UL i dag endte i tårer :(

Det ER fryktelig vanskelig når slikt som dette skjer, både for deg som opplever det på kroppen og for din kjære :(! Det er helt naturlig at man da reagerer ulikt og har noe ulike behov. Godt du får mamma´n din på besøk. Det er viktig å få snakket om det vonde du opplever og da er mamma god å ha. Sammen finner du og din kjære ut av veien videre, men det vil garantert ta litt tid. Dette kom jo som et kjempesjokk! Håper virkelig tablettene fungerer som de skal, slik at du snart er klar for å gå fullt inn i nytt forsøk. Den eneste trøsten må være at nå vet du i det minste at du kan bli gravid. Det hjelper selvsagt ikke her og nå, men det er nå engang et faktum som er viktig å ta med seg på veien. De fleste av oss her inne har vært igjennom alle disse tankene, at kroppene våre ikke får til det mest naturlige som finnes, men sånn er det bare. Heldigvis har vitenskapen kommet langt og kan tilby løsninger for svært mange problemer. Vi er sånn sett heldige. Snart er du nok i gang igjen og da SKAL og MÅ sluttresultatet bli et helt annet enn denne gangen. Nok en gang sender jeg deg en stor klem og håper mammas støtte kan hjelpe deg litt på vei frem mot å finne tilbake troen og optimismen. Nå er det imidlertid mer enn lov å gråte, sørge og være lei seg. Det er faktisk viktig! :Heartbigred
 
Nei... Får så utrolig vondt av deg! Her finnes ingen oppskrift på hvordan takle eller reagere. Sender en stor klem!
 
Det ER fryktelig vanskelig når slikt som dette skjer, både for deg som opplever det på kroppen og for din kjære :(! Det er helt naturlig at man da reagerer ulikt og har noe ulike behov. Godt du får mamma´n din på besøk. Det er viktig å få snakket om det vonde du opplever og da er mamma god å ha. Sammen finner du og din kjære ut av veien videre, men det vil garantert ta litt tid. Dette kom jo som et kjempesjokk! Håper virkelig tablettene fungerer som de skal, slik at du snart er klar for å gå fullt inn i nytt forsøk. Den eneste trøsten må være at nå vet du i det minste at du kan bli gravid. Det hjelper selvsagt ikke her og nå, men det er nå engang et faktum som er viktig å ta med seg på veien. De fleste av oss her inne har vært igjennom alle disse tankene, at kroppene våre ikke får til det mest naturlige som finnes, men sånn er det bare. Heldigvis har vitenskapen kommet langt og kan tilby løsninger for svært mange problemer. Vi er sånn sett heldige. Snart er du nok i gang igjen og da SKAL og MÅ sluttresultatet bli et helt annet enn denne gangen. Nok en gang sender jeg deg en stor klem og håper mammas støtte kan hjelpe deg litt på vei frem mot å finne tilbake troen og optimismen. Nå er det imidlertid mer enn lov å gråte, sørge og være lei seg. Det er faktisk viktig! :Heartbigred
Takk for et veldig fint innlegg Knerten07 <3 Jeg tror dette kommer til å ta lang tid. Det er bare mørkt hos meg nå. Det hjelper å ha moren min her i forhold til å ikke være så mye alene. Mamma hadde med et lys som vi tente for det lille livet i magen som ikke fikk leve <3 Det var fint. Det er på en måte godt å vite at jeg kan bli gravid og at jeg nå virkelig har kjent hvordan det er å bære et liv i magen og hva det gjør med kroppen. Jeg var redd for at det ikke gikk an for meg. Likevel er tankene mørke om jeg kommer til å bli gravid igjen og om jeg klarer å beholde barnet hele veien. Også er jeg også bekymret for tiden som går og at jeg blir eldre og eldre, snart 36. All usikkerheten og ventingen fremover er vondt å tenke på. Skal på forsamtale på Riksen 9. februar, hadde jeg ikke visst det tror jeg ting hadde vært om mulig ennå vondere. Men kan vel ikke starte på ny runde før om noen måneder ennå pga at kroppen må stabilisere/normalisere seg igjen. Håper det meste kommer ut etter tablettene jeg tok på onsdag.
Takk for masse støtte og omtanke. Det er rart hvor mye det betyr med støtten fra andre selv om man ikke kjenner hverandre eller har møtt hverandre <3
 
Takk for et veldig fint innlegg Knerten07 <3 Jeg tror dette kommer til å ta lang tid. Det er bare mørkt hos meg nå. Det hjelper å ha moren min her i forhold til å ikke være så mye alene. Mamma hadde med et lys som vi tente for det lille livet i magen som ikke fikk leve <3 Det var fint. Det er på en måte godt å vite at jeg kan bli gravid og at jeg nå virkelig har kjent hvordan det er å bære et liv i magen og hva det gjør med kroppen. Jeg var redd for at det ikke gikk an for meg. Likevel er tankene mørke om jeg kommer til å bli gravid igjen og om jeg klarer å beholde barnet hele veien. Også er jeg også bekymret for tiden som går og at jeg blir eldre og eldre, snart 36. All usikkerheten og ventingen fremover er vondt å tenke på. Skal på forsamtale på Riksen 9. februar, hadde jeg ikke visst det tror jeg ting hadde vært om mulig ennå vondere. Men kan vel ikke starte på ny runde før om noen måneder ennå pga at kroppen må stabilisere/normalisere seg igjen. Håper det meste kommer ut etter tablettene jeg tok på onsdag.
Takk for masse støtte og omtanke. Det er rart hvor mye det betyr med støtten fra andre selv om man ikke kjenner hverandre eller har møtt hverandre <3
Jeg er snart 43 og er endelig gravid for første gang i mitt liv. Vi forsøkte i 5 år... Det har vært en ekstrem påkjenning. Hormoner og fysisk påkjenning ja, men det er nedturene som er verst. Også for parforholdet. Min mann ligner nok på din. Jeg endte med å gå til terapeut for å snakke om alle nedturene og hvor mislykket jeg følte meg. Det hjalp veldig!
Du ble gravid på første forsøk! Alt ligger til rette for at dere får til dette skal du se.
 
Huff, jeg har virkelig ikke ord.. Så utrolig fælt.. Godt at du har en mamma som du kan snakke med, det er veldig viktig å få ut følelsene og kjenne på sorgen. Mannen må få reagere på sin måte, selv om det er vondt. Ta så godt vare på hverandre som dere klarer, det kommer til å bli bedre - selv om det føles som avgrunnen er nær nå. Sender deg mange gode tanker, og en god klem.
 
Mammaer er best ❤❤❤ Slenger meg på hva de andre sier også. Du har klart å bli gravid, kroppen din er innstilt på det. Så når dere setter igang igjen, så er det jo større mulighet for at dette egget og fosteret er en fighter:) Jeg krysser alt jeg har for dere, og håper dere når drømmen deres snart. Ta vare på mannen din, og minn han på hbor viktig han er for deg og at han også må få rom for å sørge. Det er klart det er vanskelig å måtte være sterk når man rett og slett ikke kan være det. Dette er jo tross alt et tap, og man må bare bruke tiden og hverandre. Bytt på å være den som lytter og er sterk, og kjempelurt å ha noen utenfor å snakke om så dette ikke blir det eneste som er tema hjemme. Det er en enorm påkjenning for et forhold, og man må bare være snille og gode med hverandre, og bruke andre rundt seg som støtte i denne tiden. Sender en stor klem igjen ❤❤
 
