BMI vs. Livvidde

[Hvitveisen]

Jeg har fått beskjed av gyn om å komme meg så nærme bmi på 25 som mulig, helst under selvsagt. Pr nå har jeg en bmi på 29,5 og er klar over at det er høyt.

Likevel føler jeg meg ikke så overvektig, er stor -men trener mye og har grov benbygning. Har aldri i mitt liv hatt bmi under 25!

Jeg har en livvidde på 75 og bruker str 42 i klær. Er 177 høy.

Spørsmålet er om de ser an dette på forsamtalen? Eller vil jeg bare få beskjed om å gå ned før forsøk?

 

[minimeah]

Jeg har inntrykk av at de bare ser på bmi, det var det de gjorde da jeg var inne til vurdering. Du er helt innenfor på bmi altså, så de kommer ikke til å nekte deg behandling. Så lenge du ligger under den grensa de har på klinikken og er aktiv og spiser sundt så er det viktigere enn bmi på under 25. Jeg har bmi på rett over 30 og går fort opp i bmi fordi jeg er så kort :/

 

[Hvitveisen]

Jeg har inntrykk av at de bare ser på bmi, det var det de gjorde da jeg var inne til vurdering. Du er helt innenfor på bmi altså, så de kommer ikke til å nekte deg behandling. Så lenge du ligger under den grensa de har på klinikken og er aktiv og spiser sundt så er det viktigere enn bmi på under 25. Jeg har bmi på rett over 30 og går fort opp i bmi fordi jeg er så kort :/

Okay, dere snakket om det på forsamtalen?
Har så komplekser for vekten at jeg gruer meg masse til at samboer skal få vite hvor mye jeg veier..

Grensen på Ullevål er vel 33?

 

[*Høna*]

Jeg har og bmi på 29, ingen som sa noe om vekten min, verken på forsamtale eller etterpå. Det var på Riksen

 

[Hvitveisen]

Jeg har og bmi på 29, ingen som sa noe om vekten min, verken på forsamtale eller etterpå. Det var på Riksen

Å, så bra! Har så angst for det der med vekt.

Før forrige fødsel var det én ting jeg gruet meg til: å miste kontrollen så samboer skulle se helsekortet mitt og dermed vekten...

 

[CurlySue]

Bmi kravet de flest har er 32. Noen har 35. Så du harikke noe bekymre deg for

 

[minimeah]

Å, så bra! Har så angst for det der med vekt.

Før forrige fødsel var det én ting jeg gruet meg til: å miste kontrollen så samboer skulle se helsekortet mitt og dermed vekten...

Hvis bmi er under 30 har du ingenting å bekymre deg for. Høres slitsomt ut å være så redd for vekta.. håper det ordner seg, for vekt har jeg måtte oppgitt flere ganger i forbindelse med innsett av frys etc. Men nå har ikke jeg et problem med den da, bortsett fra at den sier for høye tall da

 

[Jegviljegvilmenvifårdetikketil]

Jeg har fått beskjed av gyn om å komme meg så nærme bmi på 25 som mulig, helst under selvsagt. Pr nå har jeg en bmi på 29,5 og er klar over at det er høyt.

Likevel føler jeg meg ikke så overvektig, er stor -men trener mye og har grov benbygning. Har aldri i mitt liv hatt bmi under 25!

Jeg har en livvidde på 75 og bruker str 42 i klær. Er 177 høy.

Spørsmålet er om de ser an dette på forsamtalen? Eller vil jeg bare få beskjed om å gå ned før forsøk?

Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver her! Jeg har en BMI på ca 27, og har flere ganger fått beskjed om at jeg bør forsøke å komme meg ned til 25... Jeg er også 177 cm med tung benbygging, og kan heller ikke huske at jeg har veid lite nok noen gang. Jeg har former, men føler meg absolutt ikke overvektig. Trener regelmessig og spiser sunt, og synes det er veldig tungt å motivere seg til å gå ned i vekt når jeg egentlig føler at jeg ikke trenger det! før jeg giftet meg trente jeg ca 1-2 ganger om dagen og spiste veldig sunt, og endte med å gå ned til størrelse 36 i brudekjole. Hadde fortsatt en bmi på 26,5 og føler at det er helt uoverkommelig å komme ned til 25...

Har du tenkt til å prøve og i så fall hvordan? Jeg gruer meg også veldig til samtalene, for lite som gjør at jeg går så nede i kjelleren som beskjed om at jeg er for stor!

 

[Vidorra]

Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver her! Jeg har en BMI på ca 27, og har flere ganger fått beskjed om at jeg bør forsøke å komme meg ned til 25... Jeg er også 177 cm med tung benbygging, og kan heller ikke huske at jeg har veid lite nok noen gang. Jeg har former, men føler meg absolutt ikke overvektig. Trener regelmessig og spiser sunt, og synes det er veldig tungt å motivere seg til å gå ned i vekt når jeg egentlig føler at jeg ikke trenger det! før jeg giftet meg trente jeg ca 1-2 ganger om dagen og spiste veldig sunt, og endte med å gå ned til størrelse 36 i brudekjole. Hadde fortsatt en bmi på 26,5 og føler at det er helt uoverkommelig å komme ned til 25...

Har du tenkt til å prøve og i så fall hvordan? Jeg gruer meg også veldig til samtalene, for lite som gjør at jeg går så nede i kjelleren som beskjed om at jeg er for stor!

Men kjære vene, jeg får helt vondt av det dere skriver her. Jenter som er fornøyde med kroppen sin, og tydeligvis har en god livsstil burde virkelig slippe å føle denne typen press.

Vært stolt av kroppen din og ikke minst høyden din du. Syns det er veldig rart at legene ikke sier det samme så lenge du lever som du gjør.

 

[Hvitveisen]

Hvis bmi er under 30 har du ingenting å bekymre deg for. Høres slitsomt ut å være så redd for vekta.. håper det ordner seg, for vekt har jeg måtte oppgitt flere ganger i forbindelse med innsett av frys etc. Men nå har ikke jeg et problem med den da, bortsett fra at den sier for høye tall da

Det er kjempeslitsomt! Også føles det så teit å bekymre seg så mye for det, finnes så mange andre ting som er værre.

 

[Hvitveisen]

Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver her! Jeg har en BMI på ca 27, og har flere ganger fått beskjed om at jeg bør forsøke å komme meg ned til 25... Jeg er også 177 cm med tung benbygging, og kan heller ikke huske at jeg har veid lite nok noen gang. Jeg har former, men føler meg absolutt ikke overvektig. Trener regelmessig og spiser sunt, og synes det er veldig tungt å motivere seg til å gå ned i vekt når jeg egentlig føler at jeg ikke trenger det! før jeg giftet meg trente jeg ca 1-2 ganger om dagen og spiste veldig sunt, og endte med å gå ned til størrelse 36 i brudekjole. Hadde fortsatt en bmi på 26,5 og føler at det er helt uoverkommelig å komme ned til 25...

Har du tenkt til å prøve og i så fall hvordan? Jeg gruer meg også veldig til samtalene, for lite som gjør at jeg går så nede i kjelleren som beskjed om at jeg er for stor!

Vi har ganske like historier da ja (selv om jeg aldri får på meg 36!)

Jeg prøver å gå ned ved å trene kondisjon og intervaller 3 ganger pr uke. Trapper ned styrketrening nå for jeg bygger så lett muskler. Har også lagt om kostholdet ved å kutte ut hvetemel og raffinert sukker. Fører logg på kalorier, så jeg spiser relativt riktig også. Vekta har ikke rikket seg etter at jeg begynte, føles håpløst. Men jeg har i det minste fått mer energi da

Ønsker deg lykke til, du er jo langt under kravet for bmi så det går nok fint

 

[Jegviljegvilmenvifårdetikketil]

Men kjære vene, jeg får helt vondt av det dere skriver her. Jenter som er fornøyde med kroppen sin, og tydeligvis har en god livsstil burde virkelig slippe å føle denne typen press.

