Venteforsøk privat

Pga alder så har det ikke blitt noe offentlig forsøk. Jeg har 3 barn fra før. Steriliserte meg etter minste jenta. Giftet meg med drømme mannen i sommer som ikke har barn fra før. Så nå håper vi på et kjærlighetsbarn.

Jeg starter opp på sprayen syklus dag 1 og har langt regime. Kort regime starter enn også syklus dag 1.
Var du ikke i kontakt med IVF klinikken Oslo i hele tatt? :)

Så koselig at du har møtt noen du er så glad i. Håper dere klarer det!

Åja. Trodde man startet på spray på CD 21. Men da håper jeg i hvertfall at jeg får begynne neste mens. Det er jo nok så god tid.

Nei, jeg ringte bare fertilitetssenteret. Ble veldig tilfeldig valg da... Men etter det som ble skrevet over her, ble jeg veldig usikker. Nå fikk jeg lyst til å bytte jo... Huff.

Jammen gikk det raskt til du fikk starte!
 
Huffda... Det var jo ikke så bra. Nå ble jeg jo brått usikker... Syns jo absolutt ikke at du skulle betalt noe som helst da DE gjorde feil. Er det lenge siden?
Jeg fikk satt tilbake 1 egg, men betalte bare for "mislykket forsøk uten innsett". Hadde sikkert vært superhappy med det hvis jeg hadde blitt gravid! De hadde ikke trengt å si noe, for jeg trodde først det var meg det var noe galt med... Jeg vil definitivt anbefale de - man blir veldig godt ivaretatt, og det var en fullt forsvarlig avgjørelse som ble tatt mtp doseringen min (risiko for overstimulering) og bærer absolutt ikke nag! Hvis det ikke går med våre 3 offentlige forsøk, så kommer vi nok til å dra tilbake dit. Har også fått fantastisk hjelp der utenom IVF-forsøk, så ingen grunn til å angre! :)
 
Jeg fikk satt tilbake 1 egg, men betalte bare for "mislykket forsøk uten innsett". Hadde sikkert vært superhappy med det hvis jeg hadde blitt gravid! De hadde ikke trengt å si noe, for jeg trodde først det var meg det var noe galt med... Jeg vil definitivt anbefale de - man blir veldig godt ivaretatt, og det var en fullt forsvarlig avgjørelse som ble tatt mtp doseringen min (risiko for overstimulering) og bærer absolutt ikke nag! Hvis det ikke går med våre 3 offentlige forsøk, så kommer vi nok til å dra tilbake dit. Har også fått fantastisk hjelp der utenom IVF-forsøk, så ingen grunn til å angre! :)

Okå :) Ble litt beroliget av det. Misforstod litt det du skrev først :) Takk for at du delte erfaringen din. Lykke til videre!
 
Husk at det er alltid risiko med stimuleringen, men det er farligere å bli overstimulert enn understimulert. Jeg ligger også i faresonen for overstimulering da jeg har enormt mange eggposer. De har vært veldig forsiktige med meg, og det er jeg forsåvidt glad for. Har ikke lyst til å ligge på sykehuset og tømme væske av buken...hehe:) Selv om jeg nå etter 3 forsøk gjerne skulle kjørt på med medisiner og fått ut 100 egg, men jeg har lest historiene til de som har blitt innlagt, og synes det er bedre at legene tar forhåndsregler for det. :)
 
Vi har vært på IVF-klinikken på oppstartssamtale med dr. Hallmann, i forbindelse med at vi planla et privat venteforsøk. Vi fikk ikke et godt inntrykk. Jeg var veldig emosjonell og gråt mye av timen, og jeg opplevde henne som lite empatisk i den situasjonen, og litt overkjørende. Sekretærene var også stresset og korte i telefonen. Det endte med at vi fikk startet ganske raskt på offentlig forsøk, så da trengte vi ikke å ta stiling til om vi skulle fortsette der.

Jeg har lest om mange som har vært veldig fornøyde med IVF-klinikken, og jeg har ingen tvil om at de er faglig dyktige. Siden jeg har lest om mange som også har vært fornøyde med dr. Hallmann skal jeg ikke se bort fra at det også var dårlig personkjemi som spilte inn. Vi har imidlertid hatt fem forskjellige leger på Rikshospitalet og ingen har fått meg til å føle meg sånn.

