Slimproppen

Men du fødte vel ikke fordi slimproppen gikk, slimproppen gikk fordi kroppen din allerede hadde fått signaler om å sette i gang. At man går i fødsel for tidlig indikerer jo at noe er galt (desverre).
Og jo for de aller fleste som mister slimproppen så tidlig så kommer den tilbake og tommelfinger regelen er at så lenge det ikke det er blod er du helt safe. Det var svaret jeg fikk av Helena (svensk) på jordmorsenteret som jeg gikk hos sist svangerskap og mistet slimproppen 3 ganger.
Slimproppen gikk mandag, riene startet tirsdag og vannet gikk ikke før guttungen var ute. Ingen blod hele veien. Så jo, her var det at slimproppen gikk et tegn på at fødselen var i gang. Fikk akkurat samme svaret som deg da jeg ringte føden, så lenge det ikke er blod så er du safe, selv da jeg ringte og sa jeg hadde smerter i magen(som viste seg å være rier, men ikke vonde nok til at jeg forsto det).

Ingenting var galt med verken meg eller barna, som regel er det ikke det ved livmorhalssvikt. Hadde de tatt meg inn på mandagen da jeg ringte, hadde de sett at livmorhalsen var krympet og muligens klart å stanse fødselen.
 
Slimproppen gikk mandag, riene startet tirsdag og vannet gikk ikke før guttungen var ute. Ingen blod hele veien. Så jo, her var det at slimproppen gikk et tegn på at fødselen var i gang. Fikk akkurat samme svaret som deg da jeg ringte føden, så lenge det ikke er blod så er du safe, selv da jeg ringte og sa jeg hadde smerter i magen(som viste seg å være rier, men ikke vonde nok til at jeg forsto det).

Ingenting var galt med verken meg eller barna, som regel er det ikke det ved livmorhalssvikt. Hadde de tatt meg inn på mandagen da jeg ringte, hadde de sett at livmorhalsen var krympet og muligens klart å stanse fødselen.
Leit at du opplevde det slik, men det er jo langt fra textbook. Det å miste proppen skal jo i teorien ikke utløse fødsel. Nå skal jeg passe meg for skremselshistorier, men årsaken pleier jo å være noe underliggende. Har man feks hatt livmorhalssvikt en gang er sjansen for at det skjer igjen og ja skjer det går jo proppen, men det jeg mente var at livmorhalsen svikter ikke fordi proppen går, men motsatt.
Men jeg lurer jo på hvorfor det skjedde, noe sikkert du har spekulert mer i enn meg. Jeg har hørt fra flere at virus/uvi osv kan ha forårsaket slik som dette, men det er vel ikke forsket nok på. Vet du noe om det? Fikk du/får man egentlig noen info eller forklaring i etterkant av noe sånn? Jeg mener ikke å være graverende, men jeg spør fordi dette er noe jeg kunne tenke meg å lære mer om. Men du må selvsagt ikke svare. :)
Og jeg håper du slipper å oppleve dette en gang til og får gå til termin denne gang. <3
 
Leit at du opplevde det slik, men det er jo langt fra textbook. Det å miste proppen skal jo i teorien ikke utløse fødsel. Nå skal jeg passe meg for skremselshistorier, men årsaken pleier jo å være noe underliggende. Har man feks hatt livmorhalssvikt en gang er sjansen for at det skjer igjen og ja skjer det går jo proppen, men det jeg mente var at livmorhalsen svikter ikke fordi proppen går, men motsatt.
Men jeg lurer jo på hvorfor det skjedde, noe sikkert du har spekulert mer i enn meg. Jeg har hørt fra flere at virus/uvi osv kan ha forårsaket slik som dette, men det er vel ikke forsket nok på. Vet du noe om det? Fikk du/får man egentlig noen info eller forklaring i etterkant av noe sånn? Jeg mener ikke å være graverende, men jeg spør fordi dette er noe jeg kunne tenke meg å lære mer om. Men du må selvsagt ikke svare. :)
Og jeg håper du slipper å oppleve dette en gang til og får gå til termin denne gang. <3
Helt greit at du spør! Det er jo riktig som du sier, og jeg følte på meg at noe var galt. Var inne på føden dagen før proppen gikk fordi jeg var bekymret og kjente mindre liv fra gutten, men da var alt fint. Gutten hadde bare snudd seg med ryggen ut, og jeg kjente han derfor mindre. Han lå også helt ned i bekkenet, uten at legen stusset noe over det. I ettertid har de jo sagt at han hadde festet seg, og derfor lagt seg med ryggen ut og gjorde seg klar til fødsel. Jeg har egentlig aldri fått noe klart svar på hva som skjedde, da de ikke kunne ta noen tester siden jeg kom inn med 6cm åpning, og ungene var ute under to timer etter at jeg kom inn.

Jeg hadde ingen virus eller uvi, ingenting var galt med morkaka, fostervannet, navlestrengen eller babyene. De sier at det kan komme av at det var tvillinger, men fåtallet føder så tidlig uansett om det er en, to eller tre der inne. Gjennomsnittlig blir tvillinger født i uke 36/37, så det ligger nok noe mer til grunn enn det at det var to. Men siden de ikke vet helt sikkert hva det var så er jeg inne å måler livmorhalsen hver fjerde uke, i tillegg til at jeg skal å måle vekst i uke 28 i første omgang(gutten var mindre enn jenta, og det kan visstnok også være en av grunnene til at de kom tidlig selv om det ikke var mye som skilte dem og de var store for alderen).

Alle tester er tatt etter at barna kom til verden, og ingenting var galt. Vi mistet jo i tillegg gutten vår i krybbedød da de var fire måneder, altså en måned etter hjemreise fra sykehuset og de var friskmeldt, og obduksjonen sier også at han var helt frisk. Så trolig vil vi nok aldri finne ut hvorfor de kom så tidlig.

Det som gnager mest på meg er at jeg var innom føden både en og tre dager før de ble født, i tillegg til at jeg var i kontakt med de på telefonen fordi jeg skjønte at noe var galt, men legene orket ikke gjøre noen grundig undersøkelse. De så på babyene med ultralyd og det var alt. Den siste legen jeg var hos, altså under 12 timer før de ble født, sa til og med at han ikke kunne se på meg at jeg hadde vondt og derfor mistenkte han ikke noen prematur fødsel. Dette har han også skrevet i epikrisen/rapporten. Ingen ctg måling, og ingen måling av livmorhalsen ble gjort. Trolig hadde han ikke kunnet stoppe fødselen uansett siden de kom så kort tid etterpå, men de kunne i det minste fått den livsviktige lungdmodningssprøyta. Dette var også en av de roligste periodene på føden i fjor, men han oppførte seg som om han var så travel og ikke hadde tid. Han sendte meg hjem med bekkensmerter, etter å bare ha sett fort på meg, og jeg er så sint på meg selv fordi jeg skjønte at det ikke bare var det det var. Men jeg tenkte at han er jo lege, så han vet best
 
Helt greit at du spør! Det er jo riktig som du sier, og jeg følte på meg at noe var galt. Var inne på føden dagen før proppen gikk fordi jeg var bekymret og kjente mindre liv fra gutten, men da var alt fint. Gutten hadde bare snudd seg med ryggen ut, og jeg kjente han derfor mindre. Han lå også helt ned i bekkenet, uten at legen stusset noe over det. I ettertid har de jo sagt at han hadde festet seg, og derfor lagt seg med ryggen ut og gjorde seg klar til fødsel. Jeg har egentlig aldri fått noe klart svar på hva som skjedde, da de ikke kunne ta noen tester siden jeg kom inn med 6cm åpning, og ungene var ute under to timer etter at jeg kom inn.

Jeg hadde ingen virus eller uvi, ingenting var galt med morkaka, fostervannet, navlestrengen eller babyene. De sier at det kan komme av at det var tvillinger, men fåtallet føder så tidlig uansett om det er en, to eller tre der inne. Gjennomsnittlig blir tvillinger født i uke 36/37, så det ligger nok noe mer til grunn enn det at det var to. Men siden de ikke vet helt sikkert hva det var så er jeg inne å måler livmorhalsen hver fjerde uke, i tillegg til at jeg skal å måle vekst i uke 28 i første omgang(gutten var mindre enn jenta, og det kan visstnok også være en av grunnene til at de kom tidlig selv om det ikke var mye som skilte dem og de var store for alderen).

Alle tester er tatt etter at barna kom til verden, og ingenting var galt. Vi mistet jo i tillegg gutten vår i krybbedød da de var fire måneder, altså en måned etter hjemreise fra sykehuset og de var friskmeldt, og obduksjonen sier også at han var helt frisk. Så trolig vil vi nok aldri finne ut hvorfor de kom så tidlig.

Det som gnager mest på meg er at jeg var innom føden både en og tre dager før de ble født, i tillegg til at jeg var i kontakt med de på telefonen fordi jeg skjønte at noe var galt, men legene orket ikke gjøre noen grundig undersøkelse. De så på babyene med ultralyd og det var alt. Den siste legen jeg var hos, altså under 12 timer før de ble født, sa til og med at han ikke kunne se på meg at jeg hadde vondt og derfor mistenkte han ikke noen prematur fødsel. Dette har han også skrevet i epikrisen/rapporten. Ingen ctg måling, og ingen måling av livmorhalsen ble gjort. Trolig hadde han ikke kunnet stoppe fødselen uansett siden de kom så kort tid etterpå, men de kunne i det minste fått den livsviktige lungdmodningssprøyta. Dette var også en av de roligste periodene på føden i fjor, men han oppførte seg som om han var så travel og ikke hadde tid. Han sendte meg hjem med bekkensmerter, etter å bare ha sett fort på meg, og jeg er så sint på meg selv fordi jeg skjønte at det ikke bare var det det var. Men jeg tenkte at han er jo lege, så han vet best
Åh herregud <3

Jeg var inne i uke 20 etellerannet med premature rier og hadde en helt annen opplevelse enn deg. Jeg ble nesten innlagt.

Og for å ikke skremme noen, det var selvforskyldt fordi jeg ikke lot kroppen hvile nok.
 
Back
Topp