Vært stolt av kroppen din og ikke minst høyden din du. Syns det er veldig rart at legene ikke sier det samme så lenge du lever som du gjør.

Vi har ganske like historier da ja (selv om jeg aldri får på meg 36!)

Jeg prøver å gå ned ved å trene kondisjon og intervaller 3 ganger pr uke. Trapper ned styrketrening nå for jeg bygger så lett muskler. Har også lagt om kostholdet ved å kutte ut hvetemel og raffinert sukker. Fører logg på kalorier, så jeg spiser relativt riktig også. Vekta har ikke rikket seg etter at jeg begynte, føles håpløst. Men jeg har i det minste fått mer energi da

Ønsker deg lykke til, du er jo langt under kravet for bmi så det går nok fint

Godt å ha sånne som dere som støtte! Jeg har forsøkt å kutte ut hvetemel og sukker, men har dessverre ikke motivasjon til dette for jeg blir så ekstremt oppblåst av det.. Så utrolig flink du er som klarer dette!

Jeg føler selv at jeg er sunn, og synes det er utrolig kjipt at det kun er bmi som er fokus! Har alltid veid betydelig mer enn hva folk med samme størrelse har gjort, og har derfor alltid fått høre at jeg er feit hjemmefra. Dette har gjort at jeg i mange år har hatt skikkelige komplekser for kroppen min, men har nå endelig fått litt mer selvtillit igjen. Jeg merker at det derfor tar på å få høre at jeg må gå ned i vekt på hver eneste samtaletime.. Den første gynekologen min kommenterte for eksempel den første gangen på at det ikke var noe å utsette på størrelsen min, også fikk hun vite vekten min og da fikk jeg plutselig beskjed om at burde gå ned 10 kg. Kjip følelse.

Noen som vet om det egentlig er fettprosent eller bmi som har noe å si mtp fertilitet?

 

[Vidorra]

Det vet jeg ikke...

Stor klem til deg! Ikke greit at de gjør dette mot deg!

 

[Hvitveisen]

Godt å ha sånne som dere som støtte! Jeg har forsøkt å kutte ut hvetemel og sukker, men har dessverre ikke motivasjon til dette for jeg blir så ekstremt oppblåst av det.. Så utrolig flink du er som klarer dette!

Jeg føler selv at jeg er sunn, og synes det er utrolig kjipt at det kun er bmi som er fokus! Har alltid veid betydelig mer enn hva folk med samme størrelse har gjort, og har derfor alltid fått høre at jeg er feit hjemmefra. Dette har gjort at jeg i mange år har hatt skikkelige komplekser for kroppen min, men har nå endelig fått litt mer selvtillit igjen. Jeg merker at det derfor tar på å få høre at jeg må gå ned i vekt på hver eneste samtaletime.. Den første gynekologen min kommenterte for eksempel den første gangen på at det ikke var noe å utsette på størrelsen min, også fikk hun vite vekten min og da fikk jeg plutselig beskjed om at burde gå ned 10 kg. Kjip følelse.

Noen som vet om det egentlig er fettprosent eller bmi som har noe å si mtp fertilitet?

Kjenner igjen historien din, sånn har jeg hatt det også!

Jeg prøvde å kutte melkeprodukter også, men det klarte jeg ikke på sikt. Altfor glad i gulost og yoghurt. Men velger bare magre produkter da

Hvetemel har vært vanskelig å kutte, også var det hvetemel i mange flere produkter enn jeg trodde. Sukker er jo aldri lett, så det måtte bare bli bråstopp for min del. Har hatt et par runder med feilskjær på sukkerfronten, men orker ikke å la det bli noen stor greie.

