Min har akseptert at det er sånn, mot at jeg har akseptert at HAN ikke feirer bursdagen sin slik. Vi har nå de senere år tonet ned så vi ikke faktisk feirer MIN sånn heller, bare UNGENE. (Jadda, og jeg fikk en unge første juledag...) Hans bursdag feires, og nå også min, bare med foreldre og søsken. I praksis ofte bare mine foreldre og søsken siden hans bor en dagsreise unna. I år skulle mine foreldre på konsert på hans bursdag, så bare min bror med familie. Vel, mamma skal sikkert ikke på konsert, men hun skal sikkert ikke i bursdag heller)
Og så tror jeg han takler det bedre nå som ungene er større. Eldste forsvant på loftet med guttene og mellomste lekte med søskenbarnet på kjøkkenet og han kunne faktisk trekke seg ut i hagen hvor det dannet seg en herre-avdelingog drikke en kopp kaffi i fred. Ikke så ikke det. Noe annet når ungene var yngre og man måtte gjete dem... (dvs, JEG slapp taket mye tidlgiere enn ham, så han stresset et par år der...)