Det snakkes en del om akkurat dette, spesielt på forum som dette, men Pergotime er brukt i mange, mange år, så om dette med slimhinnene hadde vært et stort problem, så hadde de nok ikke brukt Pergo
Lykke til
Det er en reell bivirkning av pergo. Det er jo godt kjent i litteraturen, ikke bare på forum. Problemet er at det er eneste godkjente alternativ foreløpig. Veldig mange av fagfolkene håper at man snart har solid nok dokumentasjon til at Letrozol kan godkjennes brukt til dette formålet, siden Letrozol ikke har disse bivirkningene. Blant annet hos kvinner med PCOS (og kanskje også endometriose) kan det i foreløpige studier se ut som Letrozol har bedre effekt enn Pergo.
Her er en sammenligning av de to preparatene.
Pergo/clomid vs Letrozol/femar:
(
http://www.cincinnatifertility.com/infertility-treatment/ovulation-drugs)
Pergo/clomid har vært godkjent brukt for fertilitetsbehandling i 40 år.
Pergo/clomid er best om man bruker laveste anbefalte dose. Det taes oralt. Det er typisk å ta 1 til 3 tabletter daglig fra syklusdag 3-4 og i fem dager. Det stimulerer utslipp av FSH og LH, hormoner som skal gi EL. Det er vanligvis ikke noe poeng i å bruke pergo i mer enn 6 sykluser dersom man ikke har oppnådd graviditet. Pergo/clomid er antiøstrogene og kan derfor få den fruktbare utfloden til å "fortykkes" (da vil man kanskje oppleve at man har mindre utflod) og den kan få livmorslimhinnen til å bli for tynn. Dette er bivirkninger som gjør at selv om pergo/clomid kan gi en flott eggløsning, så vil den allikevel kunne jobbe med å motvirke graviditet.
Pergo/clomid gir 7 - 10 % sjanse for flerlinger.
Pergo/clomid gir bivirkninger som humørsvingninger og hetetokter. Fødselsdefekt-risikoen er 4,7 % som regnes som nokså tilsvarende som risikoen for den generelle befolkningen (3 - 4 % risiko).
Letrozol/femar er ikke godkjent brukt til fertilitetsbehandling. Det er egentlig en medisin som skal brukes for brystkreftbehandling hos postmenopausale kvinner (altså de som har kommet i overgangsalderen). Det brukes oftere og oftere i fertilitetsbehandling, og forhåpentligvis blir det godkjent for bruk etter hvert.
Letrozol/femar tas oralt. Det er en aromatasehemmer som gis i brystkreftbehandling til kvinner som er sensitive for østrogen. Det hemmer utskillelsen av østrogen midlertidig, og da vil kroppen automatisk produsere mer LH og FSH, og dermed fungerer den EL-stimulerende. Typisk program er 1 tablett daglig i 5 dager fra syklusdag 3-5. Siden det kun er en midlertidig effekt på østrogen vil det ikke ha bivirkninger på utflod og livmorslimhinne senere i syklusen, slik som pergo/clomid har.
Letrozol/femar gir 2 - 4 % sjanse for flerlinger.
Letrozol/femar gir bivirkninger som kvalme og hetetokter, men vanligvis mindre/mildere bivirkninger enn pergo/clomid. Fødselsdefekt-risikoen er 2,4 - 4,7 % som regnes som nokså tilsvarende som risikoen for den generelle befolkningen (3 - 4 % risiko). Den har kortere halvertingstid enn pergo/clomid, og er derfor raskere ut av kroppen.
Begge preparater har en total graviditetsrate på 30 - 40 %, men for noen så fungerer ikke pergo/clomid, men kun letrozol/femar. Det kan være pga. de antiøstrogene egenskapene til pergo/clomid. For mange behandlere er pergo/clomid førstevalget, siden det er godkjent til denne type bruk, men da kan det være man skal be om å få prøve letrozol/femar dersom bruk av pergo/clomid ikke ender i graviditet.
Begge medisiner skal IKKE taes under graviditet, så ved ustabil syklus/uklare blødninger må man ta g-test slik at man er helt sikker på at man ikke er gravid ved oppstart på disse medikamentene.
her ser det ut til pergo har klusset til syklusen min. Har ikke fått eggløsning enda, er på dag 17.