Skravletråd desember

Gi meg styrke. Etter å ha slitt nesten ett år med søvnen til mini begynte jeg omsider å se ett lyspunkt i leggingen. Vugger ennå vognen på dagtid men har egentlig ikke vært så stort problem siden han legges fint oppi og sovner somregel fort (selvsagt med unntak). Men nå. Når vi omsider har kvelden sånn noenlunde under kontroll. Da skal han søren meg gjøre seg vanskelig igjen. For da skal han jammen meg lage ett spetakkel uten like når han blir lagt i vognen. Da er det hyling, sytring og gråting for vil jo ikke ligge i vognen. Uansett hvor trøtt han er. Han skal ligge i armene mine. Men å sovne der skal han heller ikke:-/. Nå gir jeg snart opp. Gjett hvem som skal få igjen i tenårene. Da forventes det frokost på sengen i helgene og ikke noe soving til langt ut på dagen
Uff, så slitsomt når denne sovingen blir en kamp!:(
 
Uff, så slitsomt når denne sovingen blir en kamp!:(
Ja det har vært en utrolig lang kamp med den søvnen. Nå kjenner jeg at jeg er sliten og skal bli godt å komme tilbake på jobb på nyåret så gubben kan ta litt. Men kunne egentlig nesten trengt en lengre ferie nå etter det:-)
 
Hvordan går det med dere?
Vi koser oss.

Alt vel med mor og datter. Etterrier er vondt, men det vet jeg jo at snart er over.

Spent på første skritt mot hverdagen når svigermor, vår barnevakt og hushjelp, drar hjem i morgen. Men tror vi skal klare oss fint.
 
Høres ut som en fin fødsel :)
Hvordan reagerte de store barna, sov de kanskje?
Yngste sovnet et kvarter før hun kom, eldste var på vei i seng da han møtte jm i gangen som sa at babyen var kommet, så han stakk innom på vei i seng og hilste på henne.

Yngste var innom oss i senga neste morgen for å se henne, og har vist mye interesse, stadig bortom for å klappe på etc.
Begge er veldig stolte og liker å kose henne.
 
Back
Topp