Så lenge du føler deg vel selv, og tar vare på kroppen så er det ingen som har noe de skal ha sagt. Men det er synd at de tar utgangspunkt i bmi når det er så store variasjoner på kroppsbygningen i utgangspunktet.

Håper vi lykkes begge to uavhengig av tall på papiret

 

[Ønskebarn2015]

Min bmi er på 31.5. Var ikke noe fokus på det når jeg var på forsamtale.

 

[Jegviljegvilmenvifårdetikketil]

Kjenner igjen historien din, sånn har jeg hatt det også!

Jeg prøvde å kutte melkeprodukter også, men det klarte jeg ikke på sikt. Altfor glad i gulost og yoghurt. Men velger bare magre produkter da

Hvetemel har vært vanskelig å kutte, også var det hvetemel i mange flere produkter enn jeg trodde. Sukker er jo aldri lett, så det måtte bare bli bråstopp for min del. Har hatt et par runder med feilskjær på sukkerfronten, men orker ikke å la det bli noen stor greie.

Så lenge du føler deg vel selv, og tar vare på kroppen så er det ingen som har noe de skal ha sagt. Men det er synd at de tar utgangspunkt i bmi når det er så store variasjoner på kroppsbygningen i utgangspunktet.

Håper vi lykkes begge to uavhengig av tall på papiret

Veldig imponert over deg! Krysser alt som er av fingre, bein og øyevipper for at vi lykkes begge to! <3

 

[Lykkeliten_86]

Er det gynekologer lokalt/fastlege som maser på dere om vekt? For det høres ut som de bommer i forhold til kravene ved IVF-avdelingene/seksjonene.

BMI kravet er jo under 33 eller 35, litt forskjellig fra sted til sted, (men de vil jo gjerne at man skal være under 30 (grensen for fedme).)

Det er jo egentlig bare tull at alle skal ha BMI under 25. Har man BMI mellom 25-29 så skal helsepersonell vurdere muskel vs fett, og midjemål før man konkluderer om betydningen av individets vekt.

I forhold til midjemål så er grensene for økt risiko for sykdom hos kvinner 80 cm, og sterk økt risiko ved 88 cm. Hos menn er de samme grensene 94 cm og 102 cm.

Det er en del infertilitetstilstander som påvirkes av vekt, hvor selv noen få kilo vektnedgang kan gi bedre sjanse og også mindre risiko for abort. Det er også lurt å optimalisere forholdene i kroppen med fornuftig næringsinntak og god fysisk form. Så sånn sett så kan det være lurt å jobbe med sunne kostvaner og jevnlig fysisk aktivitet uansett da.

Jeg synes nesten det høres ut som de legene dere har møtt har fokusert mest på vekten deres og glemt at dere har mange centimeter å fordele kiloene på.

 

[Hvitveisen]

Er det gynekologer lokalt/fastlege som maser på dere om vekt? For det høres ut som de bommer i forhold til kravene ved IVF-avdelingene/seksjonene.

BMI kravet er jo under 33 eller 35, litt forskjellig fra sted til sted, (men de vil jo gjerne at man skal være under 30 (grensen for fedme).)

Det er jo egentlig bare tull at alle skal ha BMI under 25. Har man BMI mellom 25-29 så skal helsepersonell vurdere muskel vs fett, og midjemål før man konkluderer om betydningen av individets vekt.

I forhold til midjemål så er grensene for økt risiko for sykdom hos kvinner 80 cm, og sterk økt risiko ved 88 cm. Hos menn er de samme grensene 94 cm og 102 cm.

Det er en del infertilitetstilstander som påvirkes av vekt, hvor selv noen få kilo vektnedgang kan gi bedre sjanse og også mindre risiko for abort. Det er også lurt å optimalisere forholdene i kroppen med fornuftig næringsinntak og god fysisk form. Så sånn sett så kan det være lurt å jobbe med sunne kostvaner og jevnlig fysisk aktivitet uansett da.