Dersom det skulle vise seg at de tre offentlige forsøkene blir mislykket og vi må tilbake til det private markedet igjen, tror jeg at vi skal vurdere andre klinikker. Har fortsatt ikke utelukket IVF-klinikken da jeg tross alt tenker at det viktigste er faglig dyktighet og resultatet - men dette er en emosjonell og tøff prosess og det er også viktig å føle at man blir sett og tatt på alvor..
 
Vi har vært på IVF-klinikken på oppstartssamtale med dr. Hallmann, i forbindelse med at vi planla et privat venteforsøk. Vi fikk ikke et godt inntrykk. Jeg var veldig emosjonell og gråt mye av timen, og jeg opplevde henne som lite empatisk i den situasjonen, og litt overkjørende. Sekretærene var også stresset og korte i telefonen. Det endte med at vi fikk startet ganske raskt på offentlig forsøk, så da trengte vi ikke å ta stiling til om vi skulle fortsette der.

Jeg har lest om mange som har vært veldig fornøyde med IVF-klinikken, og jeg har ingen tvil om at de er faglig dyktige. Siden jeg har lest om mange som også har vært fornøyde med dr. Hallmann skal jeg ikke se bort fra at det også var dårlig personkjemi som spilte inn. Vi har imidlertid hatt fem forskjellige leger på Rikshospitalet og ingen har fått meg til å føle meg sånn.

Dersom det skulle vise seg at de tre offentlige forsøkene blir mislykket og vi må tilbake til det private markedet igjen, tror jeg at vi skal vurdere andre klinikker. Har fortsatt ikke utelukket IVF-klinikken da jeg tross alt tenker at det viktigste er faglig dyktighet og resultatet - men dette er en emosjonell og tøff prosess og det er også viktig å føle at man blir sett og tatt på alvor..


Kjenner det ikke igjen i hele tatt det du skriver her. Jeg har hatt mange telefoner til IVF klinikken i Oslo..og sikkertt mange teite spm også og har alltid blitt møtt av hyggelige mennesker. Aldri fått en sur mine derifra. Når det gjelder Dr. Hallman, så kan ikke jeg få fullskrytt henne iallefall. Når jeg mistet nå sist, så ringte hun meg kl 19 på en fredagskveld. Vi snakket lenge om hva som hadde skjedd og veien videre. Hun virket ikke stresset i hele tatt. Tror det er langt mellom klinikkene at en lege gidder bruke fritiden på å ta en telefon uten videre for å høre hvordan det går.

Dr.Hallmann er jo ei realistisk dame og sier det som det er. Hun kan kanskje virke litt "hard" pga det for noen, men jeg følte meg iallefall ikke støtt av den grunn.

Trist at du har opplevd det du har gjort uansett.
 
Kjenner det ikke igjen i hele tatt det du skriver her. Jeg har hatt mange telefoner til IVF klinikken i Oslo..og sikkertt mange teite spm også og har alltid blitt møtt av hyggelige mennesker. Aldri fått en sur mine derifra. Når det gjelder Dr. Hallman, så kan ikke jeg få fullskrytt henne iallefall. Når jeg mistet nå sist, så ringte hun meg kl 19 på en fredagskveld. Vi snakket lenge om hva som hadde skjedd og veien videre. Hun virket ikke stresset i hele tatt. Tror det er langt mellom klinikkene at en lege gidder bruke fritiden på å ta en telefon uten videre for å høre hvordan det går.

Dr.Hallmann er jo ei realistisk dame og sier det som det er. Hun kan kanskje virke litt "hard" pga det for noen, men jeg følte meg iallefall ikke støtt av den grunn.

Trist at du har opplevd det du har gjort uansett.


Som sagt - har lest om mange som har hatt gode erfaringer både med klinikken og dr. Hallmann, og som jeg skrev så ser jeg ikke bort fra at det var dårlig personkjemi som virket inn. Det jeg reagerte på var ikke at hun var realistisk eller at hun sa det som det var, men hovedsakelig at jeg opplevde henne som stresset over at det tok lenger tid pga jeg gråt, og at det ikke kom et trøstende eller beroligende ord i den forbindelse. Noe som gjorde at jeg ikke følte jeg kunne spørre om det jeg lurte på. Men, som sagt, det kan jo være at det handlet om meg og at hun syntes jeg var irriterende og at hun viser empati overfor andre hun liker bedre.
 
Husk at det er alltid risiko med stimuleringen, men det er farligere å bli overstimulert enn understimulert. Jeg ligger også i faresonen for overstimulering da jeg har enormt mange eggposer. De har vært veldig forsiktige med meg, og det er jeg forsåvidt glad for. Har ikke lyst til å ligge på sykehuset og tømme væske av buken...hehe:) Selv om jeg nå etter 3 forsøk gjerne skulle kjørt på med medisiner og fått ut 100 egg, men jeg har lest historiene til de som har blitt innlagt, og synes det er bedre at legene tar forhåndsregler for det. :)
Gode AMH-verdier og mange eggposer var årsaken til at jeg fikk så lav dose først, og dette var helt klart medisinsk forsvarlig! Endte opp med å bli lett overstimulert til slutt allikevel, så absolutt ikke så lett å vite hvordan man skal gå frem. Det var derfor veldig imponerende etter min mening at fertilitetssenteret "tok ansvar" - og på egen oppfordring - for understimuleringen! Selv om vi skal i gang i det offentlige er de fortsatt en god støtte som jeg kan ringe om hva det måtte være! Anbefaler de på det varmeste! :)

Ble du gravid forresten? :)
 
Vi har vært på IVF-klinikken på oppstartssamtale med dr. Hallmann, i forbindelse med at vi planla et privat venteforsøk. Vi fikk ikke et godt inntrykk. Jeg var veldig emosjonell og gråt mye av timen, og jeg opplevde henne som lite empatisk i den situasjonen, og litt overkjørende. Sekretærene var også stresset og korte i telefonen. Det endte med at vi fikk startet ganske raskt på offentlig forsøk, så da trengte vi ikke å ta stiling til om vi skulle fortsette der.

Jeg har lest om mange som har vært veldig fornøyde med IVF-klinikken, og jeg har ingen tvil om at de er faglig dyktige. Siden jeg har lest om mange som også har vært fornøyde med dr. Hallmann skal jeg ikke se bort fra at det også var dårlig personkjemi som spilte inn. Vi har imidlertid hatt fem forskjellige leger på Rikshospitalet og ingen har fått meg til å føle meg sånn.

Dersom det skulle vise seg at de tre offentlige forsøkene blir mislykket og vi må tilbake til det private markedet igjen, tror jeg at vi skal vurdere andre klinikker. Har fortsatt ikke utelukket IVF-klinikken da jeg tross alt tenker at det viktigste er faglig dyktighet og resultatet - men dette er en emosjonell og tøff prosess og det er også viktig å føle at man blir sett og tatt på alvor..

Takk for at du deler din opplevelse, selv om den var tøff for deg. Og det skjønner jeg veldig godt.
 
Gode AMH-verdier og mange eggposer var årsaken til at jeg fikk så lav dose først, og dette var helt klart medisinsk forsvarlig! Endte opp med å bli lett overstimulert til slutt allikevel, så absolutt ikke så lett å vite hvordan man skal gå frem. Det var derfor veldig imponerende etter min mening at fertilitetssenteret "tok ansvar" - og på egen oppfordring - for understimuleringen! Selv om vi skal i gang i det offentlige er de fortsatt en god støtte som jeg kan ringe om hva det måtte være! Anbefaler de på det varmeste! :)

Ble du gravid forresten? :)
Jeg ble dessverre ikke gravid. Eggene ser ut som de rett og slett ikke vil feste seg på meg. Etter 8 år som prøvere har jeg aldri sett en positiv test, så det er nok eggene mine som er veldig dårlige. Og med pco så er det jo ikke alltid sikkert at det er egg ved eggløsning heller... Men skal snart igang med nytt forsøk etter lapraskopi, så håper det blir lettere å stimulere denne gangen:)
 
Jeg ble dessverre ikke gravid. Eggene ser ut som de rett og slett ikke vil feste seg på meg. Etter 8 år som prøvere har jeg aldri sett en positiv test, så det er nok eggene mine som er veldig dårlige. Og med pco så er det jo ikke alltid sikkert at det er egg ved eggløsning heller... Men skal snart igang med nytt forsøk etter lapraskopi, så håper det blir lettere å stimulere denne gangen:)
Krysser fingrene for deg! :)
 
Takk for at du deler din opplevelse, selv om den var tøff for deg. Og det skjønner jeg veldig godt.

Man må vel bare velge det som føles riktig for en selv tenker jeg.

Spennende med konsultasjon i morgen da Vidorra - krysser fingrene for at dere får startet opp raskt! Skjønner veldig godt følelsen av å gå og vente og vente og at det aldri skjer noe - utrolig frustrerende. Vi opplevde noe av det samme, jeg gikk og ventet på en laparaskopi som viste seg ikke å bli noe av, og mistet da mange måneder på den ventingen..jeg var helt i oppløsning og gråt mange ganger om dagen på kontoret. Det var da vi bestemte oss for å gå for et privat venteforsøk.

Alle er jo forskjellige, men for meg hjalp det veldig å føle at jeg var i gang. Selv om vi ikke lyktes på første ferskforsøk så synes jeg likevel det er bedre nå som vi gjør noe aktivt, sammenlignet med i høst da vi bare gikk og ventet og ikke visste noe som helst. Håper det ordner seg for dere!
 
Man må vel bare velge det som føles riktig for en selv tenker jeg.

Spennende med konsultasjon i morgen da Vidorra - krysser fingrene for at dere får startet opp raskt! Skjønner veldig godt følelsen av å gå og vente og vente og at det aldri skjer noe - utrolig frustrerende. Vi opplevde noe av det samme, jeg gikk og ventet på en laparaskopi som viste seg ikke å bli noe av, og mistet da mange måneder på den ventingen..jeg var helt i oppløsning og gråt mange ganger om dagen på kontoret. Det var da vi bestemte oss for å gå for et privat venteforsøk.

Alle er jo forskjellige, men for meg hjalp det veldig å føle at jeg var i gang. Selv om vi ikke lyktes på første ferskforsøk så synes jeg likevel det er bedre nå som vi gjør noe aktivt, sammenlignet med i høst da vi bare gikk og ventet og ikke visste noe som helst. Håper det ordner seg for dere!

Veldig spennende i morgen ja :D Gleder meg så veldig. Tenker at jeg får en magefølelse i morgen, slik at jeg kan avgjøre om fertilitetssenteret er det riktige stedet for meg.

Skjønner hvordan du har det. Som jeg skrev innledningsvis begynte jeg å gråte på jobb selv. Gråt flere ganger den dagen jeg snakket med sykehuset, og de sa at de ikke hadde sendt søknaden ennå. Ukene går, nå har det gått 9 uker og den er fortsatt ikke sendt.

Er lik deg der - det er lettere å bære når jeg gjør noe aktivt, og prosessen går fremover. Har man økonomi til å gå privat, ser jeg ingen grunn til å være miserabel i månedsvis.

Håper det ordner seg for dere jeg også.
 
Veldig spennende i morgen ja :D Gleder meg så veldig. Tenker at jeg får en magefølelse i morgen, slik at jeg kan avgjøre om fertilitetssenteret er det riktige stedet for meg.

Skjønner hvordan du har det. Som jeg skrev innledningsvis begynte jeg å gråte på jobb selv. Gråt flere ganger den dagen jeg snakket med sykehuset, og de sa at de ikke hadde sendt søknaden ennå. Ukene går, nå har det gått 9 uker og den er fortsatt ikke sendt.

Er lik deg der - det er lettere å bære når jeg gjør noe aktivt, og prosessen går fremover. Har man økonomi til å gå privat, ser jeg ingen grunn til å være miserabel i månedsvis.

Håper det ordner seg for dere jeg også.


Hva er grunnen til at de ikke har sendt søknaden ennå da? Skjønner ikke hvorfor de skal vente med det?
 
Hva er grunnen til at de ikke har sendt søknaden ennå da? Skjønner ikke hvorfor de skal vente med det?

Jeg har hatt èn gynekolog under hele utredningen. På kontrollen etter lap. hadde jeg plutselig ei annen. Hun jeg har hatt er veldig opptatt, foretar blant annet også mange operasjoner, så nå som utredningen var "over" kunne jeg ha ei annen.

Den nye gynekologen snakker nesten ikke norsk, og har aldri sendt en prøverørssøknad før. Hun måtte ha hjelp av en annen lege til å gjøre den ferdig. Har ringt sykehuset seks ganger og bedt den nye gynekologen ringe tilbake, men det gjør hun ikke. Nå sa de bare på sykehuset sist gang jeg ringte at jeg må ha is i magen. Min nye gynekolog hadde begynt å fylle ut søknaden, og gitt den videre til en annen lege som skal fullføre det hun ikke får til. Syns det hele er helt utrolig uprofesjonelt, og nå hjelper det jo heller ikke å mase mer.

Min nye gynekolog sa at søknaden kunne vært sendt rett etter laparoskopien, siden egglederene mine hadde vært så tette. Uansett om de lot seg åpne, var sjansen veldig liten for å klare det selv.

De prøver å kompensere for alt som har skjedd ved å si at de skal skrive i søknaden at jeg har ventet lenge p.g.a. omstendigheter fra sykehusets side. Har ingen tro på at IVF-avdelingen bryr seg det minste om at sykehuset ikke klarer å sende en enkel søknad. Har sagt det til dem på sykehuset også, at den søknaden hadde jeg faktisk klart å fylle ut selv.
 
Jeg har hatt èn gynekolog under hele utredningen. På kontrollen etter lap. hadde jeg plutselig ei annen. Hun jeg har hatt er veldig opptatt, foretar blant annet også mange operasjoner, så nå som utredningen var "over" kunne jeg ha ei annen.

Den nye gynekologen snakker nesten ikke norsk, og har aldri sendt en prøverørssøknad før. Hun måtte ha hjelp av en annen lege til å gjøre den ferdig. Har ringt sykehuset seks ganger og bedt den nye gynekologen ringe tilbake, men det gjør hun ikke. Nå sa de bare på sykehuset sist gang jeg ringte at jeg må ha is i magen. Min nye gynekolog hadde begynt å fylle ut søknaden, og gitt den videre til en annen lege som skal fullføre det hun ikke får til. Syns det hele er helt utrolig uprofesjonelt, og nå hjelper det jo heller ikke å mase mer.

Min nye gynekolog sa at søknaden kunne vært sendt rett etter laparoskopien, siden egglederene mine hadde vært så tette. Uansett om de lot seg åpne, var sjansen veldig liten for å klare det selv.

De prøver å kompensere for alt som har skjedd ved å si at de skal skrive i søknaden at jeg har ventet lenge p.g.a. omstendigheter fra sykehusets side. Har ingen tro på at IVF-avdelingen bryr seg det minste om at sykehuset ikke klarer å sende en enkel søknad. Har sagt det til dem på sykehuset også, at den søknaden hadde jeg faktisk klart å fylle ut selv.


Uff så fælt, stakkars deg! Da skjønner jeg godt at du er oppgitt! Det bør jo faktisk ikke gå an å bruke ni uker på å fylle ut en sånn søknad. Høres ut som en god ide å bare komme i gang med et forsøk i det private, det vil jo uansett ta litt tid før IVF-avdelingen får behandlet søknaden.
Men jeg tror faktisk også det hjelper å mase også - ring dem hver dag frem til de bekrefter at den er sendt! Så vet du hvertfall at du kanskje kan komme igang med offentlig forsøk neste gang dersom det første private ikke går som planlagt ...
 
Så utrolig unødvendig! Fertilitetssenteret sendte min søknad til det offentlige før vi bestemte oss for å ta et forsøk hos de, så tror nesten jeg ville bedt de om hjelp til å sende søknaden hvis jeg var deg! :)
 
Uff så fælt, stakkars deg! Da skjønner jeg godt at du er oppgitt! Det bør jo faktisk ikke gå an å bruke ni uker på å fylle ut en sånn søknad. Høres ut som en god ide å bare komme i gang med et forsøk i det private, det vil jo uansett ta litt tid før IVF-avdelingen får behandlet søknaden.
Men jeg tror faktisk også det hjelper å mase også - ring dem hver dag frem til de bekrefter at den er sendt! Så vet du hvertfall at du kanskje kan komme igang med offentlig forsøk neste gang dersom det første private ikke går som planlagt ...

Jeg får jo bare snakket med sekretærene, og de sier at jeg bare må vente nå. Har ikke ringt siden onsdag i forrige uke, så tenker at jeg skal ta en telefon i morgen.

Den nye gynekologen skjønte ikke en gang hva jeg mente med rubellaimmunitet. Hun har rett og slett ikke peiling på IVF. Virket som hun kunne en del om ufrivillig barnløshet da.

Ja, jeg vil jo gjerne vite at jeg har tre forsøk til snart. Lager meg ingen forestillinger om at den sitter på første forsøk...
 
Back
Topp