Når starter kaoset?

Enig med trådstarter, vi har 3 tette barn, og det har gått kjempe bra ;)

Litt kaos når vi må forholde oss til timeavtaler og sånt da, med 3 stk som må ordnes osv :P Likt er det med dåp eller andre sammenkomster, der alle skal se bra i bunader når vi skal forlate hjemmet :P hehe.. Men det går kjempe bra ;)

Foreløbig er det bare 1 mann som har vært "vanskelig" i forhold til trass og sånt, de andre to seiler bare med :P
 
Beate skrev:
Oi! Beklager virkelig om jeg har støtt noen med å fortelle om mitt "perfekte" liv med små barn... Det var faktisk aldri meningen. Jeg er fullt klar over at vi har vært heldige som har fått to friske gutter og jeg priser meg lykkelig over dette hver eneste dag! Får man barn som sliter med små eller store fysiske plager sier det seg jo selv at livet raskt blir tøffere, og jeg har absolutt medfølelse med de som har barn som sliter med kolikk, øreverk, allergier, astma og så videre.

JEG føler uansett at det jeg har lest om småbarnsperioden stort sett er negativt; blogginnlegg, foruminnlegg, facebookstatuser og artikkler. JEG har til gode å lese en tekst om at småbarnsperioden ikke trenger å være så ille som "alle" skal ha det til. Man leser også om hvor mye glede barn gir, men JEG satt likevel med inntrykket at det var en selvfølge at barn lager drama på butikken, overtar dobbeltsenga, nekter å legge seg, nekter å pusse tennene, river ned ting og så videre. Til dags dato har vi ikke opplevd noe av dette, så det jeg da lurer på er om vi virkelig kan ha hatt så flaks eller om det faktisk er vanligere enn hva JEG hadde inntrykk av. Om det er slik synes jeg det er fryktelig dumt at ikke flere av de som har det "så lett" faktisk tar til ordet og retter opp litt av inntrykket jeg tror mange sitter med om småbarnsperioden.

Joda, det er selvfølgelig travelt, og naturligvis dobbelt så travet med to, og det har selvfølgelig skjedd at storebror har slått seg vrang og protestert på både det ene og det andre, men jeg hadde altså forventet at det skulle bli minst 10 ganger verre. Ingen må heller tro noe annet enn at jeg nyter hvert eneste sekund!
Klikk for å utvide …

Jeg er enig med deg :) her har vi hatt ett raserianfall på butikken, vi har dobbelsenga for oss selv, de pusser tenner, og alle 3 sover etter 5 min fra leggetid :P

Jeg er også enig i at mye skal svartmales! Vi hadde 5 uker her med sykdom (alle tre etterhverandre + oss foreldre), selvfølgelig er det slitsomt da å gå rundt som en zoombie, med en mann som jobber mye.. Men likevel så er det ikke så ille som alle skal ha det til. I perioder ja, men den vanlige hverdagen er bedre enn hva jeg skulle forestille meg :)
 
*Huldra* skrev:
Det starter når mannen drar på tur og du sitter alene med tre barn i alderen 6, 1 og 3 mnder.. Det lar seg ikke fysisk gjøre kan jeg fortelle deg..
Klikk for å utvide …

Hva mener du med at det ikke lar seg gjøre?

Ei jeg kjenner fikk 3 barn i løpet av 11 mndr.. Det gikk det også...?
 
Litt trass har vi hatt (noe jeg er glad for) men ellers er det lite slit med barn syns jeg :) Aldri hatt en våkennatt heller :)) Tror begge deler er vanlig men hører vel oftere om de som har det værre..
 
Her er det av og til litt kaos. For eksempel om begge gutane springer rundt inne, veltar tørkestativet med kle, eller vaser med vatn og blomster feks;) Men det er sjelden, for springe inne er jo ikkje lov;)

For min del er det indre kaoset verre, bekymringane da minste nettopp vart skikkeleg sjuk for eksempel. Eller da minsten hadde kolikk, eg grein jo nesten like mykje som han;) For meg var det kaoset mykje verre.

Syns det er greit å tenke at om nokon seier og opplever at noko er kaos, ja, da er det kaos for dei, og det er slik uansett kva andre meinar.

Så tenker eg litt sånn at viss me er forberedt på det verste, slik det står i alle artiklane, så er det jo større sjanse for å bli positivt overraska, slik som TS, og mange andre, og det er jo berre bra:)
 
Alle er forskjellige en ting er hva man leser, det jeg syns var verst var alle som spurte hvordan det gikk. Så godt som alle som spurte godtok ikke å få svaret "det er et helvete å ha baby. " de fleste skulle ha til svar at det er kjempekoselig. Andre som har sovebarn sier at det bare er å legge ungen, alle babyer sover nemlig hvis man legger de fra seg. Hvis det hadde vært "bare å" hadde det jo vært en lek å ha baby.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Mine barn er 6år, 4år og 1,5år - har enda ikke opplevd noe "trass".
Ikke er det kaos heller, med unntak av når vi alle er syke samtidig.

Mannen min jobber i asia annenhver måned, og jeg jobber 80%. Det går veldig bra.

Det skal sies at de to minste har hatt kolikk, så det var noen måneder vi var ganske slitne. Men såå verdt det.
 
gutt09jente11 skrev:
Enig med trådstarter, vi har 3 tette barn, og det har gått kjempe bra ;)

Litt kaos når vi må forholde oss til timeavtaler og sånt da, med 3 stk som må ordnes osv :p Likt er det med dåp eller andre sammenkomster, der alle skal se bra i bunader når vi skal forlate hjemmet :p hehe.. Men det går kjempe bra ;)

Foreløbig er det bare 1 mann som har vært "vanskelig" i forhold til trass og sånt, de andre to seiler bare med :p
Klikk for å utvide …

Av en eller annen grunn leste jeg "foreløbig er det bare MIN mann som har vært "vanskelig" ift trass og sånn" :p
 
Vi har to gutter på ett og tre år, og vi føler det går veldig fint. Selvfølgelig er det travelt og hett om ørene til tider, men stort sett er det relativt idyllisk :D

Hos oss er rutiner alfa og omega, og det hjelper selvsagt på at vi begge har dagjobber, slik at vi som oftest er to hver ettermiddag, om kvelden og i helgene.

Da minstemann var nyfødt ble mannen min utsatt for en alvorlig ulykke og lå på sykehuset i nesten en måned, i tillegg til at han satt i rullestol i ytterligere ett par måneder. Jeg har alltid hatt den største respekt for aleneforeldre, men jeg må si at den økte betraktelig etter å i stor grad ha vært alene om å ta meg av to små.

Det er ingen tvil om at det kan være travelt å ha små barn og man har jo et forskjellig utgangspunkt, men jeg tror jeg kommer til å savne småbarnstiden når den er over, til tross for at jeg av og til er redd for å ende opp hårløs i et anfall av frustrasjon over en som ikke vil spise frokost fordi skiva hans er kuttet på feil måte eller en som synes det er helt kurant å synge Dyrene i Afrika klokken tre om morgenen :p
 
FruFrøken1991 skrev:
De første ti månedene her med baby unne jeg ikke min verste fiende engang. Hyl, skrik og konstant mangel på søvn. Jeg hadde mest lyst til å grisebanke alle som fortalte meg at jeg skulle nyte babytiden. De som klarer å nyte skrik fra kl 17-3 hver dag er syke i hodet. Etter 4 mnd med kolikk fortsatte det med mye mindre søvn enn mini trenger, det har hele tiden vært et helvete å få han til å sove. Jeg hater alle ekle artikler som sier at babyen kun sover og spiser, litt fakta hadde vært greit.


Sent from my iPhone using BV Forum
Klikk for å utvide …
Second this. Og alle de tåpelige artiklene om " viktig å skape gode leggerutiner ". Yea. Prøvd det siden han var 2 mnd. Funker ikke :p
 
Kaos vil jeg ikke kalle det, men sliten er jeg (lever med mye smerter også da så det påvirker jo litt)... Men vi har en 4 åring med en god del trass og en meget aktiv liten klatremus på snart 1,5 år... Jeg er alene med de på ettermiddag/kveld annenhver uke og innimellom kan det vel være litt kaos når vi kommer hjem på ettermiddagen. Når jeg skal lage middag, 4 åringen skriker for at lillesøster har tatt noe som er hans, vil ha noe han ikke får, vil ha oppmerksomhet og lillesøster plutselig har klatret opp i tripp, trappen, opp på bordet eller balanserer på kanten av sofa :p de krangler så fillene fyker innimellom eller en har tatt en leke den andre vil ha, men så er de jo også så innmari gode med hverandre. Snuppa her våkner som regel 2-8 ganger i løpet av en natt og våkner som regel for dagen kl 05 +/- 30 min og slik og verre har det vært angående soving siden hun ble født og 4 åringen kommer over i vår seng de fleste netter og redd for å legge seg til å sove alene så vi må være der til han sovner. så generelt kaos nei, men kaos innimellom og slitsomt ja... og det var vel ikke det første året som var verst her, men fra snuppa fylte 1 år ca...
men vi klager ikke som regel er det jo fint og gode opplevelser, dager og perioder veier godt opp for de gode selv om jeg drømmer om å få sove hele netter :-)
 
har 3 barn på hhv snart 9år, 3 år og 6mndr, 9åringen har egentlig aldri laga noe kaos, 3åringen derimot har vært litt mer utfordrende i perioder, og bebisen er bare den mest rolige og tolmodigste babyen jeg noengang har sett :) er mye alene med alle 3 og syns ikke det er så mye kaos egentlig..
Barn er forskjellige og det kommer også litt ann på hvordan man tar ting, men trenger absolutt ikke svart male småbarnsperioden :)
 
Barn er svært forskjellige ja :p

Jenta mi på seks er helt fantastisk, og har alltid vært svært rolig og god. Har aldri hatt noe trass eller "problemer"..

Mens gutten på snart to er en helt annen type. Han er snill og god, men svært aktiv og vill. Jeg rydder, vasker og løper etter han hele dagen :-D Han har også et livlig temperament, og blir svært sint når han ikke får viljen sin. Kaster på ting og kan slå hodet sitt i gulvet.. He he he.. Han holder meg opptatt :-)
 
gutt09jente11 skrev:
Hva mener du med at det ikke lar seg gjøre?

Ei jeg kjenner fikk 3 barn i løpet av 11 mndr.. Det gikk det også...?
Klikk for å utvide …
Ja klart det går. Alt går. Satte det litt på spissen her da jeg ikke takler så bra å være alene med mine tre. Når jeg er alene er det alltid noen som blir satt på vent pga det ikke fysisk lar seg gjøre å tilfredsstille 3 barns forskjellige behov på en gang, derav det jeg mener at kaoset begynner.

Han på 1 skal ha konstant oppmerksomhet, og forstår ikke at han må vente, noe som går ut over de to andre. Jeg takler ikke så bra at en alltid må skrike mens jeg prioriterer en annen, føler ikke jeg strekker til og får dårlig samvittighet. Når vi er to har vi det relativt rolig og harmonisk og jeg kjenner meg ikke igjen at alt er kaotisk i småbarnstiden.
 
Jeg har sluppet lett unna med mi, hu har alltid hvert en enkel unge med med sine utfordringer I forhold til helsen.

Men jeg har full forståelse for de som trenger å lufte seg eller søker råd og tips hos andre fordi demmes hverdag er kaotisk. Om man har et barn som knapt sover et par timer i døgnet og ikke har mulighet for avlastning så blir man fortvilet. Eller om man er sliten av andre ting, for det kan slite ut et menneske om man har syke barn eller er syk selv og da trenger det nødvendigvis være omgangssyke det er snakk om men kanskje kroniske lidelser. Man har mange aleneforeldre eller der den ene jobber borte over tid og man ikke har noen form for hjelp i denne tiden.

Og selv om jeg ikke har behov for å lage en tråd om hvor enkel mi har hvert, så har jeg aldri oppfattet det som at folk svartmaler det å ha småbarn.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp