Skravletråd august

Åh, så flinke dere var! :D
Og så til og med med første. Hvis vi får flere barn, så kanskje jeg heller skal kreve det da. Blir jo en egen spenning!

Tror alle andre var mer nysgjerrig enn meg:p hehe
Var veldig spennende da, og alle på sykehuset syntes det var veldig gøy at vi ikke visste ;)
 
Ja, vi snakka om det igår..at skal vi ut på kveldsting er det greit å gjøre det nå mens mini sover så mye og ikke reagerer på noe. Blir noe annet når man skal inn i rutiner og prøve å holde på dem tenker jeg :)

Helt klart den enkleste tiden ja :)
 
Var det så ille?
Ja, det var det virkelig! Ble lagt på tomannsrom, og første tre døgnene etter fødsel fikk jeg sove totalt 4-5 timer. Ikke pga jenta mi, for hun sov. Men pga hun andre jeg hadde på rommet. Hennes baby gråt hele natta, og hun gikk
aldri ut med den. Så endte opp med at jeg brukte nettene på å trille jentungen opp og ned ganga i avdelingen, så iallefall hun skulle få sove. (Prøvde å duppe inne på ammerommet, men da kom jordmødrene og kasta meg ut. Fikk ikke lov!)
Ikke prata dama norsk heller, så kunne ikke si noe. Og de ansatte mente at såpass måtte jeg tåle, ung og sprek som jeg var. Og min kjære romkamerat hadde besøk fra 07 til 21 på rommet. Ikke bare av én, men gjerne 10 stk samtidig.
Fødte på en onsdag, og pga komplikasjoner i svangerskapet, skulle jeg ha en siste operasjon på fredag, før jeg kunne bli sendt hjem. Tror du ikke de GLEMTE meg. Jeg hadde gleda meg så til narkosen, til endelig å få sove. Tragisk. Så da hadde jeg fasta i nesten et døgn (20 timer), minimalt med søvn, og fikk beskjed om at jeg måtte ligge til mandag og bli operert da.
Fikk helt panikk og begynte å gråte og gråte. Romkameraten min dro heldigvis neste dag, og da sa jeg til dem at hvis jeg ikke fikk enten enerom eller iallefall få lov til å sove et par timer sammenhengende, så kom jeg til å stikke av og heller bare komme tilbake på mandag. De turte ikke legge noen nye inn til meg. Så barnefaren fikk lov å være der de siste to nettene.

Denne ganga er jeg litt eldre og ikke førstegangs, så jeg kommer nok ikke til å la meg bli pella på nesa. Reiser heller bare hjem.
 
Tror alle andre var mer nysgjerrig enn meg:p hehe
Var veldig spennende da, og alle på sykehuset syntes det var veldig gøy at vi ikke visste ;)
Ja, er nok ikke så ofte det skjer lenger! Hadde du en følelse av hva det var?
 
Håper jeg kan reise hjem raskt. Helst samme dag.
Tiden på barsel etter sist svangerskap henger over meg som en skygge! Er det jeg gruer meg aller mest til.
Neimen huffda.. Var det sykehuset som gav deg den dårlige starten?
 
Ja, det var det virkelig! Ble lagt på tomannsrom, og første tre døgnene etter fødsel fikk jeg sove totalt 4-5 timer. Ikke pga jenta mi, for hun sov. Men pga hun andre jeg hadde på rommet. Hennes baby gråt hele natta, og hun gikk
aldri ut med den. Så endte opp med at jeg brukte nettene på å trille jentungen opp og ned ganga i avdelingen, så iallefall hun skulle få sove. (Prøvde å duppe inne på ammerommet, men da kom jordmødrene og kasta meg ut. Fikk ikke lov!)
Ikke prata dama norsk heller, så kunne ikke si noe. Og de ansatte mente at såpass måtte jeg tåle, ung og sprek som jeg var. Og min kjære romkamerat hadde besøk fra 07 til 21 på rommet. Ikke bare av én, men gjerne 10 stk samtidig.
Fødte på en onsdag, og pga komplikasjoner i svangerskapet, skulle jeg ha en siste operasjon på fredag, før jeg kunne bli sendt hjem. Tror du ikke de GLEMTE meg. Jeg hadde gleda meg så til narkosen, til endelig å få sove. Tragisk. Så da hadde jeg fasta i nesten et døgn (20 timer), minimalt med søvn, og fikk beskjed om at jeg måtte ligge til mandag og bli operert da.
Fikk helt panikk og begynte å gråte og gråte. Romkameraten min dro heldigvis neste dag, og da sa jeg til dem at hvis jeg ikke fikk enten enerom eller iallefall få lov til å sove et par timer sammenhengende, så kom jeg til å stikke av og heller bare komme tilbake på mandag. De turte ikke legge noen nye inn til meg. Så barnefaren fikk lov å være der de siste to nettene.

Denne ganga er jeg litt eldre og ikke førstegangs, så jeg kommer nok ikke til å la meg bli pella på nesa. Reiser heller bare hjem.
høres kjipt ut ja.
Fikk de lov å ha så mye besøk??
 
høres kjipt ut ja.
Fikk de lov å ha så mye besøk??
Syntes det var helt bak mål. Ikke var det nok "nærmeste familie" heller alltid, for var nye folk hele tiden, følte jeg. Var ikke alltid så mange som 10, men var alltid minst 2-3 stk, og så toppet det seg utover dagen. Klarte uansett ikke sove, når det lille rommet var fullt av folk som snakket i munnen på hverandre.
Neimen huffda.. Var det sykehuset som gav deg den dårlige starten?
Ja, historien står i korte trekk ovenfor. *grøss*
 
Ja, det var det virkelig! Ble lagt på tomannsrom, og første tre døgnene etter fødsel fikk jeg sove totalt 4-5 timer. Ikke pga jenta mi, for hun sov. Men pga hun andre jeg hadde på rommet. Hennes baby gråt hele natta, og hun gikk
aldri ut med den. Så endte opp med at jeg brukte nettene på å trille jentungen opp og ned ganga i avdelingen, så iallefall hun skulle få sove. (Prøvde å duppe inne på ammerommet, men da kom jordmødrene og kasta meg ut. Fikk ikke lov!)
Ikke prata dama norsk heller, så kunne ikke si noe. Og de ansatte mente at såpass måtte jeg tåle, ung og sprek som jeg var. Og min kjære romkamerat hadde besøk fra 07 til 21 på rommet. Ikke bare av én, men gjerne 10 stk samtidig.
Fødte på en onsdag, og pga komplikasjoner i svangerskapet, skulle jeg ha en siste operasjon på fredag, før jeg kunne bli sendt hjem. Tror du ikke de GLEMTE meg. Jeg hadde gleda meg så til narkosen, til endelig å få sove. Tragisk. Så da hadde jeg fasta i nesten et døgn (20 timer), minimalt med søvn, og fikk beskjed om at jeg måtte ligge til mandag og bli operert da.
Fikk helt panikk og begynte å gråte og gråte. Romkameraten min dro heldigvis neste dag, og da sa jeg til dem at hvis jeg ikke fikk enten enerom eller iallefall få lov til å sove et par timer sammenhengende, så kom jeg til å stikke av og heller bare komme tilbake på mandag. De turte ikke legge noen nye inn til meg. Så barnefaren fikk lov å være der de siste to nettene.

Denne ganga er jeg litt eldre og ikke førstegangs, så jeg kommer nok ikke til å la meg bli pella på nesa. Reiser heller bare hjem.
Skjønner at du tok skrekken da.
 
Syntes det var helt bak mål. Ikke var det nok "nærmeste familie" heller alltid, for var nye folk hele tiden, følte jeg. Var ikke alltid så mange som 10, men var alltid minst 2-3 stk, og så toppet det seg utover dagen. Klarte uansett ikke sove, når det lille rommet var fullt av folk som snakket i munnen på hverandre.

Ja, historien står i korte trekk ovenfor. *grøss*
er det mange år siden?
 
er det mange år siden?
Ja, er 8.5 år siden. Så det har kanskje endra seg litt, både med besøkstider og hvor de har lov til å ha dette besøket. Skal iallefall nevne det for legen når jeg skal dit, og spør hvordan det funker nå. Er det fortsatt like fritt, så trenger de nesten ikke trille meg opp på et rom engang, for da er jeg vekke så fort legen har sett på babyen. :P
 
Back
Topp