Jeg synes nesten det høres ut som de legene dere har møtt har fokusert mest på vekten deres og glemt at dere har mange centimeter å fordele kiloene på.

Det er gynekologen min som har sagt det denne gangen ja.

Men jeg slet med det gjennom forrige svangerskap også, var et mareritt hver kontroll både hos fastlege, jordmor og leger på Ullevål. Ble testet for svangerskapsdiabetes to ganger for de kunne bare ikke tro at mine prøver var helt fine.

Sammen med mobbing gjennom hele skoletiden har dette satt dype spor hos meg, så jeg er veldig sensitiv rundt det med vekt.

Håper jeg møter på leger som ikke gnir den inn denne gangen

 

[Jegviljegvilmenvifårdetikketil]

Er det gynekologer lokalt/fastlege som maser på dere om vekt? For det høres ut som de bommer i forhold til kravene ved IVF-avdelingene/seksjonene.

BMI kravet er jo under 33 eller 35, litt forskjellig fra sted til sted, (men de vil jo gjerne at man skal være under 30 (grensen for fedme).)

Det er jo egentlig bare tull at alle skal ha BMI under 25. Har man BMI mellom 25-29 så skal helsepersonell vurdere muskel vs fett, og midjemål før man konkluderer om betydningen av individets vekt.

I forhold til midjemål så er grensene for økt risiko for sykdom hos kvinner 80 cm, og sterk økt risiko ved 88 cm. Hos menn er de samme grensene 94 cm og 102 cm.

Det er en del infertilitetstilstander som påvirkes av vekt, hvor selv noen få kilo vektnedgang kan gi bedre sjanse og også mindre risiko for abort. Det er også lurt å optimalisere forholdene i kroppen med fornuftig næringsinntak og god fysisk form. Så sånn sett så kan det være lurt å jobbe med sunne kostvaner og jevnlig fysisk aktivitet uansett da.

Jeg synes nesten det høres ut som de legene dere har møtt har fokusert mest på vekten deres og glemt at dere har mange centimeter å fordele kiloene på.

 

[minimeah]

Det er gynekologen min som har sagt det denne gangen ja.

Men jeg slet med det gjennom forrige svangerskap også, var et mareritt hver kontroll både hos fastlege, jordmor og leger på Ullevål. Ble testet for svangerskapsdiabetes to ganger for de kunne bare ikke tro at mine prøver var helt fine.

Sammen med mobbing gjennom hele skoletiden har dette satt dype spor hos meg, så jeg er veldig sensitiv rundt det med vekt.

Håper jeg møter på leger som ikke gnir den inn denne gangen

Kan det være en ide å si fra til legene hva du har opplevd tidligere og hvordan du oppfatter det? I tillegg til at "sånn og slik var det sist og da også var alt bra"? Jeg kjenner jeg blir sint og frustrert over at folk i en slik profesjon og posisjon klarer å få seg til å holde på slik Jeg kan til en viss grad forstå hva du går gjennom, hvis det kan sammenlignes at jeg overhodet ikke liker sprøyter og har aversjon mot tannleger så den komboen funker svært dårlig. Nå må mannen ta seg fri fra jobb om jeg skal til tannlege.. Jeg har tidligere blitt kjefta opp av en tannlege så ille at jeg begynte å gråte fordi jeg brukte så lang tid på å tørre å få satt bedøvelse. Kan vel trygt si at den tannlegen har jeg aldri vært hos etterpå, og nå er jeg (heldigvis?) Blitt tøffere i trynet så jeg sier fra om det er noe jeg syns blir veldig feil. Har tatt meg veldig lang tid å komme hit jeg er i dag da, mye hardt arbeid med hodet. Lykke til med forsøk, og for all del; du er god nok som du er!