Når starter kaoset?

[Applepie]

Vi har selv vært heldige med ungene de er noen engler. Hender da så klart at det blir litt av hvert men varer neppe lenge. Jo eldre desto roligere blir de

 

[2010 og 2014]

Hehe, jeg har kjent veldig på det å gå fra 1 til 2. Men når jeg sier set til folk så mener jeg ikke at ting er et hæll... Begge barna mine er jevnt over snille, har ikke vært plaget med kollik, sykdommer eller lignende. Men jeg kjenner det fordi jeg som mor sliter med å finne tid til begge. Jeg som mor sliter med å finne energien til å engasjere meg like mye i begge. Jeg som mor syns det var tøft å bli mer bundet til hjemmet(har ikke så mye familie i samme by). Poenget mitt er vel at det trenger ikke alltid å være så mye ekstra, men noen av oss syns det kan bli tungt/kjedelig/trist osv. Nå har jeg heldigvis for min del eldste på 5år så jeg kan faktisk si til henne noen ganger at mamma er kjempe sliten etter en lang dag på jobb og en super aktiv lillebror på ettermiddagen, så nå har jeg behov for å slappe av litt før jeg leker videre med henne..

 

[Piksi]

Vi har slippet unna alt sånt vi og bankbank.
Du får bare være glad for det

 

[Millamillo]

Eldste mi er 2.5. Trassig som et uvær, hører ikke på meg og er fryktelig egenrådig! Har også ei på 11uker, så det blir noen kuler her om dagen, litt pga sjalusi, men mest fordi eldste er i trassperiode.

 

[Lutzern]

Det har vært sinnsykt slitsomt til tider- men aldri noe kaos.... Eldste er 7 og har aldri hatt noe trass.

 

[Romle]

Vi har vært veldig heldige! Har ei jente som har vært sunn og frisk hele veien, og med unntak av en vanskelig periode fra ca seks til ti måneder, så har vi fått ok mengde søvn. Men de fire månedene vi sleit, da sov ikke vesla, og det var et helvete! Jeg var utslitt, ble mye syk og jeg og mannen kranglet hele tiden... Jeg føler enormt med de som har det sånn i lengre perioder! Stakkars!!

Nå er jeg gravid med nr 2, og toåringen begynner å bli veldig bestemt. Det blir spennende å se hvordan det blir framover, og jeg forventer litt kaos, men også masse kos.

Kos deg med en god og rolig småbarnsperiode! Sånt må man nyte!

 

[lmk88]

Jeg forteller til folk som venter nummer to at det er hektisk med to barn. Tar lengre tid å komme seg utav huset på morran. Nå er eldste syk og begge sover dårlig på natt. Vært/er en tøff tid. Men likevel så vil jeg ha ett barn til. Alt ordner seg på en eller annen måte

 

[detnyenicket]

Min opplevelse av kaos er ikke nødvendigvis at hele livet står på hodet og ungene er uregjerlige hele tiden. Det føles bare av og til som kaos i enkelte situasjoner. Som når en får dårlig tid om morgenen, og akkurat da må en skifte bleie, eller lete etter bilnøkkelen som lillemor tilfeldigvis fikk tak i og lekte med dagen før. Eller en står og lager middag og da begynner barna å krangle over hvem som hadde en leke først.. Det trenger ikke skje hver dag, men der og da føles det som kaos.
Det et jo ofte følelsen av lite tid som oppleves som kaos for min og venninners del.
Og for oss startet det mest når ungene var to og fire år. Da ble de mer selvstendige og ville klare selv. Jeg kunne ikke bare gjøre alt for dem, og da tar ting lenger tid. Men det er også da at de begynte og leke bedre sammen og vi voksne kunne sove litt bedre på natta slik at vi tåler mer også.
Nyt det om en opplever tiden som fin og rolig. De som opplever kaos må tenke mer gjennom situasjonen. Hvorfor det er sånn eller sånn. Det er slitsomt, men det blir jo stort sett bedre.', om ikke det er en grunn til at det er sånn.

 

[Sara]

Det er slett ikke sikkert du blir kaos noen gang. Kaos har jeg ikke følt vi har hatt, men sliiiiiiiit, ja. Det handler ikke bare om hvordan man tar det, men også hvordan man har det!!

Eldste hadde kolikk. Jeg er glad det var ham, at vi ikke hadde et barn til å ta oss av da. det var slitsomt.

Yngste hadde ikke kolikk. Men det var litt slitsomt når hun ble innlagt med rs to uker gammel, broren hadde smittet henne. Han ble nå etterhvert frisk fra det, men sluttet aldri å hoste. Han fikk astma.

Sliten,ja. Kaos? Nei. (Rot?nå? Ja.)

Men vi har ikke hatt de største utfordringene. Eldste klødde. Klør. Får medisin
Begynte å sove natta da han fikk det. Til han sluttet med bleie, da må han jo på do.

Sove natta begge to nå for tiden skjer nesten aldri, minst en et u senga vår når dagen stater. Men det er greit. Vi klarer oss.

