Syns du folk er for kjappe med å få barn?

InLoveAndIHateIt skrev:
Er ikke min sak å si noe om. Jeg vet bare at å få barn etter å ha vært sammen et drøyt år var veldig utfordrende for oss. Hadde ikke vi jobba for forholdet. Hadde det ikke tålt det. Tror nok folk som har vært sammen lenger å kjenner hverandres gode å dårlige sider kanskje takler det på en bedre måte. Men finnes nok ikke noen fasit på det :) ut fra egne erfaringer vil jeg ikke anbefale å få barn så kjapt.
Klikk for å utvide …
Det er selvsagt ikke for alle å få barn kjapt, men så er det heller ikke for alle å få barn heller... Alle kan ikke bli leger, alle kan ikke like fotball etc.. Veldig generelt.. Vi er alle ulike og det som er rett for deg er ikke rett for meg..
Igjen: mitt argument er at begge må ville det, og det bør være planlagt. At det er tiden/lengden på samboerskapet som her er avgjørende, er jeg sterkt uenig i.
 
Bird_24 skrev:
Feks hvis man har ønsket barn i mange år, har pcos, nærmer seg 40.. Kan føles som et hastverk da
Klikk for å utvide …

Edit: vårt mål er også å få det til å vare evig, dette da bestemt før jeg sluttet på pilla. At vi skulle gifte oss. I dag snakket vi også om giftemål.. Men først skal vi døpe barnet. Giftemål blir det vel i slutten av 2016 eller 2017.. Så selv om vi bare har vært i lag i 10 mnd og har en 8 dagers baby, så har vi faktisk en plan og et mål for fremtiden og oss som familie! Som vi så det, tenkte vi at siden vi skal være sammen for alltid, hvorfor da vente med å få barn?
Edit: i tillegg.. Hvordan kunne vi vite at vi ble gravid med en gang? Vi ante jo ikke at vi skulle bli gravid på pp2, mange bruker 10,20,30 og 40 pp på å bli gravide.. Livet kommer ikke med noen garantier.. Jeg føler meg bare veldig heldig
 
Last edited:
Vi "bestemte" oss egentlig for å starte prøvingen 4-5 mnd inn i forholdet, men mannen fikk da kalde føtter - noe jeg nå er glad for. Forholdet vi hadde da vet jeg ikke om hadde overlevd alt dette stresset med medisiner, ultralyder, skuffelser og streben etter den forbaska positive testen, men ett år senere var forholdet vårt mye sterkere og vi startet da prøvingen i mai :)

Nå har vi prøvd 7 mnd og sliter en del med tanke på det psykiske, men forholdet vårt er såpass sterkt at ingen av oss er i tvil om at det vil vare ❤️
 
VictoriaH skrev:
Vi "bestemte" oss egentlig for å starte prøvingen 4-5 mnd inn i forholdet, men mannen fikk da kalde føtter - noe jeg nå er glad for. Forholdet vi hadde da vet jeg ikke om hadde overlevd alt dette stresset med medisiner, ultralyder, skuffelser og streben etter den forbaska positive testen, men ett år senere var forholdet vårt mye sterkere og vi startet da prøvingen i mai :)

Nå har vi prøvd 7 mnd og sliter en del med tanke på det psykiske, men forholdet vårt er såpass sterkt at ingen av oss er i tvil om at det vil vare ❤️
Klikk for å utvide …
Håper kjempe sterkt for deg at dere blir gravide hvis det er det dere ønsker mest ❤️❤️❤️
 
Ja. Et vennepar startet prøving etter de hadde vært sammen i 6mnd.

Vi hadde vært sammen i 6år.

Synes at det bør være godt over 1år. Egentlig nermere 2år jeg
 
Jeg er glad vi ikke fikk barn tidlig i forholdet, selv om vi mente at vi var klare den gang. Det fant vi senere ut at vi ikke var. :)

Jeg personlig tror de fleste har godt av å kjenne hverandre en stund før barn kommer inn i livet. Men det gir jo ingen garanti for at forholdet varer evig selvsagt.
 
Var sammen med exen i mange år før vi fikk mini, det røk like etterpå. sambo hadde jeg bare vært sammen med i noen mnd da vi startet å prøve. (Kjente han endel mnd før det igjen). Vi blir jo ikke akkurat yngre og siden han er endel år eldre enn meg fant vi ut at vi like godt kan få nå.
 
