Problemet er at det blir ikke oppdaget før seint i skolen i dag heller

Elever med lese og skrivevansker har i dag krav på spesialtilpasset undervisning, betyr det 1-1 så har de krav på det.
Men det hjelper svært lite når ressursene er dårlige, klassene blir større og det blir dårligere klassemiljø. Taperene blir de med utfordringer.
Jeg er som sagt ikke i mot lekser, bare det ikke blir for mye, tar for mye tid. En med utfordringer vil ofte "gi opp" lettere da hverdagen er tøff og ingen forstår egentlig hvorfor.
Og jeg er helt sikker på at min skolegang ville blitt lettere om jeg hadde lærere som la ting til rette for meg, hjalp meg, ga motivasjon.
Mine foreldre betalte for privatundervisninger ett par år, og med riktig hjelp så var skolen morsom.
Jeg elsker å lære, og har på mine år som elev lært mine egene måter å studere på selv om vgs gikk veldig dårlig. Skolen jeg gikk som voksen hengte seg ikke opp i hvordan jeg skrev rettskrivning, de la til rette slik at bruk av data og muntlig kunne brukes. På eksamen så hadde jeg som regel alt rett. Så ingen sier at vi med dysleksi ikke lærer, vi lærer. Ofte suger vi til oss all informasjon, men med engang det kommer i en bok med masse tekst så er det som om teksten bare forsvinner.
Leser jeg for min sønn så klarer jeg faktisk ikke å gjengi den teksten selv nå i voksen alder.
Så før man pålegger foreldre til å være lærere så bør skolene bli bedre for de personene som har utfordringer. Ikke bare de med lese/skrivevansker med med alle elever.
Og ha dysleksi er ingen unnskyldning til å sluntre unna, men man har en grunn til hvorfor det er som det er.
Så er jo også de med dysleksi forskjellige personer, som alle andre.
Ingen er like selv med samme "diagnose".