Mange har sikkert fått med seg at jeg var veldig utålmodig på slutten. Jeg fødte de to eldste henholdsvis 5 og 8 dager før termin, så jeg håpet at lillebror skulle komme før termin han også.
Var på kontroll hos jordmor 5 dager før termin, og fikk henne til å ta hinneløsning og sjekke modning. Det førte til mye rosa slim og maserier. Dagen etter kom det enda mer blodtilblandet slim og masse mensmurringer. Følte meg forstoppet, så jeg tok en Microlax. Har brukt det flere ganger på slutten av svangeskapet uten at det påvirket noe, men denne gangen fikk jeg kjempevonde rier. De var så vonde at jeg følte at det ikke var noe særlig OK å ha mellomste hjemme. Hun skulle egentlig vært i barnehagen, men hadde ikke vært helt i slag så jeg holdt henne hjemme. Pappaen hennes hadde heldigvis hjemmekontor, så han kom og hentet henne.
Riene kom ikke spesielt tett, men JM hadde sagt at vi ikke skulle vente med å dra inn til føden siden de to andre fødslene gikk såpass fort. Ringte derfor til føden og fikk beskjed om at vi kunne komme inn hvis jeg følte at det var på tide å komme. Mannen min hadde blitt hjemme den morgenen, så jeg slapp heldigvis å ringe for å si at han måtte komme hjem fra jobb.
Vi dro på sykehuset og fikk sjekket modning.. 4cm, men ikke avflatet. Jordmoren røsket ganske kraftig. Fikk tilbud om klyster da jordmor kjente at jeg var forstoppet og ikke hadde fått ut alt. Hun mente også at det ville få fortgang på riene, og at det var lurt hvis jeg skulle føde i vann. Fikk satt klysteret og kjempet meg igjennom doturen.. helt forferdelig med en følelsen av rier og nedpress og ingen kontroll på noe. Jordmor mente at babyen sikkert kom I løpet av dagen, og hvis ikke ting tok seg opp så var det flere tiltak de kunne gjøre for å hjelpe meg i gang.
Siden jeg gjerne ville føde på tun a så jeg kunne føde i vann, så ble vi flyttet over dit og fikk ny jordmor. Hadde mensmurringer, men riene tok seg ikke opp. Pga vondt bekken og veldig nedpress så klarte jeg ikke å gå noe særlig. Lå en del i sengen, eller humpet litt på en pilatesball. Klokken var ca 12 da vi kom inn på føden for sjekk, men da klokken var 18 var det fremdeles ikke noe action. Vi fikk dra ut en tur for å se om det ble noe mer fart på riene, så vi dro og spiste biff på Big Horn [emoji14] Riene tok seg ikke opp, så jeg var redd vi skulle bli sendt hjem. Var så sliten.. Stimulerte brystvortene, og hadde en periode rier hvert 5. min. Endte med at vi fikk bli over natten. Mannen sov en del i løpet av natten, jeg sov en tre-fire timer på slutten.
Jordmoren vi møtte da vi kom dagen i forveien kom på vakt igjen om morgenen og kom rett inn til oss. Hun lurte på om det hadde skjedd noe mer. Sjekket modningen. Lite fremgang, men mer avflatet og litt mer tøyelig. Siden det var stor pågang og noen andre ville ha fødekar måtte vi gi rommet fra oss. Vi fikk beskjed om å sette tingene våre på personalrommet deres og vente på fellesrommet/kjøkkenet. Jeg var sikker på at vi skulle bli sendt hjem, men til slutt kom den reddende jordmoren tilbake med godkjennelse fra legen om at hun kunne ta vannet mitt. Dette var jo stikk motsatt av det jeg ønsket i utgangspunktet, men på dette tidspunktet var jeg så sliten og desperat at jeg hadde takket ja til det meste. Så det skulle være en naturlig vannfødsel ble altså til en indusert fødsel.
Vi flyttet tilbake til tun B, og den herlige jordmoren ble med oss over dit for å kunne følge oss. Måtte ha på ctg under hele fødselen, og babyen fikk elektrode på hodet. JM satte veneflon i armen min i tilfelle. Så snart vannet var tatt så kom riene med full pupp. Jeg klarte ikke å ligge, og heller ikke å stå. Fikk inn en pilatesball og satt på denne hele veien. Hadde sinnsykt nedpress, og det hjalp å sitte på ballen sånn at jeg hadde noe å presse mot. Ca 2 timer etter at vannet ble tatt var jeg supersliten da pressriene kom. Jeg klarte ikke å komme meg opp i sengen, og prekestolen var uaktuell. Endte opp med å føde stående, mens jeg holdt meg i sengen. Det var en sinnsykt intens fødsel, hvor jeg mistet kontrollen på en helt annen måte enn de to andre fødslene jeg har hatt. Brølte mye mer, og tenkte at det er ikke rart at de kaller fødsler for kalving, for jeg hørtes litt ut som en rautende ku [emoji14]
Etter en 4-5 pressrier kom lillebror ut, nesten 4,5kg tung og 49cm lang. 36 cm rundt hodet. En diger plugg med andre ord. Jentene mine var 3kg og 3,5kg da de ble født, så han var nesten 1kg større.
Fikk en liten rift som ble sydd med et pyntesting. Følte meg rimelig mørbanket etterpå.. I dag er det 11 dager siden han kom og kroppen er fremdeles ikke helt i lage, men mye bedre enn den var rett etterpå.
Utrolig godt å være ferdig med å gå gravid, og å føde. Fødselen ble veldig annerledes enn jeg hadde sett for meg. Jeg hadde jo gledet meg på forhånd, og trodde jeg hadde bedre kontroll på kroppen min enn jeg hadde. Mye av problemet var nok at jeg hadde store problemer med bekkenet, i tillegg til at jeg var supersliten.. Jeg er glad for at jeg ikke visste på forhånd hvor stor han var, så slapp jeg å grue meg
Var på kontroll hos jordmor 5 dager før termin, og fikk henne til å ta hinneløsning og sjekke modning. Det førte til mye rosa slim og maserier. Dagen etter kom det enda mer blodtilblandet slim og masse mensmurringer. Følte meg forstoppet, så jeg tok en Microlax. Har brukt det flere ganger på slutten av svangeskapet uten at det påvirket noe, men denne gangen fikk jeg kjempevonde rier. De var så vonde at jeg følte at det ikke var noe særlig OK å ha mellomste hjemme. Hun skulle egentlig vært i barnehagen, men hadde ikke vært helt i slag så jeg holdt henne hjemme. Pappaen hennes hadde heldigvis hjemmekontor, så han kom og hentet henne.
Riene kom ikke spesielt tett, men JM hadde sagt at vi ikke skulle vente med å dra inn til føden siden de to andre fødslene gikk såpass fort. Ringte derfor til føden og fikk beskjed om at vi kunne komme inn hvis jeg følte at det var på tide å komme. Mannen min hadde blitt hjemme den morgenen, så jeg slapp heldigvis å ringe for å si at han måtte komme hjem fra jobb.
Vi dro på sykehuset og fikk sjekket modning.. 4cm, men ikke avflatet. Jordmoren røsket ganske kraftig. Fikk tilbud om klyster da jordmor kjente at jeg var forstoppet og ikke hadde fått ut alt. Hun mente også at det ville få fortgang på riene, og at det var lurt hvis jeg skulle føde i vann. Fikk satt klysteret og kjempet meg igjennom doturen.. helt forferdelig med en følelsen av rier og nedpress og ingen kontroll på noe. Jordmor mente at babyen sikkert kom I løpet av dagen, og hvis ikke ting tok seg opp så var det flere tiltak de kunne gjøre for å hjelpe meg i gang.
