UL i dag endte i tårer :(
- Trådstarter Pocahontas79
- Opprettet
-
- Tags
- Ingen
Heldigvis har hun fått hjelp av utenforståendeIkke for å være hønemor her altså. Men hvis det begynner å gå utover forholdet så ville jeg vurdert å finne noen å snakke med. Og da tenker jeg på noen som ikke er i familieDet er sikkert tungt for han også, men disse mannfolka er ikke alltid de beste samtalepartnerene. Menn og kvinner er dessverre veldig ulike i tankegangen. Som regel ihvertfall. Pass på deg selv og vær snille med hverandre
. Dette skal nok gå seg til, men det er ingen tvil om at prosessen kan være tøff for parforholdet også. Ellers er jeg helt enig med deg. Ta godt vare på deg selv, Pocahontas79!
Pocahontas79
Betatt av forumet
Takk, kjære kjære deg for ordene du skriver <3 Føler bare avmakt for det offentlige systemet, jeg forstår heller ikke at det ikke er individuelle prioriteringer. Selvsagt forstår jeg at det er mange som har behov for hjelp, men det er jo en del som fremdeles har mulighet til å få det til selv, har barn fra før og er yngre.Uff, det var ikke den nyheten du skulle få nå! Skjønner godt følelsen du har og her inne har du lov å "skrike" ut fortvilelsen og sorgen. Vi forstår i hvert fall til en viss grad hvordan du har det. Kan dessverre ikke gjøre annet enn å skrive noen ord til deg, men du skal vite at alle de følelsene du har nå er helt normale (og vonde). Skulle gjerne gjort noe for deg, men aner ikke hva eller hvordan jeg skulle fått det til. Er her i hvert fall og leser det du skriver, Pocahontas79. Sender deg en gedigen klem med håp om at ting snart lysner for deg, at du får tilbake troen på at dere skal lykkes og kanskje at dere til og med kommer i gang tidligere enn det som ble antydet i dag. De får jo avbestillinger også på Riksen, så gi dem beskjed om at du gjerne vil stå på liste for avbestilte timer. Du kan være heldig med at en slik time passer inn med menssyklusen din, så ikke gi opp!
Gråt, få ut tårene og frustrasjonen, forsøk å snakke med både samboeren din og andre. Han har det garantert vondt, han også, fordi han ser hvor fryktelig du har det. Sammen klarer dere dette!
Tror du virkelig at det kan bli muligheter tidligere selv om sykepleieren sa mai? Jeg skal uansett ringe når jeg får mensen og snakke med dem igjen.
God klem til deg for din varme og omtanke <3
Pocahontas79
Betatt av forumet
Som Knerten07 skriver har jeg oppsøkt en terapaut som jobber med ufrivillig barnløshet og også snakket med en sykepleier et par ganger, men disse tingene går jo ikke akkurat over etter en samtale eller to. Det er forferdelig å se at det gode, kjærlige forholdet mellom samboeren min og meg lider - han er jo det viktigste jeg har.Ikke for å være hønemor her altså. Men hvis det begynner å gå utover forholdet så ville jeg vurdert å finne noen å snakke med. Og da tenker jeg på noen som ikke er i familie
Pocahontas79
Betatt av forumet
Takk for trøsteklemmen
Trist å høre at du også har opplevd en abort, det er det verste jeg har opplevd noen gang (på tross av flere tøffe tak tidligere i livet). Klart det er fint å vite at jeg kan bli gravid, men jeg har ikke sjans i havet til å bli det på egen hånd. Så når jeg da må gå og vente og vente på å få hjelp igjen i tillegg til sorgen for det vi mistet og angsten for ikke å lykkes igjen, raser verden sammen :*(Håper du får nye sjanser igjen raskere enn meg og lykke til!
Jeg fikk stå på venteliste og kom inn en måned tidligere ved et tidligere forsøk. Det er alltids noen som ikke bruker plassen sin av ulike årsaker, så spør om det neste gang du ringer
Pocahontas79
Betatt av forumet
Da får jeg gjøre alt jeg kan for å få til det, for jeg klarer rett og slett ikke å vente så lenge.. Alternativt la tusenlappene fly for forsøk i det private igjen.Jeg fikk stå på venteliste og kom inn en måned tidligere ved et tidligere forsøk. Det er alltids noen som ikke bruker plassen sin av ulike årsaker, så spør om det neste gang du ringer
happysnappy
Forelsket i forumet
De som går gjennom mange prøverrørsforsøk uten å oppleve at forholdet blir satt på en prøve, tror jeg ikke finnes! Det er en forferdelig tøff prosess! Mannen min og jeg var nær ved å gå fra hverandre flere ganger, men endte opp med å gifte oss etter 5 forsøk, for å kunne starte adopsjon. Nå har vi snart to barn, og jeg tror vi har lært at forhold må pleies og at livet generelt er en tøff reise.
Mannen min nektet samlivsterapi, men dersom mannen vil bli med så hadde jeg sagt at det var det beste!
Mannen min nektet samlivsterapi, men dersom mannen vil bli med så hadde jeg sagt at det var det beste!
Pocahontas79
Betatt av forumet
Fantastisk at dere har giftet dere og kommet dere gjennom alle vanskelighetene
Og heldige som har fått to barn, har dere adoptert begge?Jeg er så usannsynlig glad i samboeren min, kunne ikke funnet en bedre mann og brukte lang tid og måtte gjennom mange prøvelser før jeg endelig fant ham. Nå vil vi jo bare bli en liten familie, men det skal visst ikke være så lett. Det siste jeg vil er jo at det skal ødelegge oss på veien.
happysnappy
Forelsket i forumet
Nei. Ene barnet er fosterbarn i oppvekstplassering, med adopsjon som mål. Andre er kjøpt og betalt og klaff på sjuende forsøk.Fantastisk at dere har giftet dere og kommet dere gjennom alle vanskelighetene
Jeg er så usannsynlig glad i samboeren min, kunne ikke funnet en bedre mann og brukte lang tid og måtte gjennom mange prøvelser før jeg endelig fant ham. Nå vil vi jo bare bli en liten familie, men det skal visst ikke være så lett. Det siste jeg vil er jo at det skal ødelegge oss på veien.
Forferdelig trist å måtta gå gjennom slikt oppi denne prosessen som allerede er tung og kronglete nok frå før! Håpar du lykkast på neste forsøk og at du får komme til før mai. Her vart eg mamma tre veker før eg vart 36 etter ca 10 år som prøvar med masse nedturar på vegen. Vel verdt den lange kampen når eg ser på resultatet no Masse lykke til vidare på ferden din!
Masse lykke til vidare på ferden din!
Pocahontas79
Betatt av forumet
Helt forferdelig, verste jeg har opplevdForferdelig trist å måtta gå gjennom slikt oppi denne prosessen som allerede er tung og kronglete nok frå før! Håpar du lykkast på neste forsøk og at du får komme til før mai. Her vart eg mamma tre veker før eg vart 36 etter ca 10 år som prøvar med masse nedturar på vegen. Vel verdt den lange kampen når eg ser på resultatet no
Selv om det var vårt første IVF-forsøk. Livredd for å aldri lykkes igjen og ikke få oppleve å bli mamma.Du er heldig som har nådd målet <3
Pocahontas79
Betatt av forumet
Takk