GBS og dødfødsel

Elle

Glad i forumet
Marsboerne2017
Noen her som har mistet tidlig eller hatt dødfødsel og fått beskjed om mye GBS etter dyrkning??
 
Jeg fikk vite at jeg hadde rikelig med gbs-bakterier etter min dødfødsel i uke 38... Morkaken løsnet sannsynligvis pga bakteriene.
 
Ah ok.. Jeg og har fått vite at jeg hadde rikelig med GBS.. Men fikk vite på et annet sykehus enn jeg fødte, da jeg fikk feber og infeksjon etterpå... Ikke gått gjennom alle Prøvesvar enda.. 2 uker siden bare... Fikk du vite noe mer?
 
Jeg fikk vite at jeg hadde rikelig med gbs-bakterier etter min dødfødsel i uke 38... Morkaken løsnet sannsynligvis pga bakteriene.
Ok.. Men da var det dødfødsel pga morkaka løsna? Fikk du vite det med en gang eller etter Prøvesvar osv?
 
Han døde pga morkaken løsnet ja... Jeg fikk vite det på prøvesvarene på ettersamtalen, men hadde hatt symptomer gjennom svangerskapet som legen avfeide som sopp..
 
Ah ok.. Fikk vite det tidlig at det var spor i urinen jeg... Men ikke hatt ettersamtale enda.. Bare hatt et sykehusopphold med infeksjon og dårlig form etterpå... Er spent på hva de sier.. Jeg var "bare" i uke 24... Men slo meg hardt hvor ille det var så tidlig å... Håper vi får et svar!
 
Krysser fingrene for at dere får svar! I morgen, den 15 okt, er det internasjonal minnedag for alle små som ikke har fått leve. Jeg skal tenne et lys for deres lille venn.. Anbefaler deg/dere å snakke med noen også, sorggruppe eller lignende...
 
Er det lenge siden du mistet? Vi har mye fine folk rundt oss og lege og jordmor som er supre!
 
Det går bra! Jeg fikk et barn til året etterpå og da gikk svangerskapet bra uten særlige symptomer. Tok også jevnlige bakterieprøver hos legen som var negative.
 
Det går bra! Jeg fikk et barn til året etterpå og da gikk svangerskapet bra uten særlige symptomer. Tok også jevnlige bakterieprøver hos legen som var negative.
Ok, så godt å høre! Hvor leng etter fødselen var du gravid igjen? Gleder meg veldig til neste graviditets slutt.. Men tror det kommer til å gå tregt!
 
Jeg ble gravid veldig fort, litt for fort egentlig... Vi bestemte oss for å la det gå sin gang etter første mens og den kom ca en mnd etter fødsel og da satt den på første syklus. Burde nok ventet litt til for å få tid til å sørge slik jeg ser det nå i ettertid. Men vi var redde for å ikke klare å bli gravide igjen og ville ikke miste noen sjanser så da ble det sånn. Vi fikk heldigvis god oppfølging :)
 
Ok.. Så bra! Det er virkelig No rart å være gjennom.. Jeg var jo ikke så langt som deg.. Men for oss var det jo et liv som var borte selv om det aldri fikk leve liksom..
 
Så vanskelig er det. GBS behandles ikke under svangerskapet i følge retningslinjer så er det enten går eller ikkr, flaks eller ikkåe, ufffff(((( fikk du vite om GBS under svangerskapet eller flrst etter ulykken skjedde?(
Ja, rikelig utflod, kløe og svie...
Så vanskelig er det. GBS behandles ikke under svangerskapet i følge retningslinjer så er det enten går eller ikkr, flaks eller ikkåe, ufffff(((( fikk du vite om GBS under svangerskapet eller flrst etter ulykken skjedde?(
 
Så vanskelig er det. GBS behandles ikke under svangerskapet i følge retningslinjer så er det enten går eller ikkr, flaks eller ikkåe, ufffff(((( fikk du vite om GBS under svangerskapet eller flrst etter ulykken skjedde?(

Så vanskelig er det. GBS behandles ikke under svangerskapet i følge retningslinjer så er det enten går eller ikkr, flaks eller ikkåe, ufffff(((( fikk du vite om GBS under svangerskapet eller flrst etter ulykken skjedde?(

Jeg fikk vite at jeg hadde oppvekst av det med mitt andre barn, hadde lignende symptomer da men ikke så sterke. Når tredje skulle komme, hvor jeg hadde sterke symptomer, ble alt avfeid med "dette er jo tredje gangen, det går så fint så" Jeg ringte til og med sykehuset på et tidspunkt og fikk samme beskjed, "dette hadde jeg jo gjort før så det var ingen grunn til bekymring". Når vi da ble innkalt på ettersamtalen og fikk vite at det var GBS som sannsynligvis var skyld, holdt jeg rett og slett på å kaste opp... Jeg hadde jo hatt sterke symptomer hele svangerskapet og ingen tok meg alvorlig... Legen visste at jeg hadde det med nr 2, men tok for gitt at alt skulle gå bra. Er jo ikke gitt at alt går bra bare fordi man har barn fra før...!
Ble langt svar dette her, men det ligger mye sorg for meg i dette... Han kunne jo faktisk overlevd hvis jeg hadde blitt tatt alvorlig...
 
Jeg fikk vite at jeg hadde oppvekst av det med mitt andre barn, hadde lignende symptomer da men ikke så sterke. Når tredje skulle komme, hvor jeg hadde sterke symptomer, ble alt avfeid med "dette er jo tredje gangen, det går så fint så" Jeg ringte til og med sykehuset på et tidspunkt og fikk samme beskjed, "dette hadde jeg jo gjort før så det var ingen grunn til bekymring". Når vi da ble innkalt på ettersamtalen og fikk vite at det var GBS som sannsynligvis var skyld, holdt jeg rett og slett på å kaste opp... Jeg hadde jo hatt sterke symptomer hele svangerskapet og ingen tok meg alvorlig... Legen visste at jeg hadde det med nr 2, men tok for gitt at alt skulle gå bra. Er jo ikke gitt at alt går bra bare fordi man har barn fra før...!
Ble langt svar dette her, men det ligger mye sorg for meg i dette... Han kunne jo faktisk overlevd hvis jeg hadde blitt tatt alvorlig...
Jeg sjønner at det er veldig vanskelig for deg, men det er sant, man gjør ingen verdens ting når det er påvist GBS, det er hverken mere utredning eller behandling for det tross at statistikken sier veldig tydelig at GBS kan være grunn til livstruende situasjoner både hos mor og barn tom. dødsfall hos forsteret. Og hva? Nei, det er det samme, flaks eller uflaks(((((((( Det hjelper deg ingenting selvfølglig, du blaffer retningslinjer, du vil ha barn tross GBS i veien. Har du søkt om pasientskadeerstatning?
 
Jeg fikk vite at jeg hadde oppvekst av det med mitt andre barn, hadde lignende symptomer da men ikke så sterke. Når tredje skulle komme, hvor jeg hadde sterke symptomer, ble alt avfeid med "dette er jo tredje gangen, det går så fint så" Jeg ringte til og med sykehuset på et tidspunkt og fikk samme beskjed, "dette hadde jeg jo gjort før så det var ingen grunn til bekymring". Når vi da ble innkalt på ettersamtalen og fikk vite at det var GBS som sannsynligvis var skyld, holdt jeg rett og slett på å kaste opp... Jeg hadde jo hatt sterke symptomer hele svangerskapet og ingen tok meg alvorlig... Legen visste at jeg hadde det med nr 2, men tok for gitt at alt skulle gå bra. Er jo ikke gitt at alt går bra bare fordi man har barn fra før...!
Ble langt svar dette her, men det ligger mye sorg for meg i dette... Han kunne jo faktisk overlevd hvis jeg hadde blitt tatt alvorlig...
Har de sagt forresten hva de skulle annerledes om tiden kunne vender seg tilbake?
 
Back
Topp