Er det plass til kronisk syke i arbeidslivet?

Som kronisk syk er det helt jævlig å være i arbeidslivet. Jeg har perioder der jeg er på bånn, og har vært sm i 4 mndr i strekk på det lengste.

I tillegg til å være kronisk syk, har jeg utviklet en angst for å komme tilbake på jobb etter sm-periode, for jeg føler alle ser ned på meg og har snakket bak ryggen min. Uføre-søknaden ligger klar om jeg vil. Men jeg nekter plent ! Jeg har det så mye bedre psykisk når formen er bra, og jeg får bidra med noe positivt(i form av jobb).
 
På min arbeidsplass er det dessverre veldig liten plass for de med kroniske plager. Vi har så godt miljø ellers, så jeg har mange ganger vært sjokkert over hva folk tenker og sier om kolleger som er mye syke. Vi har skyhøyt sykefravær, og et enormt press på oss friske om å jobbe ekstra, så akkurat det sliter nok på alle. Tror ikke noen sier at de med kronisk sykdom ikke burde jobbe, det er mer den konstante mistenkeliggjøringen, og at folk tviler på at den syke virkelig er så dårlig. De fleste kroniske sykdommer er jo ikke så synlige utenpå... Sjefen min er hyggelig og inkluderende, og følger opp de sykemeldte bra. Det er alle mistroiske kollegene som er problemet.
 
Jeg er kronisk syk, og jeg har en 100% stilling. Håper ikke mine kolleger syns d er en belastning å ha meg som kollega. Jeg har hatt to lengre sykmeldingsperioder pga sykdommen min. Da var jeg bort i halvår-9 mnd begge gangene.

Har også vært delvis sykmeldt i flere måneder.

Jeg har til tross for dette berget gjennom to nedbemanningsrunder, så da går jeg ut i fra at jeg er såpass dyktig i jobben min at de ikke opplever meg som en belastning.

Har en super arbeidsgiver da, så i en periode kunne jeg sove dupp på jobb ved behov, uavhengig av pauser. :)
 
Jeg er kronisk syk. Jeg håper noen vil ha meg selv om.
De to siste arbeidsplassene har vært kjempeflinke til det.

Og jeg er jo der fordi jeg vil jobbe, ikke fordi jeg trenger det.
 
Mange kroniske syke får nok desverre kritiske blikk, egentlig føler jeg ikke det er plass, ikke populært de sier det på intervju, og burde fått noe støtte sånn bedrifter kunne ansatt en til i slike tilfeller om vedkommende har høyt fravær fordi jobben må jo gjøres;)
 
Som kronisk syk er det helt jævlig å være i arbeidslivet. Jeg har perioder der jeg er på bånn, og har vært sm i 4 mndr i strekk på det lengste.

I tillegg til å være kronisk syk, har jeg utviklet en angst for å komme tilbake på jobb etter sm-periode, for jeg føler alle ser ned på meg og har snakket bak ryggen min. Uføre-søknaden ligger klar om jeg vil. Men jeg nekter plent ! Jeg har det så mye bedre psykisk når formen er bra, og jeg får bidra med noe positivt(i form av jobb).

Ja akkurat slik tror jeg det er. Og jeg tror dessverre som du sier at dørterskelen blir lenger og lenger, hvor lenger borte man er.
Har dessverre kjent på den angsten selv etter å ha vært syk!
 
På min arbeidsplass er det dessverre veldig liten plass for de med kroniske plager. Vi har så godt miljø ellers, så jeg har mange ganger vært sjokkert over hva folk tenker og sier om kolleger som er mye syke. Vi har skyhøyt sykefravær, og et enormt press på oss friske om å jobbe ekstra, så akkurat det sliter nok på alle. Tror ikke noen sier at de med kronisk sykdom ikke burde jobbe, det er mer den konstante mistenkeliggjøringen, og at folk tviler på at den syke virkelig er så dårlig. De fleste kroniske sykdommer er jo ikke så synlige utenpå... Sjefen min er hyggelig og inkluderende, og følger opp de sykemeldte bra. Det er alle mistroiske kollegene som er problemet.

De hører kanskje på politikerene våre, for når du hører de snakka så skulker de jo alle virker det som!
Trist at det er slik, innbiller meg at det blir vanskeligere å komme tilbake da :(
 
Absolutt! Og jeg tror det er enklere om vedkommende er åpen om sin tilstand/plager.
 
Ja akkurat slik tror jeg det er. Og jeg tror dessverre som du sier at dørterskelen blir lenger og lenger, hvor lenger borte man er.
Har dessverre kjent på den angsten selv etter å ha vært syk!

Ja, den blir lenger og lenger. Jeg jobber på sykehjem også, og det er lett for mye stress på arbeidsplassen. Blir det mye stress for meg blir det utslag i fysisk sykdom. Evt prøve å gå ned i stillingsprosent etter ungen er komt til verden.

Så jeg har planer om å gå mer på skole for å begynne i ett yrke som er mindre stressendes. Men hva... Det har jeg ikke funnet ut enda. Men er ikke villig til å gi opp jobbinga. Er bare 28 år, og siden jeg i perioder er veldig bra så føler jeg ikke at jeg kan gå hjemme i det daglige.

Men det er vanskelig. Veldig vanskelig. Og siden sykdomen er skjult... Man føler folk tror man et lat. Var mye bedre når jeg var sykemeldt i 3 mndr pga kneskade, å folk faktisk så at jeg ikke kunne være på jobb. Da merket jeg også at kollegaene hadde en helt annen holdning til meg (positiv) en når jeg har vært sykemeldt pga skjulte ting..
 
Hva mener du? Om det er en kronisk syk på din arbeidsplass, blir du irritert for at den personen er borte fra jobb?
Burde de heller holde seg på nav om det er risiko for ett høyere sykefravær?
Ja det passer ikke i mitt yrke så de bør velge noe annet å gjøre, der fravær en dag ikke merkes så lenge jobben kan gjøres en annen dag istedet.
 
Hadde omtrent aldri vært vekke fra jobb, før jeg ble kronisk syk. Er fortsatt under utredning og behandling, så håper å komme meg ut igjen etter permisjon. Har ingen jobb å gå tilbake til, og merker jeg gruer meg som en hund til å skulle begynne å jobbe igjen, mtp at det er en fare for fravær. Trenger det psykisk, men vet jo ikke hvordan kroppen vil reagere.
Alle plassene jeg har jobbet, så har folk blitt uglesett dersom de er vekke. Har da jobba steder der man merker godt om folk ikke er der, med at det gjerne blir mer arbeid på de andre.
De som har hatt mye fravær blir mistrodd, - til og med av personalansvarlige, som jo vet hva det dreier seg om. Ene plassen jeg var, presterte personalansvarlige å si "mona vil nok ha langhelg/tar seg en 3 dagers, skal dere se/er jo slutten av året nå, ikke alle egenmeldingene er brukt opp" osv. Er jo ganske hårreisende. Så jeg grugleder meg til å jobbe igjen. Håper jeg klarer å bli frisk nok til at jeg slipper fravær, men på dette tidspunktet så er det ikke lett å si, mtp at legene finner nye ting hele tiden. :rolleyes:
 
Ja det passer ikke i mitt yrke så de bør velge noe annet å gjøre, der fravær en dag ikke merkes så lenge jobben kan gjøres en annen dag istedet.

Er det noen jobber man ikke merker at personen er borte? Har man en slik jobb så er man kanskje overflødig tenker jeg da.
 
Ja, den blir lenger og lenger. Jeg jobber på sykehjem også, og det er lett for mye stress på arbeidsplassen. Blir det mye stress for meg blir det utslag i fysisk sykdom. Evt prøve å gå ned i stillingsprosent etter ungen er komt til verden.

Så jeg har planer om å gå mer på skole for å begynne i ett yrke som er mindre stressendes. Men hva... Det har jeg ikke funnet ut enda. Men er ikke villig til å gi opp jobbinga. Er bare 28 år, og siden jeg i perioder er veldig bra så føler jeg ikke at jeg kan gå hjemme i det daglige.

Men det er vanskelig. Veldig vanskelig. Og siden sykdomen er skjult... Man føler folk tror man et lat. Var mye bedre når jeg var sykemeldt i 3 mndr pga kneskade, å folk faktisk så at jeg ikke kunne være på jobb. Da merket jeg også at kollegaene hadde en helt annen holdning til meg (positiv) en når jeg har vært sykemeldt pga skjulte ting..

Ja, det er litt rart at folk ikke forstår man er syk om mann ikke ser det :(
Håpe det ordner seg for deg :)
 
Hadde omtrent aldri vært vekke fra jobb, før jeg ble kronisk syk. Er fortsatt under utredning og behandling, så håper å komme meg ut igjen etter permisjon. Har ingen jobb å gå tilbake til, og merker jeg gruer meg som en hund til å skulle begynne å jobbe igjen, mtp at det er en fare for fravær. Trenger det psykisk, men vet jo ikke hvordan kroppen vil reagere.
Alle plassene jeg har jobbet, så har folk blitt uglesett dersom de er vekke. Har da jobba steder der man merker godt om folk ikke er der, med at det gjerne blir mer arbeid på de andre.
De som har hatt mye fravær blir mistrodd, - til og med av personalansvarlige, som jo vet hva det dreier seg om. Ene plassen jeg var, presterte personalansvarlige å si "mona vil nok ha langhelg/tar seg en 3 dagers, skal dere se/er jo slutten av året nå, ikke alle egenmeldingene er brukt opp" osv. Er jo ganske hårreisende. Så jeg grugleder meg til å jobbe igjen. Håper jeg klarer å bli frisk nok til at jeg slipper fravær, men på dette tidspunktet så er det ikke lett å si, mtp at legene finner nye ting hele tiden. :rolleyes:

Trist at det er slik :(
Vi burde være mer opplyste i 2015!
 
Jeg tror ikke man blir noe friskere av å bli utestengt fra arbeidslivet, men for bedrifter sin del syns jeg arbeidsgiverperioden ved sm burde kunne gjøres noe med om en arbgiver vil gi kronisk syke en fast jobb. Nå finnes det jo utrolig mange forskjellige grader og sykdommer, så jeg vil si at det ikke finnes et svart-hvitt svar på spørsmålet. Jeg vil anta at det er en vinn-vinn situasjon for NAV og arbgiver om arbeidsgiverperioden kunne kuttes ut i enkelte tilfeller og at NAV slipper å betale lønn til de som er kronisk syke i de periodene de evt er arbeidsføre.
 
Jeg tror ikke man blir noe friskere av å bli utestengt fra arbeidslivet, men for bedrifter sin del syns jeg arbeidsgiverperioden ved sm burde kunne gjøres noe med om en arbgiver vil gi kronisk syke en fast jobb. Nå finnes det jo utrolig mange forskjellige grader og sykdommer, så jeg vil si at det ikke finnes et svart-hvitt svar på spørsmålet. Jeg vil anta at det er en vinn-vinn situasjon for NAV og arbgiver om arbeidsgiverperioden kunne kuttes ut i enkelte tilfeller og at NAV slipper å betale lønn til de som er kronisk syke i de periodene de evt er arbeidsføre.

Den kuttes ut allerede i dag om du er kronisk syk. Bare å søke om :)
 
Den kuttes ut allerede i dag om du er kronisk syk. Bare å søke om :)

Så bra, jeg var sikker på at det bare var ved graviditet jeg :) Da ser jeg ingen problemer så lenge personen selv ser sine begrensninger. Jeg jobber for eksempel på en bitteliten plass hvor vi hadde hatt alvorlige bemanningsproblemer om normalen var at en hadde mye fravær. Heldigvis finnes det haugevis av jobber :D
 
Så bra, jeg var sikker på at det bare var ved graviditet jeg :) Da ser jeg ingen problemer så lenge personen selv ser sine begrensninger. Jeg jobber for eksempel på en bitteliten plass hvor vi hadde hatt alvorlige bemanningsproblemer om normalen var at en hadde mye fravær. Heldigvis finnes det haugevis av jobber :D

Nei, gjelder også om arbeidstaker har fare for stort fravær :)
 
Back
Topp