Det er slitsomt til tider. Men kaos? Hva er kaos?

 

[Boblefrua]

Ja, barn og foreldre er forskjellige.
Vesla på 5 år har vært en drøm siden fødsel, og det har lillebroren også vært Livet vårt er ganske det samme fortsatt. De kan tas med overalt, på sene middager, ferier, restauranter osv. De kan legge seg kl 22, og så ta igjen søvnen morgen etter, slik at vi slipper å sitte hjemme kl 19 hver dag.

 

[Boblefrua]

Skjønner jo litt hva du mener. Jeg samtlige på fb som er så lei krangling, null søvn, grining osv... Men tre tette skal dem ha

 

[Lille hemmelighet:)]

De første ti månedene her med baby unne jeg ikke min verste fiende engang. Hyl, skrik og konstant mangel på søvn. Jeg hadde mest lyst til å grisebanke alle som fortalte meg at jeg skulle nyte babytiden. De som klarer å nyte skrik fra kl 17-3 hver dag er syke i hodet. Etter 4 mnd med kolikk fortsatte det med mye mindre søvn enn mini trenger, det har hele tiden vært et helvete å få han til å sove. Jeg hater alle ekle artikler som sier at babyen kun sover og spiser, litt fakta hadde vært greit.


Sent from my iPhone using BV Forum

Sånn var min baby og, men holdt det gjerne gående til 07:s Nå skal vi ha nummer to håper på en unge som alle andre liksom hadde nå en som sover

 

[FruFrøken1991]

Sånn var min baby og, men holdt det gjerne gående til 07:s Nå skal vi ha nummer to håper på en unge som alle andre liksom hadde nå en som sover

Jeg tenker at andremann kan da virkelig ikke bli noe verre enn førstemann Vi skal prøve på nr to nå, vil egentlig bare bli ferdig med det første året

 

[Lille hemmelighet:)]

Jeg tenker at andremann kan da virkelig ikke bli noe verre enn førstemann Vi skal prøve på nr to nå, vil egentlig bare bli ferdig med det første året

Hehe det tenker vi også Første året var et styr med soving hele tiden.. Men utrolig hv man klarer. Nå sover snuppa hele natten og en sjelden gang kan hun våkne en times tid d blir jeg helt ødelagt haha!! Hvir gammel er barnet deres? Vår er 1,5 og jeg er 10 uker på vei
Gleder meg til baby<3 men nattelivet kunne jeg vært foruten

 

[FruFrøken1991]

Hehe det tenker vi også Første året var et styr med soving hele tiden.. Men utrolig hv man klarer. Nå sover snuppa hele natten og en sjelden gang kan hun våkne en times tid d blir jeg helt ødelagt haha!! Hvir gammel er barnet deres? Vår er 1,5 og jeg er 10 uker på vei
Gleder meg til baby<3 men nattelivet kunne jeg vært foruten

Vår er 13 mnd Sjelden han er våken mer enn en gang pr natt nå, henter han inn i senga vår når vi legger oss så jeg slipper å stå opp x antall ganger Det hjelper veldig Utrolig hva man overlever ja Jeg syns det er facinerende at en så liten sak kan nekte så mye, tenk å kunne sove så mye men likevel nekte liksom

 

[Leea]

Når i alle dager sa jeg det? Folk må si akkurat hva de vil for min del, men jeg har fortsatt til gode å høre noen si at det faktisk ikke trenger å være så hardt som alle ryktene tilsier! Så det jeg da lurer på er om det faktisk er vanligere enn det virker å ha det slik som oss. Er det det synes jeg at flere av disse "solskinnshistoriene" burde komme frem også. Hvorfor skal kun de som har noe å klage over komme til ordet? Og, hva har jeg sagt som tilsier at jeg ikke viser forståelse?

Signerer deg jeg! Dette synes jeg også, og bra skrevet!

 

[Lille hemmelighet:)]

Vår er 13 mnd Sjelden han er våken mer enn en gang pr natt nå, henter han inn i senga vår når vi legger oss så jeg slipper å stå opp x antall ganger Det hjelper veldig Utrolig hva man overlever ja Jeg syns det er facinerende at en så liten sak kan nekte så mye, tenk å kunne sove så mye men likevel nekte liksom

Helt utrolig når de endelig begynner å sove godt!!! Så ubeskrivelig godt å nødvendig for alle sammen. Her var det når vi sluttet med puppen at natta ble bra. Så kommer kanskje ikke til å amme andremann like lenge De siste 4 mnd har vært fantastiske, sove hver eneste natt i egen seng. Våkner sjelden kanskje et pR ganger i uken holder å gi henne bamsen å så sover hun vidre! Lykke;D Fin tid å begynne å prøve på nestemann da fint med tette barn, og få den null søvn perioden over også

 

[Prox]

Da vil jeg si dere har vært heldige ja bare å nyte det da

Her starta livet til storebror med ett PANG og vi hadde 6-12 timer med sammenhengende gråt hver dag i 4mnd.. Han gråt og var urolig og hadde mye vondt og plager til han ble 9mnd, da ble alt mye lettere men vi har fram til nå (2,5år) hatt problemer med legging etter så lang tid der han måtte ligger i senga si med smerter
Han har også vært utrolig mye syk og hatt spysyken 8 ganger på sine få år.. Også har han astma og er generelt mye syk!! Han har eller ikke hørt og har endelig fått dren, men det har virkelig skapt ekstra problemer hjemme hos oss..
Og så kom jo vår kjære lillebror da, han er en drømmebaby som sover ig smiler og er fornøyd!! Men storebror var nære på å drepe han (ja, drepe ja :/) flere ganger og de har ikke blitt gode venner før nå - 10måneder etter
Det har vært kaos fra dag en hjemme til oss!! Så må si at du må bare nyte det ^^,

 

[Beate]

Oi! Beklager virkelig om jeg har støtt noen med å fortelle om mitt "perfekte" liv med små barn... Det var faktisk aldri meningen. Jeg er fullt klar over at vi har vært heldige som har fått to friske gutter og jeg priser meg lykkelig over dette hver eneste dag! Får man barn som sliter med små eller store fysiske plager sier det seg jo selv at livet raskt blir tøffere, og jeg har absolutt medfølelse med de som har barn som sliter med kolikk, øreverk, allergier, astma og så videre.

JEG føler uansett at det jeg har lest om småbarnsperioden stort sett er negativt; blogginnlegg, foruminnlegg, facebookstatuser og artikkler. JEG har til gode å lese en tekst om at småbarnsperioden ikke trenger å være så ille som "alle" skal ha det til. Man leser også om hvor mye glede barn gir, men JEG satt likevel med inntrykket at det var en selvfølge at barn lager drama på butikken, overtar dobbeltsenga, nekter å legge seg, nekter å pusse tennene, river ned ting og så videre. Til dags dato har vi ikke opplevd noe av dette, så det jeg da lurer på er om vi virkelig kan ha hatt så flaks eller om det faktisk er vanligere enn hva JEG hadde inntrykk av. Om det er slik synes jeg det er fryktelig dumt at ikke flere av de som har det "så lett" faktisk tar til ordet og retter opp litt av inntrykket jeg tror mange sitter med om småbarnsperioden.

Joda, det er selvfølgelig travelt, og naturligvis dobbelt så travet med to, og det har selvfølgelig skjedd at storebror har slått seg vrang og protestert på både det ene og det andre, men jeg hadde altså forventet at det skulle bli minst 10 ganger verre. Ingen må heller tro noe annet enn at jeg nyter hvert eneste sekund!

 

[Romle]

Oi! Beklager virkelig om jeg har støtt noen med å fortelle om mitt "perfekte" liv med små barn... Det var faktisk aldri meningen. Jeg er fullt klar over at vi har vært heldige som har fått to friske gutter og jeg priser meg lykkelig over dette hver eneste dag! Får man barn som sliter med små eller store fysiske plager sier det seg jo selv at livet raskt blir tøffere, og jeg har absolutt medfølelse med de som har barn som sliter med kolikk, øreverk, allergier, astma og så videre.

JEG føler uansett at det jeg har lest om småbarnsperioden stort sett er negativt; blogginnlegg, foruminnlegg, facebookstatuser og artikkler. JEG har til gode å lese en tekst om at småbarnsperioden ikke trenger å være så ille som "alle" skal ha det til. Man leser også om hvor mye glede barn gir, men JEG satt likevel med inntrykket at det var en selvfølge at barn lager drama på butikken, overtar dobbeltsenga, nekter å legge seg, nekter å pusse tennene, river ned ting og så videre. Til dags dato har vi ikke opplevd noe av dette, så det jeg da lurer på er om vi virkelig kan ha hatt så flaks eller om det faktisk er vanligere enn hva JEG hadde inntrykk av. Om det er slik synes jeg det er fryktelig dumt at ikke flere av de som har det "så lett" faktisk tar til ordet og retter opp litt av inntrykket jeg tror mange sitter med om småbarnsperioden.

Joda, det er selvfølgelig travelt, og naturligvis dobbelt så travet med to, og det har selvfølgelig skjedd at storebror har slått seg vrang og protestert på både det ene og det andre, men jeg hadde altså forventet at det skulle bli minst 10 ganger verre. Ingen må heller tro noe annet enn at jeg nyter hvert eneste sekund!

For noen år siden var det så rosenrødt på facebook, i blogger og overalt at de som syns det var vanskelig gikk rundt og følte seg konstant mislykket. Så snudde det, og nå viser folk gjerne det som er vanskelig, smulene på kjøkkengulvet og oppvasken som står som tårn på kjøkkenbenken. Litt som alle de gode mammamagene som kom fram etter at fotballfrue hadde vist fram sin stramme og perfekte bare få dager etter fødsel. Tror det bare svinger litt sånn, jeg.