Siden jeg gjerne ville føde på tun a så jeg kunne føde i vann, så ble vi flyttet over dit og fikk ny jordmor. Hadde mensmurringer, men riene tok seg ikke opp. Pga vondt bekken og veldig nedpress så klarte jeg ikke å gå noe særlig. Lå en del i sengen, eller humpet litt på en pilatesball. Klokken var ca 12 da vi kom inn på føden for sjekk, men da klokken var 18 var det fremdeles ikke noe action. Vi fikk dra ut en tur for å se om det ble noe mer fart på riene, så vi dro og spiste biff på Big Horn [emoji14] Riene tok seg ikke opp, så jeg var redd vi skulle bli sendt hjem. Var så sliten.. Stimulerte brystvortene, og hadde en periode rier hvert 5. min. Endte med at vi fikk bli over natten. Mannen sov en del i løpet av natten, jeg sov en tre-fire timer på slutten.
Jordmoren vi møtte da vi kom dagen i forveien kom på vakt igjen om morgenen og kom rett inn til oss. Hun lurte på om det hadde skjedd noe mer. Sjekket modningen. Lite fremgang, men mer avflatet og litt mer tøyelig. Siden det var stor pågang og noen andre ville ha fødekar måtte vi gi rommet fra oss. Vi fikk beskjed om å sette tingene våre på personalrommet deres og vente på fellesrommet/kjøkkenet. Jeg var sikker på at vi skulle bli sendt hjem, men til slutt kom den reddende jordmoren tilbake med godkjennelse fra legen om at hun kunne ta vannet mitt. Dette var jo stikk motsatt av det jeg ønsket i utgangspunktet, men på dette tidspunktet var jeg så sliten og desperat at jeg hadde takket ja til det meste. Så det skulle være en naturlig vannfødsel ble altså til en indusert fødsel.
Vi flyttet tilbake til tun B, og den herlige jordmoren ble med oss over dit for å kunne følge oss. Måtte ha på ctg under hele fødselen, og babyen fikk elektrode på hodet. JM satte veneflon i armen min i tilfelle. Så snart vannet var tatt så kom riene med full pupp. Jeg klarte ikke å ligge, og heller ikke å stå. Fikk inn en pilatesball og satt på denne hele veien. Hadde sinnsykt nedpress, og det hjalp å sitte på ballen sånn at jeg hadde noe å presse mot. Ca 2 timer etter at vannet ble tatt var jeg supersliten da pressriene kom. Jeg klarte ikke å komme meg opp i sengen, og prekestolen var uaktuell. Endte opp med å føde stående, mens jeg holdt meg i sengen. Det var en sinnsykt intens fødsel, hvor jeg mistet kontrollen på en helt annen måte enn de to andre fødslene jeg har hatt. Brølte mye mer, og tenkte at det er ikke rart at de kaller fødsler for kalving, for jeg hørtes litt ut som en rautende ku [emoji14]
Etter en 4-5 pressrier kom lillebror ut, nesten 4,5kg tung og 49cm lang. 36 cm rundt hodet. En diger plugg med andre ord. Jentene mine var 3kg og 3,5kg da de ble født, så han var nesten 1kg større.
Fikk en liten rift som ble sydd med et pyntesting. Følte meg rimelig mørbanket etterpå.. I dag er det 11 dager siden han kom og kroppen er fremdeles ikke helt i lage, men mye bedre enn den var rett etterpå.
Utrolig godt å være ferdig med å gå gravid, og å føde. Fødselen ble veldig annerledes enn jeg hadde sett for meg. Jeg hadde jo gledet meg på forhånd, og trodde jeg hadde bedre kontroll på kroppen min enn jeg hadde. Mye av problemet var nok at jeg hadde store problemer med bekkenet, i tillegg til at jeg var supersliten.. Jeg er glad for at jeg ikke visste på forhånd hvor stor han var, så slapp jeg å grue meg
og grattis med gutten! 