Jeg skrev ikke noe brev, ingen som nevnte det. Men jeg var veldig åpen for hva som kunne skje, hadde ikke noen bestemt plan, bare gjorde som jordmora sa
var egentlig litt godt å bare la en annen ta litt styring når jeg var i min egen smerteboble.
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Den var fin..Her er punktene jeg skrev om hvertfall:
Ble klipp og lim så ble litt div skrifttyper men..
- Hva er viktig for meg at jordmoren vet om meg for å kunne hjelpe meg på en best mulig måte?
- Hvordan reagerer jeg når jeg blir usikker, engstelig eller redd
- Hva trenger jeg for å føle meg trygg sammen med jordmoren?
- Hvordan ønsker jeg at fødselen min skal være?
- Hva tenker jeg om ammingen og det å bli mor/far.
Håper det er til hjelp![]()
Ja blir vel detJeg skrev aldri noe brev første gangen. Selve fødselen gikk helt greit, men var mye komplikasjoner etterpå. Var derfor på samtale med overlege/gyn på sykehuset i dette svangerskapet. Til den samtalen hadde jeg notert ned stikkord/korte setninger om hva som skjedde sist som jeg ikke likte/ var redd for skulle skje denne gangen også osv. Det arket ligger i journalen og er tilgjengelig for alle som har med meg å gjøre. Det blir kanskje som et slags fødebrev..?
Sent from my iPhone using Tapatalk
AbsoluttJa blir vel dethøres ut som de har vært ordentlig flinke med deg nå
![]()