Jeg testet meg for det i 2005 og fikk den hgang beskjed om at jeg innbilte meg symptomene. Etter at snuppa fikk diagnosen lette den nye legen i journalen min, hvor det stod at verdiene var høye, men ikke cøliaki (altså at symptomene var reelle). Vi har begge genet, så snuppa sin cøliaki er den arvelige typen.
Jeg mistenkte faktisk ikke cøliaki i det hele tatt, men tok henne til legen fordi jeg mistenkte laktoseintoleranse. Blodprøvene viste at hun sprengte skalaen på cøliaki (>128, og alt over 17 regnes for cøliaki). Men skjønte tegnene da jeg ble mer kjent med sykdommen. Hun var mye trøtt, orket ikke være med på en del aktiviteter, alltid omgangssyken (trodde jeg da!).. Men hun var lang for alderen og i godt hold, så derfor mistenkte jeg ikke cøliaki. Merket forskjell allerede etter 2 uker på diett!!
Ellers er det jo egentlig blitt veldig enkelt å leve på glutenfri kost! I nærheten her har det akkurat åpnet et glutenfritt bakeri/café, og butikkene får jo nye varer hele tiden, helt topp! Bare himla dyrt 