Helt siden lillegutt fylte 2 i feb -15 har jeg gått og ønsket meg enda en baby. Men med en kaill som ikke ville snakke om det en gang var det bare å fortsette drømme. 
I juni spurt jeg han rett ut hvorfor han i over ett år bare avferda meg når jeg ville snakke om NÅR vi kunne tenke oss å prøve igjen så var hal plutselig ferdig med å tenke. Da kunne forsøke. Med en gang. Mannfolk asså!
Sagt å gjort så brukte vi opp all beskyttelse først og startet deretter vår første PP i slutten av juli -15. Men de to blå lot vente på seg. Jeg var helt sikker på at det skulle sitte på første eller andre PP ettersom lillegutt ble til på 3.e PP sist, og det var etter piller-slutt (etter 15 år på p-piller!)
Nå var jeg helt «ren» så jeg så for meg at det skulle bli en leik. Når det ikke fungerte på 3.e pp så startet jeg å lure. Kunne noe ha skjedd? Har jeg blitt infertil?
PP’ene gikk. 4. 5. 6. 7. Jeg var til legen angående noe annet, «kan Levaxin forhindre graviditet?» sa jeg, noe jeg spist siden jeg gikk gravid med lillegutt. «Har dere prøvd lenge?» sa legen bare, men når jeg sa 6 måneder var det nesten så han smilte.
«Levaxin har ingenting å si. Fortsett å prøve dere og kom tilbake om det ikke har skjedd noe på 1 år»
Jeg hadde jo tatt KS, tenkte om det var problemet. Forsket mye på det. Jeg hadde også kjøpt vitaminer til samboer. Selv tempet jeg hver dag, testet for EL, startet med hostesaft en stund før og lå alltid med benene høyt 10-15 min etter samleie
2016 kom og jeg var i pp8. Jeg satt å tenkte på hva legen skulle spørre om når jeg vel kom inn etter 1 år. Eller kanskje om jeg skulle lyge å si at vi HADDE prøvd ett år. Da slo det meg at jeg egentlig stresset ganske mye med temping, tester mm.
Hun skulle sikker si «Slutt med alt. Slapp av og ha samleie med din samboer annenhver dag i 2 måneder så får vi ta en ny prat etter det». Så jeg gjorde det på eget initiativ.
Et av mine største stressmoment var faktisk det her forumet. Å se alle andre teste etter EL, graviditet og diskutere streker. Så jeg fjernet appen på mobilen og tvag meg selv å ikke gå inn på babyverden mer
Pp8 kom og gikk uten streker, selv om vi sluttet med all stress. Men jeg hadde håp innfor PP9! Et helt annet håp enn tidligere. Problemet her var at jeg visste ikke når jeg hadde EL, så jeg visste ikke når jeg hadde IKM. Jeg visste når jeg hadde siste mens, så jeg visste på et sånn ca når neste mens skulle komme, men mine sykluser var ikke stabile i det siste, de var alt fra 25-30 dager.
Jeg tenkte at tors-søn burde TR kom i hvert fall.
Den uken hadde jeg mye å gjøre på jobb og mye hjemme pga 3-årsbursdag for sønnen både lørdag og søndag så dagene fløy! Tirsdag hadde jeg mensmurringer og startet å deppa igjen, men TR holdt seg borte den dagen. Onsdagen husker jeg ikke, men torsdag morgen hadde jeg skikkelige menssmerter, nesten så jeg vurdert å ta en Paracet når jeg var på vei på jobb. Jaha. PP10, here we come liksom.
Så skjedde noe. Jeg glemte av meg! Helt til lørdagskveld! Da slo det meg at TR fortsatt ikke kommet. Er det mulig? Jeg sa ingenting til samboer, men det var vanskelig å sovne da.
På morgenen, 14.e februar, Valentines Day, morsdag og vår sønns 3års bursdag (!) lyste det to streker mot meg…! Jeg mistet fatningen helt og ruset ut til samboer som satt ved frokostbordet og bare stirra på meg når jeg sto og hoppet og skrek fremfør han og lillegutt.
Senere på kvelden, etter vi hatt bursdagsfeiring for lillegutt tok vi en ny test sammen og også den viste to streker, så da trudde kaill’n også på det Hvilken lykke, endelig skulle lillegutt få bli storebror! 
