Hvilke utfordringer har dere?

BergenBaby2015

BergenBaby2015

Forelsket i forumet
Novemberlykke 2015
Oktoberlykke 2019
Hei! Jeg er ikke mye aktiv her inne for tiden, mye fordi det er travle dager, men jeg er innom og leser hva dere skiver med gjevne mellomrom.

Jeg lurer litt på hva dere synes kan være vanskelig med de små i hverdagen?

Jenta vår er vanskelig å sette i vogna og bilstolen (vurderer manuellterapeut fordi det har pågått siden fødsel), men roer seg etter noen sekund som regel.

En annen utfordring er at hun våkner midt på natta (rundt kl 23-00), og er våken 1-2 timer... Gir henne melk på flaske og prøver alt fra å ikke gjøre noe, til byssing, synging, kosing osv men hun er helt våken.

I tillegg har hun blitt skikkelig mammadalt etter sykdom i 14-dager i sommer. Det er litt stas og (var pappadalt lenge), men litt vanskelig hvis jeg skal en tur på butikken/dusje eller noe..

Ellers er hun bare god og blid <3
 
Er jo verdt en time hos manuellterapaut bare for å sjekke at alt er i orden :happy:
Hos oss ble hun kjempesinna når pappaen satte henne i bilstolen, mens jeg hadde ingen problemer. Jeg tror det er fordi jeg gjør alt annet først, mens faren hadde en tendens til å sette henne i bilstolen for så å kle på seg, hente nøkler etc. Da tar det litt fra hun blir fastspent til det faktisk skjer noe.

Det største utfordringen hos oss er vel egentlig at hun krever oppmerksomhet stort sett hele tiden. Hun kan godt leke litt alene, men kommer etter så fort jeg prøver å gjøre noe som helst annet enn å sitte i sofaen sånn at hun kan veksle noen blikk innimellom o_ONoen kvelder trenger hun veldig mye kos og det tar 1,5 time å legge henne, men antar at det er fordi jeg har begynt å jobbe igjen så jeg tenker bare at det får ta den tiden det tar og det er sikkert en periode :happy: Også er det jo litt godt at hun er mammadalt selv om pappaen er hjemme i permisjon. (Hun hater støvsugeren og stavmikseren, men kommer fortsatt krabbende mot meg uavhengig om det er jeg eller mannen som lager bråket:p)
 
Vi hadde masse utfordringer i starten med ekstremt mye hyling og lite søvn. Etter hun ble kvitt låsningene helt har det vært lite utfordringer og vi er kjempeheldige som har en så grei og flott jente!

Det meste er stort sett helt greit. Vi sliter litt med å få i hun noe annen drikke enn pupp, og tålmodigheten er ofte kort om hun har sovet litt lite, men det er vel helt normalt, så kan vel knapt kalle det en utfordring:)
 
Seperasjonsangst? Det er den største utfordringen her. Det og at han ikke får viljen sin til tider :p som å knipe ned i kattene......

Før opptil han ble 3-4 mnd gammel, så var det skrik dagen lang som førte til låsninger som ikke gjorde saken noe bedre. Kolikk sa de, helt til fastlegen henviste til barnelege på sykehuset og det ble konstantert melkeproteinallergi. Nå har vi en som regel sjarmør og solstråle i hus :)
 
Vel, hun har litt søvnvansker.. våkner endel om natta, og idag har hun kun tatt 1 dupp (for 5-6 timer siden!!!! Litt krise, overtrøtt baby.. har hylet i 1 time, men er fornøyd nå).
 
Igrunn ingen utfordringer. Han har alltid vært en harmonisk og grei baby.:)
Han er ikke så mobil enda, så eneste må være at jeg fortsatt må bære mye på 10 kg baby.:)
 
Søvn er den eneste utfordring vi har, han har aldri sovet spesielt bra.
 
Største utfordringen her er å ha blitt alene med begge barna. Men det går seg til som alt annet.

Med lille er største utfordringen biter i maten og at hu NEKTER mme i alle former for inntak.
 
Synes han sort sett er grei å ha med å gjøre. Blitt litt mammadalt etter sommeren, men er jo litt koselig det og :)

Nå som han er så mobil jobbes det vel mest med å passe på at han ikke konstant er borte og spiser kattemat, klatrer på tvbenken eller i de skuffene vi ikke har rukket å barnesikre ennå

Blir også satt litt fokus på å trene på å sove i egen seng når jeg starter på jobb igjen. Synes det er veldig koselig å samsove, men er vel bare spørsmål om tid før han flyr ned fra sengen :O
 
Kun jeg, pappaen og brødrene som kan holde henne. Med andre begynner hun å grine og strekker seg mot oss med engang. Ellers kun småting som man bør regne med syns jeg.
 
Andre syns nok jeg har endel utfordringer med lillemor, men selv syns jeg ikke jeg har ingen i forhold til henne. Jeg storkoser meg så, og vet at ting går over. Så jeg bare nyter, og vet at denne babyperioden er plutselig forbi, og man bare savner nærheten man får nå.
 
Hadde kolikkbarn de første 4 mnd. Nå har jeg ei herlig jente som stort sett er blid og fornøyd. ❤️ men hvis hun skriker, så skriker hun enormt høyt, noe hun har gjort siden fødsel. Er vi ute på noe, tror ofte folk rundt oss at noe er alvorlig galt når hun begynner å skrike. Har til dags dato til gode å høre barn skrike høyere en henne. Hun er heller ikke alltid like enkel å få til å sove, men nå er vi heldigvis inne i en god periode, noe jeg synes er fantastisk
 
Utrolig vanskelig å få skifta bleie og kledd på han uten at han blir utålmodig snur seg på magen :P han blir skikkelig sint :P kan bruke en halv evighet på dette, men vi blir venner igjen etterpå :D :D
 
Utfordringene nå om dagen er skifte bleie raskt nok. Vil ikke lenge nok :0 passe på at hun ikke drar ned det ene eller det andre. Hun er litt uforsiktig så må følge godt med.. Veldig mye som skjer i utviklingen:)
 
Utfordringen her har vært stort sett det samme hele tida. Og det er sovinga. Sliter ofte med å finne søvnen og våkner på det verste hver halvtime hele natten. På de beste nettene sover hun 2-3 timer i slengen. Tror det ligger i at hun vil ha puppen hele tida, og vil ikke ha smokken.
 
Undomiel skrev:
Utfordringen her har vært stort sett det samme hele tida. Og det er sovinga. Sliter ofte med å finne søvnen og våkner på det verste hver halvtime hele natten. På de beste nettene sover hun 2-3 timer i slengen. Tror det ligger i at hun vil ha puppen hele tida, og vil ikke ha smokken.
Klikk for å utvide …
Her er det nøyaktig det samme! Det er lenge mellom de gangene han sover 2-3 timer i slengen. Og guuuud, så deilig det er å kjenne på følelsen av å være noe i nærheten av uthvilt.
 
Her er den største utfordringen dagsoving. Hun sover bare en halvtime i slengen, er vanskelig å få til å sove og sover maks to timer iløpet av dagen. Men hun er blid og fornøyd stort sett hele tiden, så vi orker ikke stresse så mye mer med det. Problemet med det er at jeg er gravid og ikke får noen pauser iløpet av dagen. Den halvtimen hun sover går rasende fort, så jeg rekker så vidt å sette meg på sofaen før hun våkner igjen. Så jeg blir utrolig sliten av det. Nå skal heldigvis mannen ut i permisjon snart slik at jeg har han hjemme sammen med meg, og da får jeg jo avbrekk, så da er ikke den sovingen så "ille". Hun sover hele natta i egen seng, så om jeg legger meg innen rimelig tid så er jeg uthvilt og opplagt til neste dag!
 
*Babyglede* skrev:
Her er det nøyaktig det samme! Det er lenge mellom de gangene han sover 2-3 timer i slengen. Og guuuud, så deilig det er å kjenne på følelsen av å være noe i nærheten av uthvilt.
Klikk for å utvide …
Haha, ja sant! Når man våkner opp og tenker "har hun bare vært våken 4 ganger i natt?" :D Så tror man hver gang at NÅ har man kanskje endelig kommet inn i en ny god flyt. Men såå... nei..:P :D
 
Spennende å lese hvilke ulike utfordringer dere har! Jeg ser jo at alt er i korte perioder, for nå er ikke vogna noe utfordring lenger. I alle fall ikke for øyeblikket... Men hun har gått fra to til tre dupper (feil vei? :p) igjen på dagtid og vil ikke legge seg på kvelden plutselig.. Noe må det jo være si ;)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp