Hvordan var symptomene før dette? Hadde dere en følelse om at noe var galt før det skjedde?
Dere som har hatt MA eller SA
- Trådstarter håperpånr4
- Opprettet
Jeg mistet første gang tvillinger, mistet en i uke 6 i en Sa startet med små blødninger før det kom en større blødning, denne gav seg fort, ble sendt på Ul for å sjekke hva som hadde skjedd da fikk vi se en tom fostersekk, og en liten spire som var alt for liten i forhold til hva den burde være, i uke 8 var jeg tilbake på UL da hadde den vokst og hjertet begynt å slå, men fremdeles for liten.
Etter dette fikk jeg en følelse i uke ti da de få symtomene jeg hadde forsvant, kranglet meg til en UL og oppdaget at det var gått galt få dager etter andre UL. Jeg ble innlagt og fikk fem kurer for å sette i gang, ente på oprasjonsbordet og utskrapning til slutt.
Jeg gikk hele tiden med en følelse av at det ikke kom til å gå bra fra jeg testet positivt!
Andre SA'n min gikk jeg med samme følelsen, men da ordnet heldigvis kroppen opp selv og jeg slapp innleggelse.☺
Etter dette fikk jeg en følelse i uke ti da de få symtomene jeg hadde forsvant, kranglet meg til en UL og oppdaget at det var gått galt få dager etter andre UL. Jeg ble innlagt og fikk fem kurer for å sette i gang, ente på oprasjonsbordet og utskrapning til slutt.
Jeg gikk hele tiden med en følelse av at det ikke kom til å gå bra fra jeg testet positivt!
Andre SA'n min gikk jeg med samme følelsen, men da ordnet heldigvis kroppen opp selv og jeg slapp innleggelse.☺
Akkurat hatt min andre SA. 6-7 uker med begge. Merket ingenting før jeg plutselig blødde. I ettertid ser jeg at symptomene har vært borte et par dager. Ikke vondt i puppene lengre, ingen kvalme og trøtthet... Kom menssmerter etter at blødningene startet. Tror ikke man merker så mye såpass tidlig.
Men likevel kan man jo være gravid! Har du noe teng eller følelse?
Men likevel kan man jo være gravid! Har du noe teng eller følelse?
Forvarsel de 2 første gangene: at jeg ikke følte meg gravid, sjekket ikke engang termindato fordi "noe" sa meg at det ikke skulle gå bra. Ble faktisk ikke så trist heller disse gangene, veldig rart! 3. gang føltes det mye bedre, følte meg gravid + symptomer og tro på at det skulle gå bra. 5+6 la jeg meg og kjente ingen symptomer lengre + fikk følelse av at noe var galt. Fortsatte morgenen etter, og begynte å blø på formiddagen den dagen på jobb, og fikk mye smerter. Blødde i 5 dager (første uken i februar, og ble gravid 2 uker etter!)
Jeg er ikke lenger enn 4+3 så vanskelig å si. Har de vanlige gravid symptomene som kvalme, murring osv som kommer og går. Har prøvd i 1,5 år og har nå endelig fått min første positive test. Er bare så redd det skal ende i en SA eller kjemisk abort :-/
Merka du det ved at symptomene forsvant altså?
Hatt 2 MA. Første gang var fosteret 5-6 uker gammel, konstantert i uke 9-10. Andre gang var fosteret 9-10 uker gammel, og oppdaget MA i uke 12.
Begge gangene forsvant graviditetsympt, og jeg følte meg ikke gravid. det kom litt brunt blod, og etterhvert mer blod - og det var det som fikk meg til legen.
Begge gangene forsvant graviditetsympt, og jeg følte meg ikke gravid. det kom litt brunt blod, og etterhvert mer blod - og det var det som fikk meg til legen.
Qvini
Glad i forumet
Hadde en sa i desember å da følte jeg meg gravid selv om jeg ikke hadde sånt super symptomer litt stikkinger i magen! Men så kom blodet, fortsatte å føle meg gravid en liten stund! Men så brått våknet jeg en morgen med jeg er ikke gravid lengre følelse og jeg var 100% sikker på at nå var det ikke noe der lengre og jeg hadde fremdeles blødninger! de kom og gikk litt - før den kom å ble værende i ni dager! Var også på ul der så se ingenting! Men jeg hadde en syklus til og så ble jeg gravid igjen i februar, så håper denne lille skatten sitter helt til november!
Gjorde ekstra vondt når det også viste seg at kusina mi hadde blitt gravid samtidig! Så jeg må se hennes mage og alt så skulle ha skjedd meg samtidig! Å det sliter jeg enda med selv om jeg er gravid igjen så gjør det veldig vondt!
Gjorde ekstra vondt når det også viste seg at kusina mi hadde blitt gravid samtidig! Så jeg må se hennes mage og alt så skulle ha skjedd meg samtidig! Å det sliter jeg enda med selv om jeg er gravid igjen så gjør det veldig vondt!
Har kun hatt MA en gang tidligere - oppdaget i uke 10, men spira kom aldri lenger enn uke 6... Merket ikke noe før helgen før vi var på ul, da hadde jeg mistet troen :/
Nå ser det ut til at det har gått galt igjen - skal på ul på tirsdag og skal egentlig være 7+3.
Av en eller annen grunn tenkte jeg det ville være en god ide å ta en billig test til - for å forsikre meg om at det ikke hadde stoppet opp og at ul faktisk ville vise en liten, levende spire.
Steken dukket opp den, men mye svakere enn sist (hvor begge strekene var like sterke) - siden har jeg nesten gitt litt opp.
Har ikke hatt blødninger, eller smerter (ennå?) - men det har messet nok med hodet mitt til å tro at det ikke går veien :/
Nå ser det ut til at det har gått galt igjen - skal på ul på tirsdag og skal egentlig være 7+3.
Av en eller annen grunn tenkte jeg det ville være en god ide å ta en billig test til - for å forsikre meg om at det ikke hadde stoppet opp og at ul faktisk ville vise en liten, levende spire.
Steken dukket opp den, men mye svakere enn sist (hvor begge strekene var like sterke) - siden har jeg nesten gitt litt opp.
Har ikke hatt blødninger, eller smerter (ennå?) - men det har messet nok med hodet mitt til å tro at det ikke går veien :/
Huff... Husker jeg og følte det sånn andre gang jeg var gravid etter første MA. Det er testen som gjorde at du nå tenker det har gått galt? Eller føler du deg mindre gravid? For det er smerter og/eller blødninger som er faresignaler..,
Symptomene var der, men ikke så mye som denne gang. Hadde bare en følelse om at det ikke kom til å gå bra da..
Jeg er litt usikker - hadde nok ikke tenkt over det hvis jeg ikke hadde tatt testen..
Har fremdeles ømme bryster og litt ullen form - men det hadde jeg i 4 uker sist til MAen ble påvist...
Mulig det bare er hodet mitt som tar helt av >< Har lest litt om erfaringer med BT og svakere, og ett par som likevel har vært gravide likevel -- men klarer likevel ikke å legge fra meg tanken på at svakere betyr nedgang i hcg :/
Elledille
Ønsker nr. 3
Jeg oppdaget ma i uke 8. Var først på ul litt før uke 7, og embryoet ble målt til å være litt mindre enn det skulle, men hjertet slo. Jeg hadde mistet litt symptomer og spottet litt, og kanskje litt mer vondt i magen enne jeg husket fra de forrige svangerskapene (jeg spottet også i de to fullgått svangerskapene mine). Etter det forsvant vel resten av symptomene helt, men testene var like sterke. På ul i uke 8 ble det konstantert ma, og utviklingen hadde nok stoppet like etter forrige ul. Jeg testet positivt ca 5 uker etter ma.
Jeg hadde en sa i uke 6 for to uker siden, og det startet også med spotting og mindre symptomer over noen dager, før jeg blødde litt mer friskt og mørkt blod med slim. Jeg tok en billigtest denne dagen, og den var litt svakere enn en jeg tok noen dager tidligere. De to neste dagene var det som en moderat mens med litt klumper, med moderate menssmerter. Alle symptomene var borte da det begynte å blø, og jeg testet negativt en liten uke etterpå.
