Etter ca to døgn med mensmurringer i rygg, og masse kynnere ble det endelig litt fart på sakene. Var inne søndag morgen til stripping for sikkert 9. Gangen. Var noe desperat. Ca 02.00 på natten, skiftet kynnerne karakter, og isteden for å stramme jevnt, bygget de seg opp med en topp på midten, for så å bli svakere og svakere. Da kjente jeg igjen forskjellen på rier og kynner for min egen del. 03.15 dro vi hjemmefra, og ca 06.00 fikk vi fødestue. Fødselen gikk strålende, men ble litt overveldet av trykkingen, for han roterte ikke i bekkenet, så trodde ikke jeg skulle få det til. 10.35 kom kraftkaren på 4155g og 52cm i vann, og vi kunne ikke vært gladere. Jeg er så glad for at jeg turte å føde uten epidural på 3. Og siste forsøk. Opplevelsen og friheten under fødselen ble så mye bedre. Skulle ønske jeg hadde turt med de to andre også. Ønsker dere som venter på fødsel, en like fantastisk opplevelse. Gud så heldige vi er som får oppleve dette. Jeg føler meg iallefall som en superhelt! Har slitt med ekstrem fødselsangst med de to første, og avsluttet kapittelet på aller beste vis 




