Hei.
Vi var på ultralyd i uke 18 for å se hvordan ting lå an, og for å forhåpentligvis få vite kjønn. Da vi kom dit må jeg ærlig innrømme at jordmoren vi møtte var alt annet enn trivelig. Hun virket som om hun var oppriktig lei av jobben sin, og var litt gammeldags i tankegangen. Var så vidt hun hilste på oss, og det var rett til verks da vi kom inn på rommet. Ikke noe spm om vi var spente, eller om dette var første gang.. Ikke engang et smil fikk vi.
Når vi spurte om hun kunne se hvilket kjønn det var fikk vi "er det så viktig?" som svar. Jeg prøvde på en litt humoristisk måte å si at besteforeldrene var så ivrige på strikking, og gledet seg til å se hvilke farger de skulle velge. Da så hun bare dumt på meg og sa at de kunne da vel bare strikke nøytralt..
Men babyen lå med bena i kryss og navlestrengen over magen, så vi fikk ikke sett kjønn. Det er jo greit nok, ikke noe jormoren kan gjøre med det.
Vi var tilbake nå (uke 22) for en sjekk pga den ene nyren var litt stor i uke 18, og denne hadde heldigvis justert seg. Da jeg forsiktig spurte om hun kunne se kjønnet nå fikk jeg "off, det var det også ja. Det er det ikke sikkert jeg kan".. Hun brukte under 1 min på å se om hun kunne se noe, og det kunne hun ikke.
Jeg ble skikkelig skuffet over måten hun var på, selv om jeg skjønner at UL er der for å se om barnet har det bra og utvikler seg normalt.
Jeg begynte å gråte på vei hjem, delvis pga jeg var frustrert over behandlingen og måten hun snakket på, og delvis pga hormoner.
Det er ikke det at det er så viktig hvilket kjønn det er, spiller faktisk ingen rolle. Men dette er vårt første barn, og jeg hadde gledet meg sånn til å vite det. Og det er faktisk ikke "bare" å kjøpe nøytrale klær, det er veldig mye blått/rosa o.l.
Skal på 3D på ultralydportalen i desember, så håper vi får en bedre opplevelse der.
Vi var på ultralyd i uke 18 for å se hvordan ting lå an, og for å forhåpentligvis få vite kjønn. Da vi kom dit må jeg ærlig innrømme at jordmoren vi møtte var alt annet enn trivelig. Hun virket som om hun var oppriktig lei av jobben sin, og var litt gammeldags i tankegangen. Var så vidt hun hilste på oss, og det var rett til verks da vi kom inn på rommet. Ikke noe spm om vi var spente, eller om dette var første gang.. Ikke engang et smil fikk vi.
Når vi spurte om hun kunne se hvilket kjønn det var fikk vi "er det så viktig?" som svar. Jeg prøvde på en litt humoristisk måte å si at besteforeldrene var så ivrige på strikking, og gledet seg til å se hvilke farger de skulle velge. Da så hun bare dumt på meg og sa at de kunne da vel bare strikke nøytralt..
Men babyen lå med bena i kryss og navlestrengen over magen, så vi fikk ikke sett kjønn. Det er jo greit nok, ikke noe jormoren kan gjøre med det.
Vi var tilbake nå (uke 22) for en sjekk pga den ene nyren var litt stor i uke 18, og denne hadde heldigvis justert seg. Da jeg forsiktig spurte om hun kunne se kjønnet nå fikk jeg "off, det var det også ja. Det er det ikke sikkert jeg kan".. Hun brukte under 1 min på å se om hun kunne se noe, og det kunne hun ikke.
Jeg ble skikkelig skuffet over måten hun var på, selv om jeg skjønner at UL er der for å se om barnet har det bra og utvikler seg normalt.
Jeg begynte å gråte på vei hjem, delvis pga jeg var frustrert over behandlingen og måten hun snakket på, og delvis pga hormoner.
Det er ikke det at det er så viktig hvilket kjønn det er, spiller faktisk ingen rolle. Men dette er vårt første barn, og jeg hadde gledet meg sånn til å vite det. Og det er faktisk ikke "bare" å kjøpe nøytrale klær, det er veldig mye blått/rosa o.l.
Skal på 3D på ultralydportalen i desember, så håper vi får en bedre opplevelse der.
vi var heldigvis heldige, vår hadde stort nyrebekken så vi skal på kontroll igjen snart. Stort nyrebekken betyr ofte gutt.. Skal du på privat ultralyd?
vi skal snart på vår 4. Ultralyd. 1 for tidlig, en ordinær og no 2. Gang pga nyrebekkenet
