer og bedre søvn som vil være en stor fordel i hverdagen. Pluss behovet mamma og pappa har for søvn, overskudd og alenetid som sørger for at barnet mitt har foreldre som holder sammen (forhåpentligvis) resten av hennes liv.

Jeg tror hun vil takke meg for at jeg så DE behovene og lærte henne at rutiner og vaner kan endres på til det beste.
 
Sorry til trådstarter!
Det sporet litt av. Jeg bruker ikke metoden selv, men jeg dømmer heller ikke de som prøver etter utallige andre forsøk. Jeg har lenge stilt spørsmålstegn til følgende (ikke en påstand, kun en egen observasjon). Hvorfor øker bruken av sovemedisin til barn under 5 år? Er det fordi foreldre har blitt redd for å lære barna gode soverutiner? Dere andre som er født på 70, 80-tallet og som antageligvis måtte til tider gråte dere i søvn; Føler dere at dere ble mishandlet som barn? Har dere mistet alle tillit til mor og far?
 
Jeg fikk faktisk sovemedisiner fra jeg var 1 år og helt til jeg var 5 eller 6år. Jeg ville visst ikke sove mer enn noen timer om natten og sto opp tidlig om morgenen. I tillegg måtte jeg gråte meg i søvn frem til da fordi "man kan ikke la seg manipulere av en baby". Jeg sliter den dag i dag med søvn. Innsovningsproblemer, problemer med å sove flere timer i strekk og problemer med å sove over lengre tid. Om dette har en sammenheng vet ikke jeg, men jeg kan ikke tenke meg at å gråte seg i søvn + sovemedisiner har hjulpet saken.
Om jeg føler meg mishandlet? Nei, men noe har jo åpenbart gått galt.
 
Jeg skjønner tegninga, men syns du har ekstreme.

Før jeg fikk baby var jeg bestemt på at den skule sove i egen seng. Da hun kom var det ikke aktuelt, jeg greide ikke sove selv, om hun sov alene.

Jeg bærte konstant i 3mnd, og er veldig for tilknytningsomsorg.

Men syns ikke andre mishandler barnet sitt om de velger en annen måte og oppdra det på som går imot mitt mammahjerte.

Forstår hva du skriver og er til dels enig. Men å likestille pedofile drapsmenn med en mor eller far som lar barnet gråte blir feil.

Heldigvis for alle de barna som opplever omsorgssvikt, er det flere med meg som ikke skiller på graden av omsorgssvikten.
Om naboen vår slår sine barn, vil jeg varsle om det, uansett om det "bare skjer på lørdager," eller er "fordi de trenger disiplin," eller "fordi det gikk bra med oss, og vi ble slått som barn.."
 
Sorry til trådstarter!
Det sporet litt av. Jeg bruker ikke metoden selv, men jeg dømmer heller ikke de som prøver etter utallige andre forsøk. Jeg har lenge stilt spørsmålstegn til følgende (ikke en påstand, kun en egen observasjon). Hvorfor øker bruken av sovemedisin til barn under 5 år? Er det fordi foreldre har blitt redd for å lære barna gode soverutiner? Dere andre som er født på 70, 80-tallet og som antageligvis måtte til tider gråte dere i søvn; Føler dere at dere ble mishandlet som barn? Har dere mistet alle tillit til mor og far?

...Ble du utsatt for omsorgssvikt som barn? *redigert av moderator* :/

Det synes jeg i så fall er veldig trist, men det kan man også få hjelp til å unngå.
Jeg har brukt masse tid i terapi selv, hvor vi blant annet snakket om hvordan man skal løse slike utfordringer.
Det har gjort meg enda bedre rustet til å stå imot når mine tillærte "responser" sier at jeg bør slå som jeg ble slått, bør skrike til sønnen min som jeg ble skreket til, eller at jeg bør ignorere gråten hans/presse ham inn i et mønster som passer best for meg, akkurat som mine foreldre gjorde mot meg.
 
Last edited by a moderator:
[QUOTE="87'modell, post: 21939987, member: 103697"[/QUOTE]

Haha.. BUP ler litt av sånne påstander som du har. Jeg vet det! Jeg har hørt de i lunsjen. ;)

Jeg gir meg! Det nytter ikke å diskutere med noen som ikke klarer å se nyansene og som til de grader har bestemt seg for å ha rett. Du har rett i noe, det skal jeg gi deg... du drar det bare alt for langt og glemmer å være ydmyk mot andre. Ønsker deg og dine en god helg med masse kos og gode netter med masse søvn.
 
Last edited by a moderator:
Hei!

Denne tråden er nå ryddet for innlegg som inneholder personangrep / er totalt usmakelige!

Anbefaller dere å bruke litt nettvett og folkeskikk når dere skriver her!
Greit at du sensurerte, enkelte ting bør nok tas i private meldinger eller holdes for seg selv. Lett å bli revet med når man blir kalt barnemishandler uten holdbar grunn... I rest my case!
 
[QUOTE="87'modell, post: 21939987, member: 103697"

Haha.. BUP ler litt av sånne påstander som du har. Jeg vet det! Jeg har hørt de i lunsjen. ;)

Jeg gir meg! Det nytter ikke å diskutere med noen som ikke klarer å se nyansene og som til de grader har bestemt seg for å ha rett. Du har rett i noe, det skal jeg gi deg... du drar det bare alt for langt og glemmer å være ydmyk mot andre. Ønsker deg og dine en god helg med masse kos og gode netter med masse søvn.[/QUOTE]

Akkurat det jeg tenkte Hehe
 
IMOT!!

Hver eneste celle i kroppen min verker ved tanken på å ikke møte babyen mins behov..
Gråt er det tydeligste tegn på at de små trenger oss, hvorfor skal man ignorere det?
 
Hei!

Denne tråden er nå ryddet for innlegg som inneholder personangrep / er totalt usmakelige!

Anbefaller dere å bruke litt nettvett og folkeskikk når dere skriver her!

Spør du meg burde erfaringen deres med forumet ha lært dere at en sånn tråd ville ta av og utvikle seg i negativ retning. Men det er klart, dere oppnår noen mål om antall kommentar per døgn og sånt da. For det er åpenbart at noen måles på hvor mye aktivitet man lager.
 
Back
Topp