Jeg er snart 43 og er endelig gravid for første gang i mitt liv. Vi forsøkte i 5 år... Det har vært en ekstrem påkjenning. Hormoner og fysisk påkjenning ja, men det er nedturene som er verst. Også for parforholdet. Min mann ligner nok på din. Jeg endte med å gå til terapeut for å snakke om alle nedturene og hvor mislykket jeg følte meg. Det hjalp veldig!
Du ble gravid på første forsøk! Alt ligger til rette for at dere får til dette skal du se.
Så fantastisk at du er gravid!!! :D Gratulerer og gled deg alt du kan. Historien din gir håp <3
Det var helt utrolig å bli gravid på første forsøk, jeg var så lykkelig og takknemlig. Jeg klarer ikke se det positive nå, men håper du har rett i at alt ligger til rette for at vi får det til igjen. Legene og sykepleieren på klinikken vår har sagt at vi har gode sjanser for å lykkes igjen, men for meg er dette så vondt og vanskelig nå at usikkerheten og sorgen er det eneste jeg tenker på.
Jeg tror også det kan være lurt for meg å snakke med en terapeut om alt dette. Det er ikke ideelt å snakke med sin kjære om dette merker jeg når man er forskjellige og har hver sin måte å reagere på.
Det er godt å få noen råd fra andre som har opplevd liknende ting og har kjent på alle de samme følelsene. Jeg håper så inderlig du har rett i at vi får til dette.
 
Mammaer er best ❤❤❤ Slenger meg på hva de andre sier også. Du har klart å bli gravid, kroppen din er innstilt på det. Så når dere setter igang igjen, så er det jo større mulighet for at dette egget og fosteret er en fighter:) Jeg krysser alt jeg har for dere, og håper dere når drømmen deres snart. Ta vare på mannen din, og minn han på hbor viktig han er for deg og at han også må få rom for å sørge. Det er klart det er vanskelig å måtte være sterk når man rett og slett ikke kan være det. Dette er jo tross alt et tap, og man må bare bruke tiden og hverandre. Bytt på å være den som lytter og er sterk, og kjempelurt å ha noen utenfor å snakke om så dette ikke blir det eneste som er tema hjemme. Det er en enorm påkjenning for et forhold, og man må bare være snille og gode med hverandre, og bruke andre rundt seg som støtte i denne tiden. Sender en stor klem igjen ❤❤
35 år og fremdeles mamma-(og pappa-)dalt... Vet ikke hva jeg skulle gjort uten.
Håper så inderlig at du har rett i at kroppen er innstilt på å bli gravid igjen. Sykepleieren på klinikken sa det samme. Jeg har bare så vanskelig for å tenke positivt nå. Overmannes av redselen for å ikke lykkes, frykten for aldri å få barn, alle de vante følelsene...:(
Samboeren min og jeg har heldigvis i utgangspunktet et veldig godt, stabilt og kjærlig forhold uten mange konflikter og vanskeligheter og er veldig glade i hverandre. Jeg tror det er lurt å involvere andre enn bare han litt som du sier også. Skal fortelle han i det uendelige hvor mye han betyr for meg <3
Takk for støttende ord og god klem og at du har tro på at vi vil lykkes <3
 
:(Så trist:( Ta vare på deg selv. Stor trøsteklem:Heartbigred
 
For nøyaktig 1 år siden opplevde jeg det samme. Jeg gikk fra stor glede og forventninger til bunnløs sorg på få minutter. Jeg knakk sammen, lå bare hjemme og stirret i veggen. Jeg gråt på skulderen til mannen min og vi var triste sammen. Etter en stund var kroppen klar for en ny runde og i slutten av mai hadde jeg ny innsett. Nå er jeg høygravid med termin i februar og gleder meg selvfølgelig stort over det.
Selv om det føles ufattelig vondt og trist nå så vil det bli bedre. Du ble gravid og kommer til å bli det igjen:) Jeg deler min lille historie for at du skal se at det er håp i alt det mørke! Ønsker deg alt godt og lykke til!!!
 
Takk for at du deler den vakre historien din med meg <3 Jeg blir så rørt over at helt fremmede mennesker viser meg omtanke og omsorg - takk! <3
Nyt graviditeten din og at du snart skal bli mamma! :) For en fantastisk historie :)
Det er presis som du beskriver at livet ble vent fra stor glede og forventning til dyp sorg på bare minutter. Jeg håper jeg får tilbake styrke og at livet igjen kan snu for meg som det gjorde for deg. Jeg kjenner meg svært stresset av alderen min - blir 36 år i april. Håper kroppen er klar for et nytt innsett raskere enn mai, de neste månedene virker uendelig lange.

