Besteforeldre

Junie

Glad i forumet
Leste denne, synes den var veldig beskrivende for ett/to av våre besteforeldre par:

http://www.klikk.no/foreldre/kommentarer/article1518878.ece

Vi har ett besteforeldre par som prioriterer Florida i påsken, til tross for at vi mest sannsynlig da har fått ei lita jente. Og som i vinterferien heller passet ett vennepar sine barn en å tilby å hjelpe til med barnebarna, nå som jeg er dårlig og høygravid. De kom heller ikke å så på nr 2 før dåpen (da var han 3 mnd) fordi timeplanen var så hektisk.

Skal sies at vi har ett besteforeldre par i nærheten som stiller opp masse. Og ett som bor langt unna men som likevel prioriterer å være mye sammen med oss, hjelpe til så fremt de kan(begge jobber).

Hvordan er deres besteforeldre?
 
Nå venter vi barn i slutten av mars, så kan ikke si hvordan de blir basert på erfaring.
Min far og stemor (mamma døde for snart 6 år siden) bor 4 timer unna, men de kommer så snart jeg gir dem klarsignal. Har et ønske om at de venter til vi kommer hjem fra sykehuset slik at de får litt mer enn ett par timer sammen med meg og baby :)
Og svigermor kommer nok på sykehuset så snart vi åpner dørene for besøk! For å si det slik; alle de sidene jeg elsker ved min samboer, har han fått av sin mor.. Hun var nesten like stolt som meg når hun fant ut av vi ventet barn ;)


Jeg håper at besteforeldre stiller opp om det skulle være behov og at de kommer på juleavslutninger og i bursdager, men samtidig er hender det seg bare at det ikke klaffer..

Og det med at de bruker pengene sine på seg selv i stedet for at vi skal få det i arv er en selvfølgelighet i mine øyne! Det er de som har jobbet og slitt for pengene, selvfølgelig skal de få nyte godene av det. Har sagt til min far at de må leve som de selv ønsker, så lenge jeg ikke sitter igjen med gjeld etter dem ;)
 
Last edited:
Jeg vil ikke virke utakknemlig, men de har nok med seg og sitt. Ungene våre på 6.5 og 5 år har sovet over der totalt kanskje 4 ganger. De har hentet ungene i barnehage/sfo omtrent like mange ganger. Dessverre synes jeg at de stiller lite opp, til tross for at jeg er alene med ungene når mannen kun er her i helgene og virkelig kunne trengt litt mer hjelp og avlastning. Det andre settet med besteforeldre bor langt unna.
Heldigvis har jeg en lillesøster på 22 år som stiller opp en del. Men vi blir nødt til å leie inn hjelp etter fødselen.
 
Jeg vil ikke virke utakknemlig, men de har nok med seg og sitt. Ungene våre på 6.5 og 5 år har sovet over der totalt kanskje 4 ganger. De har hentet ungene i barnehage/sfo omtrent like mange ganger. Dessverre synes jeg at de stiller lite opp, til tross for at jeg er alene med ungene når mannen kun er her i helgene og virkelig kunne trengt litt mer hjelp og avlastning. Det andre settet med besteforeldre bor langt unna.
Heldigvis har jeg en lillesøster på 22 år som stiller opp en del. Men vi blir nødt til å leie inn hjelp etter fødselen.

Min far og stemor bor for langt unna til at jeg kan få hjelp av dem på hverdagene (de er i 40-50årene og ikke pensjonister), så blir nok mer støtte i svigermor som går ut i pensjon neste sommer..
Selv om hun helt sikkert stiller opp, så er det ikke en selvfølge for oss.. Hun har jo sitt liv og er ferdig med sine barn, og nå er det vår tur..

Kjenner par som ikke kan "passe" begge barna dersom mor/far er borte 1 uke, og må ha overnatting/barnepass av foreldre for å få det til. Er jo ikke akkurat rett det heller..?

PS! Sier ikke at dette er slik dere har det eller forventer det. Bare et spørsmål..
 
Neida, jeg er enig og forventer ikke at de skal stille opp. Jeg prøver å være takknemlig for den hjelpen jeg tross alt får :) De er ikke pensjonister og har litt å stri med (også helsemessig). Men jeg synes det er litt dumt ift forholdet mellom barnebarn/besteforeldre da. De går glipp av så mye og kunne hatt mye tettere bånd.

(Og så hadde vært fint for meg å få litt mer hjelp akkurat nå som høygravid mens jeg også er alene med alt ansvar for både hus og unger, ikke bare en uke, men hver uke)
 
Neida, jeg er enig og forventer ikke at de skal stille opp. Jeg prøver å være takknemlig for den hjelpen jeg tross alt får :) De er ikke pensjonister og har litt å stri med (også helsemessig). Men jeg synes det er litt dumt ift forholdet mellom barnebarn/besteforeldre da. De går glipp av så mye og kunne hatt mye tettere bånd.

(Og så hadde vært fint for meg å få litt mer hjelp akkurat nå som høygravid mens jeg også er alene med alt ansvar for både hus og unger, ikke bare en uke, men hver uke)

Helt enig i at besteforeldre bør tilbringe tid med barnebarna sine for å knytte et bånd, og at det er trist dersom de ikke har tid til det..
Og at det hadde vært greit om de kunne hjelpe til nå som du er gravid, det forstår jeg godt :)
 
Leste denne, synes den var veldig beskrivende for ett/to av våre besteforeldre par:

http://www.klikk.no/foreldre/kommentarer/article1518878.ece

Vi har ett besteforeldre par som prioriterer Florida i påsken, til tross for at vi mest sannsynlig da har fått ei lita jente. Og som i vinterferien heller passet ett vennepar sine barn en å tilby å hjelpe til med barnebarna, nå som jeg er dårlig og høygravid. De kom heller ikke å så på nr 2 før dåpen (da var han 3 mnd) fordi timeplanen var så hektisk.

