Første gang ble jeg uplanlagt gravid, og ble virkelig kjent med hvem som var mine virkelige venner, og hvem som ikke klarte å stille opp

Det var veldig trist der og da, men helt ærlig tok det ikke lang tid før jeg var for opptatt med bebisen til å tenke mer over det. Heldigvis var det også venner som VIRKELIG stilte opp, og de har jeg også tatt vare på.
Kan forsåvidt skjønne at det er vanskelig for hun ene venninnen din å høre om din lykke, når hun selv strever både med prøving og en syk mor. Kanskje du ikke trenger å snakke så mye om graviditeten med henne? Jeg ville nok snakket med graviditeten med andre - kjæreste og familie f eks, og heller støttet venninnen i en vanskelig tid. Har du snakket med venninnene dine om hva du føler??