Så min erfaring er at spotting/ blødning med mer enn litt magemurring + tap av symptomer = ma eller sa. Men det behøver ikke være sånn, leser jo om så mange varianter at det er umulig å si noe sikkert.
Jeg hadde en sa i uke 6 for to uker siden, og det startet også med spotting og mindre symptomer over noen dager, før jeg blødde litt mer friskt og mørkt blod med slim. Jeg tok en billigtest denne dagen, og den var litt svakere enn en jeg tok noen dager tidligere. De to neste dagene var det som en moderat mens med litt klumper, med moderate menssmerter. Alle symptomene var borte da det begynte å blø, og jeg testet negativt en liten uke etterpå.
Så min erfaring er at spotting/ blødning med mer enn litt magemurring + tap av symptomer = ma eller sa. Men det behøver ikke være sånn, leser jo om så mange varianter at det er umulig å si noe sikkert.
Elledille
Ønsker nr. 3
Får håpe det er andre grunner enn lavere hcg som gir utslaget...det kan jo sikkert være mindre konsentrert urin, eller ulik mengde fargestoff i testen. Eller kanskje du har tvillinger og hcg er for høyt nå til å måles nøyaktig
Da jeg hadde ma ble ikke testen svakere til tross for at symptomene forsvant. Krysset fingrene for at spiren din har det helt fint! 
Da jeg mistet i uke 12 hadde jeg først ei uke med brun spotting, en kveld begynte jeg å få en del smerter, og morgenen etter begynte det å fossblø med masse klumper. Ser jo nå at jeg hadde veldig svake symptomer hele veien i forhold til denne gangen, og jeg fikk aldri skikkelig sterke tester. Og alle gangene jeg har mistet har jeg vært ganske øm i magen, ikke som mensmurringer eller ligamentsmerter, men sånn øm å trykke på og vondt når jeg bøyde meg, nesten som om det føltes betent inni der.
Så har ganske troen denne gangen på at det skal går bra. Hadde sterkere test i uke 5 enn jeg fikk både i uke 7 og 11 den første gangen, jeg er kjempekvalm denne gangen og merker godt at jeg er gravid. Har heller ikke denne ømheten i magen som jeg har hatt tidligere
Så har ganske troen denne gangen på at det skal går bra. Hadde sterkere test i uke 5 enn jeg fikk både i uke 7 og 11 den første gangen, jeg er kjempekvalm denne gangen og merker godt at jeg er gravid. Har heller ikke denne ømheten i magen som jeg har hatt tidligere
Cookiemonster!
Flørter med forumet
Jeg har akkurat gjennomgått en tidlig SA i uke 6.
Det startet med rosa utflod fredag formiddag, ble brunt/rødlig utover ettermiddagen. Begynte så å blø, først bare litt før det økte gjennom helgen. Har ikke hatt noe smerter, bare murringer slik det har vært siden før positiv test. Mistet "gravidfølelsen" i løpet av helgen, men hadde ikke noen dårlig følelse før jeg oppdaget blodet. Blør fremdeles (dag 5), men mindre og mindre de siste to dagene. Blødningene tilsvarer tilsammen en svak mens. Målte hcg hos lege på mandag, den var allerede nede i 5 og lege bekreftet SA.
Det startet med rosa utflod fredag formiddag, ble brunt/rødlig utover ettermiddagen. Begynte så å blø, først bare litt før det økte gjennom helgen. Har ikke hatt noe smerter, bare murringer slik det har vært siden før positiv test. Mistet "gravidfølelsen" i løpet av helgen, men hadde ikke noen dårlig følelse før jeg oppdaget blodet. Blør fremdeles (dag 5), men mindre og mindre de siste to dagene. Blødningene tilsvarer tilsammen en svak mens. Målte hcg hos lege på mandag, den var allerede nede i 5 og lege bekreftet SA.
Perspektiv
Blir kjent med forumet
Opplevd spontanabort to ganger:
Første var i uke 9. Da forsvant symptomene en uke før, trøttheten forsvant og jeg følte meg "normal", og jeg fikk en blødning en fredag rundt lunsjtider. Hadde kraftige magesmerter dagen etter, gjorde vondt å gå, og mot ettermiddagen kom det en klump ut og blod. Fikk konstatert spontanabort mandagen.Vi ble raskt gravide, og jeg var enda i "usikkert"modus og kom meg dermed ganske raskt psykisk.
Andre gangen var i uke 17, dagen før nyttårsaften. Hadde hatt noen blødninger gjennom svangerskapet, tatt en del ultralyder, hjertet banket, fosteret vokste, men var noe lite. Etter en vond opplevelse første gang hadde vi akkurat startet å glede oss til at dette skulle gå veien. Om dagen kom det slim ut da jeg var på do, og har i ettertid forstått at det må ha vært slimproppen. Hadde litt vondt i magen etter middag, men trodde det kun var vanlig forstoppelseplager. Gikk på do, og da kom fosteret ut. Helt uvirkelig og utrolig trist. Blødde i noe som føltes som en evighet, og hadde hva jeg vil tro var rier, kom oss omsider til legevakt og deretter på sykehus mot natten. Ble innlagt over natten med intravenøst pga blodtap, og fikk piller for å fullbyrde aborten. Vi hadde med oss fosteret som ble undersøkt, og det viste seg at skjelletet ikke hadde utviklet seg korrekt. Ble sykemeldt i 2 uker. Tung og i grunn ganske traumatisk opplevelse. Opplevde sorg og det tok en stund å komme over tapet.
Gravid nå for tredje gang ett år etter forrige abort, og håper at alt går veien denne gangen. Har vært på ultralyd og sett et bankende hjerte. Men vet så alt for godt at det dessverre ikke er noen garanti... Men det får være maken til uflaks! Krysser fingrene for at alt går bra nå. Godt å vite at det ikke var noe jeg kunne påvirket de forrige gangene og at kroppen fungerer som den skal.
Første var i uke 9. Da forsvant symptomene en uke før, trøttheten forsvant og jeg følte meg "normal", og jeg fikk en blødning en fredag rundt lunsjtider. Hadde kraftige magesmerter dagen etter, gjorde vondt å gå, og mot ettermiddagen kom det en klump ut og blod. Fikk konstatert spontanabort mandagen.Vi ble raskt gravide, og jeg var enda i "usikkert"modus og kom meg dermed ganske raskt psykisk.
Andre gangen var i uke 17, dagen før nyttårsaften. Hadde hatt noen blødninger gjennom svangerskapet, tatt en del ultralyder, hjertet banket, fosteret vokste, men var noe lite. Etter en vond opplevelse første gang hadde vi akkurat startet å glede oss til at dette skulle gå veien. Om dagen kom det slim ut da jeg var på do, og har i ettertid forstått at det må ha vært slimproppen. Hadde litt vondt i magen etter middag, men trodde det kun var vanlig forstoppelseplager. Gikk på do, og da kom fosteret ut. Helt uvirkelig og utrolig trist. Blødde i noe som føltes som en evighet, og hadde hva jeg vil tro var rier, kom oss omsider til legevakt og deretter på sykehus mot natten. Ble innlagt over natten med intravenøst pga blodtap, og fikk piller for å fullbyrde aborten. Vi hadde med oss fosteret som ble undersøkt, og det viste seg at skjelletet ikke hadde utviklet seg korrekt. Ble sykemeldt i 2 uker. Tung og i grunn ganske traumatisk opplevelse. Opplevde sorg og det tok en stund å komme over tapet.
Gravid nå for tredje gang ett år etter forrige abort, og håper at alt går veien denne gangen. Har vært på ultralyd og sett et bankende hjerte. Men vet så alt for godt at det dessverre ikke er noen garanti... Men det får være maken til uflaks! Krysser fingrene for at alt går bra nå. Godt å vite at det ikke var noe jeg kunne påvirket de forrige gangene og at kroppen fungerer som den skal.