Skal sies at vi har ett besteforeldre par i nærheten som stiller opp masse. Og ett som bor langt unna men som likevel prioriterer å være mye sammen med oss, hjelpe til så fremt de kan(begge jobber).

Hvordan er deres besteforeldre?
kjenner meg godt igjen! Her er svigers veldig til å stille opp!! Nesten for mye til tider.. mens mine foreldre reiser hele tiden, og tilbyr aldri barnepass. De har ALDRI hatt begge våre på overnatting samtidig, men d har de gjort myye emd min søster sine, og da har vi jevngamle barn! Og disse også reiser til America rett før termin, og skal være i 3 uker.. Men er blitt så vandt til d, så gidder ikke bli skuffa lengre.. :)
 
Her skulle svigermor ta ungene noen timer hver dag (vi bor i samme hus mens de er hjemme), slik at jeg fikk slappet av og kanskje blitt i litt bedre form, det har da skjedd 2 ganger. Nå har de reist bort på besøk til andre i familien og skal være i en uke, før de reiser rett derifra og på båten neste uke. Det vil si at om jeg ikke føder den neste uken, så får de ikke møte henne før i slutten av august. Ikke kunne de vente ned å dra i dag til barnebarna kom hjem for å si hade heller..
Svigermor mener også at ingen andre enn henne skal passe våre barn, min familie er ikke like flinke (hennes mening).
Min familie er veldig flink til å stille opp uansett hvor travle de er :) pappa jobber på båt, men når han er hjemme så har han "familiebarnehage", vi søskenene kan levere ungene når vi vil :) mamma ringer også å spør om ungene vil ligge over uten grunn :) Er så glad jeg har stor familie som stiller opp uansett :)
 
Svigerforeldra mine har passert 70 år, så det er nok begrensa kor mykje vi tørr å overlate ungen til dei. Men eg veit at om vi spør så vil dei stille opp :)
Mine foreldre (50 åra) bur (heldigvis) langt unna og er for tiden ikkje aktuelle å inkludere i besteforeldrerollen, men me får sjå koss det blir med tiden...
 
Vi kunne ikke vært heldigere med besteforeldrene. Svigers er passert 70, men stiller opp når som helst :) min mamma og hennes samboer stiller også, men de jobber en del, så det begrenser de litt.
Her er det nesten kamp om hvem som skal passe storesøster når lillesøster melder sin ankomst :p
 
Besteforeldre er ikke hva det engang var, det er sikkert. 2mennesker med god tid, åpne armer, myke fang, alltid litt dessert på lur og ferdigoppredde senger klare for barnebarnovernatting når som helst. Det er mine minner fra mine besteforeldre. :)
Og de hadde gjerne meg og mine 2 søsken samt 2 andre kusiner samtidig på overnatting. Ofte! Og vi kosa oss glugg ihjel!
 
Sniker fra april :-) mine minner om besteforeldre er todelt - hadde en farmor som "hatet" unger og en farfar som gjerne satt på gulvet med oss mens de voksne drakk kaffe... overnattet der kanskje EN gang i løpet av barndomstida.. hor mormor og bestefar derimot var vi gjerne en uke i strekk på sommern mens mamma og pappa jobbet, og mormor sydde kjoler, vi strikka, var med de alene på hytta og fisket med bestefar :-)

Vi venter vår første og bor hhv 60 og 80 mil fra mine foreldre og svigers.. de er ikke pensjonister, men tror nok de gjerne vil komme en ukes tid om gangen, hvis vi har behov.. veldig glad i barn, selv om jeg vet at svigermor klager litt innimellom etter å ha passet svogern sine små.. så vi får se.. må nok uansett løse det med andre barnevakter hvis det blir behov til hverdags
 
Her stiller alle besteforeldrene opp på den måten de kan. Selv om det ene paret bor på en annen kant av landet så skyper vi med dem en gang i uken, og når vi er sammen med dem er de gjerne barnevakt og finner på mye gøy med barnebarna.

Det andre besteforeldreparet bor nært oss, og vi treffes ca en gang i uken. De henter i barnehagen ved behov og passer gjerne noen timer når vi har ærender. Overnatting har ikke vært aktuelt annet enn en gang, men nå når det kommer en ny baby her blir det sikkert mer aktuelt. Bestemor og toåringen elsker å bake sammen, og har da matchende forklær, veldig koselig :)
 
Vi er velsignet med besteforeldre som stiller opp så mye de kan. Min mor bor 3 min unna oss og sier alltid ja så lenge hun har anledning til å passe ungene. Nå er hun en travel dame med mange jern i ilden og 100% jobb, men hun finner tid til barnebarna likevel.
Foreldrene til mannen min bor desverre langt unna oss. De kommer på besøk i ferier og vi reiser på besøk til de. Når vi er sammen hjelper de til med ALT! Svigermor passer unger, vasker klær, lager middag og steller med oss. Svigerfar tar med seg ungene på tur, hjelper oss med ting i huset og avlaster meg og mannen. Kunne virkelig ikke bedt om bedre besteforeldre <3
 
Back
Topp