Det blander jeg meg ikke oppi.
 
Snoopy! skrev:
Jeg er glad vi ikke fikk barn tidlig i forholdet, selv om vi mente at vi var klare den gang. Det fant vi senere ut at vi ikke var. :)

Jeg personlig tror de fleste har godt av å kjenne hverandre en stund før barn kommer inn i livet. Men det gir jo ingen garanti for at forholdet varer evig selvsagt.
Klikk for å utvide …
Nettopp, hvis det er riktig for begge å vente, så venter man.. Er det riktig for begge å få barn med én gang så er det det rette.. Barnet vårt kom til livet ca 13 mnd etter jeg ble kjent med mannen. For oss var det rett.. En graviditet varer i 9 mnd, jeg mener man da har tid til å bli kjent.. Men ja, man tar en risk og en sjangse, men noen ganger er det sykt verdt det!
 
Bird_24 skrev:
Ingen er perfekt tror jeg da, jeg var nyforelska da jeg ble gravid, synes det er synd å høre at du synes det er trist! Jeg synes ikke det. Var og er helt fantastisk. Hilsen stolt mamma til en 8 dager gammel baby.. Og kjæreste med mannen i 10 mnd.. Alt går heeelt fantstisk her :) så du trenger ikke synes synd i meg hvertfall, har vært lykkelig fra dag 1 og enda lykkelig, angrer ikke på valget mitt ett eneste sekund her jeg ligger med nurket mitt i armene mine :)
Klikk for å utvide …

Jeg synes ikke synd på deg, eller andre som blir raskt gravid med kjæresten. Jeg skriver også at det selvsagt er unntak og at det ikke må bli problematisk!!!
Om noen fremdeles er nyforelsket når barnet kommer, er det supert! Mitt poeng var at sjansen for et vellykket og varig forhold, sannsynligvis er litt større når partene kjenner hverandre GODT. Det er forsket på at hormoner ol som romsterer i kroppen ved "forelskelsesrus" ofte varer i ca 2 år, og at man i den perioden tolererer mer og synes partnerens uvaner er sjarmerende.
Jeg tror også at et par som har vært kjærester i 2 år + og som har det godt og trygt sammen, har større sjanse for å holde sammen i det lange løp, enn to som har vært kjærester i 4 mnd!
 
Noen ganger JA.

Hvertfall om man allerede har et eller flere forhold med barn bak seg. Så rett i nytt forhold- 2 mnd så smelt på tjukken. Sorry men har litt vanskelig for å ta sånne forhold seriøst.
 
Jeg prøver å ikke bry meg så mye om hva andre gjør, men jeg syns selv det var greit at vi hadde en del år sammen før vi ble uplanlagt gravide. Selv om det til tider er tøft med lite søvn osb så er vi nærmest sammengrodde, så det får oss ikke til å tenke at vi skal gå fra hverandre - heller tvert imot, at vi er glad vi har hverandre.

Dersom jeg skal anbefale noe så er det å iallfall være ferdig med nyforelskelsen før man planlegger barn.
 
Ingen fasit. Selv ble vi gravide bare 7-8 mndr etter vi ble sammen, og 1 år etter vi møttest første gang. Veldig uplanlagt.

Men orket ikke tanken på abort når alt var på plass av økonomi, midt i huskjøp osv.
 
Nænnæn skrev:
Jeg synes ikke synd på deg, eller andre som blir raskt gravid med kjæresten. Jeg skriver også at det selvsagt er unntak og at det ikke må bli problematisk!!!
Om noen fremdeles er nyforelsket når barnet kommer, er det supert! Mitt poeng var at sjansen for et vellykket og varig forhold, sannsynligvis er litt større når partene kjenner hverandre GODT. Det er forsket på at hormoner ol som romsterer i kroppen ved "forelskelsesrus" ofte varer i ca 2 år, og at man i den perioden tolererer mer og synes partnerens uvaner er sjarmerende.
Jeg tror også at et par som har vært kjærester i 2 år + og som har det godt og trygt sammen, har større sjanse for å holde sammen i det lange løp, enn to som har vært kjærester i 4 mnd!
Klikk for å utvide …
Skulle jeg venter i 2 år pluss vært gravid.. Da hadde jeg jo ikke begynt å prøve før jeg ble nærmere 30 ?? Synes det er alt for sent.. Spesielt hvis man vil ha flere barn enn én, og vi snakker allerede om en til :) så.. Jeg tror man bør gjøre det man selv synes er best og ikke dømme andre. Føler meg ikke nyforelsket lengere, føler vi har en sterk kjærlighet oss i mellom og mellom barnet vårt, og vi snakker om å gifte oss, og få et til barn i fremtiden.
Synes ikke det er noen fasit.. ALLE har uvaner og feil mener da jeg, man kan lære osv. Jeg var feks kjempe rotete, nå er jeg organisert og renslig.
... Så sånn er det :) synes det er et bra utgangspunkt hvis man er innstilt på å tilpasse seg hverandre :)
 
Synes absolutt man bør være over "forelskelsesrusen". Så 2 år kanskje?
Selv var jeg 17 år når jeg ble gravid med kjæresten etter 3-4 mnd. (Ikke planlagt) vi holder ennå sammen etter 5 år, og har en på 4 år og en på 15 mnd. Men vi sliter litt, både fordi vi er veldig forskjellige, og fordi hverdagen med fulltidsstudier og dårlig økonomi er hard. Og helt ærlig merket jeg ikke hvor forskjellige vi virkelig er før etter ca.2 år. Nå jobber vi hardt for å se om vi kan skape oss en felles fremtid som passer oss begge, noe som heller skulle skjedd før barn. ;)
 
litjpiå skrev:
Synes absolutt man bør være over "forelskelsesrusen". Så 2 år kanskje?
Selv var jeg 17 år når jeg ble gravid med kjæresten etter 3-4 mnd. (Ikke planlagt) vi holder ennå sammen etter 5 år, og har en på 4 år og en på 15 mnd. Men vi sliter litt, både fordi vi er veldig forskjellige, og fordi hverdagen med fulltidsstudier og dårlig økonomi er hard. Og helt ærlig merket jeg ikke hvor forskjellige vi virkelig er før etter ca.2 år. Nå jobber vi hardt for å se om vi kan skape oss en felles fremtid som passer oss begge, noe som heller skulle skjedd før barn. ;)
Klikk for å utvide …
Kan jo hende utfordringene deres også er knyttet til at dere var svært unge, at dere har dårlig økonomi og er forskjellige, og ble uplanlagt gravid feks, ikke nødvendigvis at dere var sammen i bare 4 mnd før..... Jeg er selv i "rett" alder for å få barn spør du meg (er 24 og mannen 30), ganske økonomisk stabile siden sambo jobber fulltid og vi planla svangerskapet.. Men ja, vi var bare sammen i 4 mnd før, men det går aldeles strålende :)
 
Bird_24 skrev:
Skulle jeg venter i 2 år pluss vært gravid.. Da hadde jeg jo ikke begynt å prøve før jeg ble nærmere 30 ?? Synes det er alt for sent.. Spesielt hvis man vil ha flere barn enn én, og vi snakker allerede om en til :) så.. Jeg tror man bør gjøre det man selv synes er best og ikke dømme andre. Føler meg ikke nyforelsket lengere, føler vi har en sterk kjærlighet oss i mellom og mellom barnet vårt, og vi snakker om å gifte oss, og få et til barn i fremtiden.
Synes ikke det er noen fasit.. ALLE har uvaner og feil mener da jeg, man kan lære osv. Jeg var feks kjempe rotete, nå er jeg organisert og renslig.
... Så sånn er det :) synes det er et bra utgangspunkt hvis man er innstilt på å tilpasse seg hverandre :)
Klikk for å utvide …

Hva du gjør og ikke gjør, bryr jeg meg pent lite om. Har aldri sagt jeg har fasiten, har aldri sagt jeg dømmer noen!
Spørsmålet i innlegget var "synes du folk får barn for raskt?" Og ja, det synes jeg ofte folk får. JEG synes det, for JEG ville latt det gå lenger tid. Jeg kan ikke svare for andre. Det kan være du blir tobarnsmor og gift med samboeren din, hva vet vel jeg? Lykke til med graviditet :)
 
Er vel ikke opp til andre å bestemme når ett par er klar for barn. Noen blir gravide ganske kjapt både planlagt og uplanlagt. Andre venter i flere år og skal "leve livet" før de får barn
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp