Er 3.årsstudent nå, og trodde virkelig jeg skulle holde ut til termin 22. november. Men har nå tatt en felles avgjørelse med samboer om at jeg gir meg for høsten, og ordner meg legeerklæring/sykemelding så jeg får tatt de gjenværende eksamenene til våren, når samboer skal være hjemme i permisjon.
Synes dessverre det er vanskelig å få forståelse fra mine medstudenter, som er veldig opptatt av at det å være gravid er jo ingen sykdom, og det er jo greit å være ferdig med så mye som mulig før baby kommer. Skal sies at ingen av dem er gravide eller har barn. Skulle selvfølgelig ønske at jeg klarte å kjøre løpet ut, men av og til sier kropp og hode stopp.
Etter at vi tok en avgjørelse på at jeg gir meg for høsten, har jeg endelig fått en god natts søvn og klarer å slappe av. Gleder meg nå til å kose meg siste delen av svangerskapet, denne tiden får man ikke tilbake igjen.
Flere av dere som kjenner på noe av det samme? Uansett om dere er studenter, sykemeldt, i permisjon eller enda i jobb
lykke til i tiden fremover jenter, vi er snart i mål! Og der venter verdens fineste premie
Synes dessverre det er vanskelig å få forståelse fra mine medstudenter, som er veldig opptatt av at det å være gravid er jo ingen sykdom, og det er jo greit å være ferdig med så mye som mulig før baby kommer. Skal sies at ingen av dem er gravide eller har barn. Skulle selvfølgelig ønske at jeg klarte å kjøre løpet ut, men av og til sier kropp og hode stopp.
Etter at vi tok en avgjørelse på at jeg gir meg for høsten, har jeg endelig fått en god natts søvn og klarer å slappe av. Gleder meg nå til å kose meg siste delen av svangerskapet, denne tiden får man ikke tilbake igjen.
Flere av dere som kjenner på noe av det samme? Uansett om dere er studenter, sykemeldt, i permisjon eller enda i jobb
lykke til i tiden fremover jenter, vi er snart i mål! Og der venter verdens fineste premie 
jeg må sove litt etter å ha jobbet med oppgaven i en halvtime x)
Da hadde jeg bacheloren igjen. Veldig greit å bli ferdig med mest mulig 