Lykke, lykke til med tiden du har foran deg :)
 
Hadde selv en SA i helgen. Helt jævlig og jeg skjønner det nesten ikke. Starte på noe som kjennes veldig langt bak null igjen. Ikke lett! Krysser fingrene for at vi begge lykkes i neste forsøk!
 
Hadde selv en SA i helgen. Helt jævlig og jeg skjønner det nesten ikke. Starte på noe som kjennes veldig langt bak null igjen. Ikke lett! Krysser fingrene for at vi begge lykkes i neste forsøk!
Nei! :( Så utrolig vondt å høre. Jeg unner ingen å oppleve det jeg selv går gjennom nå. Noe av det verste jeg har opplevd i livet. Det var vanskelig å forstå for meg også de første dagene. Fra å være lykkelig gravid i det ene sekundet hadde man mistet det lille livet i magen i det neste. Nå har sjokket gått over i en dyp, dyp sorg. Håper du takler dette bedre enn meg og kommer deg raskere opp igjen. Håpet på å bli mødre kan vi ikke gi opp! Du har kanskje egg på frys så du kan komme raskere i gang? Jeg må gjennom hele prosessen på nytt så snart kroppen er klar for det. Men krysser alt for at vi skal lykkes igjen en gang.
Tenker på deg og føler med deg <3
 
Takk for at du deler den vakre historien din med meg <3 Jeg blir så rørt over at helt fremmede mennesker viser meg omtanke og omsorg - takk! <3
Nyt graviditeten din og at du snart skal bli mamma! :) For en fantastisk historie :)
Det er presis som du beskriver at livet ble vent fra stor glede og forventning til dyp sorg på bare minutter. Jeg håper jeg får tilbake styrke og at livet igjen kan snu for meg som det gjorde for deg. Jeg kjenner meg svært stresset av alderen min - blir 36 år i april. Håper kroppen er klar for et nytt innsett raskere enn mai, de neste månedene virker uendelig lange.

Lykke, lykke til med tiden du har foran deg :)
På riksen ville de at jeg skulle ha en normal menstruasjon før nytt forsøk, men det er helt sikkert ulik praksis fra sted til sted. Jeg forstår at du tenker på alderen din, jeg blir selv 35 til sommeren.
Styrken vil komme tilbake selv om det ikke føles slik akkurat nå. Jeg husker jeg tenkte at "dette fortjener ingen å oppleve". Og når man må gjennom IVF for å bli gravid, føles det enda mer håpløst! Så hjertet mitt gråter for deg og alle andre som opplever denne sorgen.

Tusen takk for lykkeønskninger, jeg er veldig klar for å møte babyjenta mi nå:)
 
Nei! :( Så utrolig vondt å høre. Jeg unner ingen å oppleve det jeg selv går gjennom nå. Noe av det verste jeg har opplevd i livet. Det var vanskelig å forstå for meg også de første dagene. Fra å være lykkelig gravid i det ene sekundet hadde man mistet det lille livet i magen i det neste. Nå har sjokket gått over i en dyp, dyp sorg. Håper du takler dette bedre enn meg og kommer deg raskere opp igjen. Håpet på å bli mødre kan vi ikke gi opp! Du har kanskje egg på frys så du kan komme raskere i gang? Jeg må gjennom hele prosessen på nytt så snart kroppen er klar for det. Men krysser alt for at vi skal lykkes igjen en gang.
Tenker på deg og føler med deg <3
Jeg svinger voldsomt. Fornuften holder tak i håpet mens hjertet er knust. Det blir tungt, men jeg er så heldig å ha to på frys. Skjønner godt at det er enda tyngre å gå gjennom alt på nytt. Huff, får så vondt av deg. Skulle ønske det var en magisk fiks jeg kunne gitt. Tenker på deg! Stor klem!
 
På riksen ville de at jeg skulle ha en normal menstruasjon før nytt forsøk, men det er helt sikkert ulik praksis fra sted til sted. Jeg forstår at du tenker på alderen din, jeg blir selv 35 til sommeren.
Styrken vil komme tilbake selv om det ikke føles slik akkurat nå. Jeg husker jeg tenkte at "dette fortjener ingen å oppleve". Og når man må gjennom IVF for å bli gravid, føles det enda mer håpløst! Så hjertet mitt gråter for deg og alle andre som opplever denne sorgen.

Tusen takk for lykkeønskninger, jeg er veldig klar for å møte babyjenta mi nå:)
Jeg skal i gang med neste forsøk på Riksen, skal på forsamtale i starten av februar. Gynekologen min på klinikken jeg hadde mitt første forsøk sa også at det måtte en menstruasjon i mellom før vi kunne starte igjen. Jeg er så bekymret for at jeg ikke skal bli gravid igjen, men bør vel forsøke å tenke at det blir jeg, siden jeg ble gravid på mitt første forsøk noensinne (har helt tette eggledere). Ennå tøffere å miste som du sier når man gå gjennom IVF for å kunne bli gravid.

Så nydelig at du snart skal få møte den lille jenta di <3 Jeg håper jeg også får oppleve det en dag om ikke altfor lenge.

Takk igjen for varme ord og omtanke <3
 
Jeg svinger voldsomt. Fornuften holder tak i håpet mens hjertet er knust. Det blir tungt, men jeg er så heldig å ha to på frys. Skjønner godt at det er enda tyngre å gå gjennom alt på nytt. Huff, får så vondt av deg. Skulle ønske det var en magisk fiks jeg kunne gitt. Tenker på deg! Stor klem!
Håpet er der, heldigvis. Vi vet begge nå at vi kan bli gravide. Det var ditt første forsøk? Jeg har tette eggledere, så mitt egg og min kjæres sædceller har aldri før møttes. Dette var første mulighet noensinne for meg til å bli gravid og det ble jeg. Så jeg får forsøke å tenke at det kan skje igjen selv om jeg må gjennom det hele igjen. Håper jeg kan komme unna med kort regime neste gang også. Det som fremstår som det værste for meg nå er månedene med venting frem til kroppen er klar for forsøk igjen. Samt den voldsomme sorgen over den lille jeg mistet og allerede følte kjærlighet for. Jeg elsket å være gravid og det er vanskelig å takle at jeg ikke lengre er det.

Sender en god klem tilbake til deg <3
 
Håpet er der, heldigvis. Vi vet begge nå at vi kan bli gravide. Det var ditt første forsøk? Jeg har tette eggledere, så mitt egg og min kjæres sædceller har aldri før møttes. Dette var første mulighet noensinne for meg til å bli gravid og det ble jeg. Så jeg får forsøke å tenke at det kan skje igjen selv om jeg må gjennom det hele igjen. Håper jeg kan komme unna med kort regime neste gang også. Det som fremstår som det værste for meg nå er månedene med venting frem til kroppen er klar for forsøk igjen. Samt den voldsomme sorgen over den lille jeg mistet og allerede følte kjærlighet for. Jeg elsket å være gravid og det er vanskelig å takle at jeg ikke lengre er det.

Sender en god klem tilbake til deg <3
Var min første gang som gravid også og som deg syntes jeg det var fantastisk. Nesten aldri følt meg så bra. Måtte ha ICSI, pga dårlig sædkvalitet. Nå er jeg redd for at kroppen min ikke funker som den skal heller. Men, satser på at vi får det til neste gang!
 
Var min første gang som gravid også og som deg syntes jeg det var fantastisk. Nesten aldri følt meg så bra. Måtte ha ICSI, pga dårlig sædkvalitet. Nå er jeg redd for at kroppen min ikke funker som den skal heller. Men, satser på at vi får det til neste gang!
Jeg tror ikke vi skal tenke at kroppene våre ikke funker som de skal på grunn av abortene. Grunnen er jo gjerne at det har vært noe galt med det lille vesenet som festet seg, men at det ikke trenger å bli sånn neste gang. Det er naturens måte å rydde opp på i steden for å føde et barn med store skader sa sykepleieren på min klinikk. Det føles ikke som noen trøst for meg å tenke på det nå, men kroppene våre vil nok klare å holde på et liv i 9 måneder.
 
Back
Topp