I juni spurt jeg han rett ut hvorfor han i over ett år bare avferda meg når jeg ville snakke om NÅR vi kunne tenke oss å prøve igjen så var hal plutselig ferdig med å tenke. Da kunne forsøke. Med en gang. Mannfolk asså!
Sagt å gjort så brukte vi opp all beskyttelse først og startet deretter vår første PP i slutten av juli -15. Men de to blå lot vente på seg. Jeg var helt sikker på at det skulle sitte på første eller andre PP ettersom lillegutt ble til på 3.e PP sist, og det var etter piller-slutt (etter 15 år på p-piller!)
Nå var jeg helt «ren» så jeg så for meg at det skulle bli en leik. Når det ikke fungerte på 3.e pp så startet jeg å lure. Kunne noe ha skjedd? Har jeg blitt infertil?
PP’ene gikk. 4. 5. 6. 7. Jeg var til legen angående noe annet, «kan Levaxin forhindre graviditet?» sa jeg, noe jeg spist siden jeg gikk gravid med lillegutt. «Har dere prøvd lenge?» sa legen bare, men når jeg sa 6 måneder var det nesten så han smilte.
«Levaxin har ingenting å si. Fortsett å prøve dere og kom tilbake om det ikke har skjedd noe på 1 år»
Jeg hadde jo tatt KS, tenkte om det var problemet. Forsket mye på det. Jeg hadde også kjøpt vitaminer til samboer. Selv tempet jeg hver dag, testet for EL, startet med hostesaft en stund før og lå alltid med benene høyt 10-15 min etter samleie
2016 kom og jeg var i pp8. Jeg satt å tenkte på hva legen skulle spørre om når jeg vel kom inn etter 1 år. Eller kanskje om jeg skulle lyge å si at vi HADDE prøvd ett år. Da slo det meg at jeg egentlig stresset ganske mye med temping, tester mm.
Hun skulle sikker si «Slutt med alt. Slapp av og ha samleie med din samboer annenhver dag i 2 måneder så får vi ta en ny prat etter det». Så jeg gjorde det på eget initiativ.
Et av mine største stressmoment var faktisk det her forumet. Å se alle andre teste etter EL, graviditet og diskutere streker. Så jeg fjernet appen på mobilen og tvag meg selv å ikke gå inn på babyverden mer
Pp8 kom og gikk uten streker, selv om vi sluttet med all stress. Men jeg hadde håp innfor PP9! Et helt annet håp enn tidligere. Problemet her var at jeg visste ikke når jeg hadde EL, så jeg visste ikke når jeg hadde IKM. Jeg visste når jeg hadde siste mens, så jeg visste på et sånn ca når neste mens skulle komme, men mine sykluser var ikke stabile i det siste, de var alt fra 25-30 dager.
Jeg tenkte at tors-søn burde TR kom i hvert fall.
Den uken hadde jeg mye å gjøre på jobb og mye hjemme pga 3-årsbursdag for sønnen både lørdag og søndag så dagene fløy! Tirsdag hadde jeg mensmurringer og startet å deppa igjen, men TR holdt seg borte den dagen. Onsdagen husker jeg ikke, men torsdag morgen hadde jeg skikkelige menssmerter, nesten så jeg vurdert å ta en Paracet når jeg var på vei på jobb. Jaha. PP10, here we come liksom.
Så skjedde noe. Jeg glemte av meg! Helt til lørdagskveld! Da slo det meg at TR fortsatt ikke kommet. Er det mulig? Jeg sa ingenting til samboer, men det var vanskelig å sovne da.
På morgenen, 14.e februar, Valentines Day, morsdag og vår sønns 3års bursdag (!) lyste det to streker mot meg…! Jeg mistet fatningen helt og ruset ut til samboer som satt ved frokostbordet og bare stirra på meg når jeg sto og hoppet og skrek fremfør han og lillegutt.
Senere på kvelden, etter vi hatt bursdagsfeiring for lillegutt tok vi en ny test sammen og også den viste to streker, så da trudde kaill’n også på det
Hvilken lykke, endelig skulle lillegutt få bli storebror! 
Men jeg føler at jeg har ingen energi! Jeg jobber i stort sett bare ut til kunde, og mellom kundene blir jeg sittende i bilen, halvkvalm, tom på energi og vil bare hjem. Ting tar liksom dobbelt så lang tid å gjøre når jeg synes alt er slitsomt.
ja jeg håper kvalmen forsvinner snart, sist merket jeg ikke av noe symptom før jeg fikk halsbrann i 3e trimester 