Engasjerer mannen seg i graviditeten?

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Kine
  • Opprettet Opprettet
M

Moderator Kine

Guest
Både i prøvingen og under graviditeten (for dere som er det :) )
 
Både og egentlig. Dersom jeg fortalte han for mye ang el-testing og diverse mens vi prøvde, så ble han stresset, så fant ut det var best å si minst mulig på forhånd, og heller informere han etterpå ;) Nå som vi har fått positiv test, så er han mest nervøs og spent på tiden etter at babyen forhåpentligvis kommer, og ikke fullt så engasjert i hva som foregår i kroppen min akkurat nå. Men det har jeg forståelse for, er ikke så enkelt for han å engasjere og relatere til noe han ikke har forutsetninger til å forstå, da han ikke kjenner de samme tingene som jeg gjør nå så tidlig. Vil tro det blir anderledes når vi kommer lengre ut i svangerskapet. Akkurat nå er det eneste konkrete han har å forholde seg til, en haug med positive g-tester og en hormonell og kvisete samboer :p
 
Tjaaa. Han ble veldig lykkelig da testen var positiv, men jeg tror ikke han går rundt og tenker på det hele tiden slik som jeg gjør. Travel jobb, husbygging, og to store barn som krever sitt, det holder ham opptatt det meste av tiden. Jeg mistenker at han ikke kommer til å tenke så mye på babyen før det er noe han faktisk skal gjøre noe med. Han duller litt ekstra med meg nå da. :)
 
Ja, han er veldig interessert. Han har allerede innstallert en app på mobilen, hvor han kan følge med på hva som skjer med fosteret. Og mor:p
 
Ja her er mannen veldig engasjert. Elsker å følge med helt fra eggløsning og de første symptomene. At testene blir sterkere og han tenker på det hele tiden. Han er en veldig omsorgsperson og er utdannet sykepleier og ambulansearbeider. Så her skal han ta imot barnet selv :)
 
Her er også mannen veldig engasjert. Overrasket meg egentlig. Han gav uttrykk for at han ikke var så higen på å bli pappa i prøveperioden, men etter positiv test prater han ikke om annet. Han har alle planene klare selv om vi bare er 4+6 så har han lyst å fortelle alle om det.. Jeg synest det er utrolig kjekt i allefall. Og husarbeid det gjør han så gjerne☺️ Noe som aaaldri var et tema før.
 
Vi har ikke prøvd, og han syns egentlig det var nok med to. Men han gleder seg veldig likevel. Engasjert i svangerskap har han aldri vært, han syns ultralyd er gøy da :p
 
Jada, det er han. Han har såå mange spm, og er veldig gira! Og han er veldig interessert i å følge med uke for uke, hvordan utviklingen er :Heartred Herlig syns jeg.. Han ser jo veldig frem til UL da.
 
Han er veldig glad. Tar hensyn til meg enda mer,og blir nok å være med på UL/kontroller hvis han har mulighet.
 
Min er vel mer avventende. Vi har mistet i SA en gang, så jeg tror han vil vente til vi har vært på tidlig UL før han begynner å glede seg.
Hos oss var det han som først ønsket å prøve på barn, så jeg tror entusiasmen kommer ettersom det blir med sikkert :)
 
Her er mannen veldig glad:) klapper meg litt på magen og er litt ekstra oppmerksom og henter ting til meg, hehe. Veldig søtt:)
 
Han har ikke helt skjønt det enda. Tror han glemmer det og plutselig kommer på det igjen :D Med ei aktiv snuppe på straks tre glemmer vi det nok litt bort begge to enn så lenge :p
 
Ja, her begynte han å gråte når jeg fikk positiv test. Absolutt ikke planlagt da :) Dette blir hans første barn, mens jeg har ei datter fra før.

Han snakker mye om hvordan vi skal fortelle det, stryker meg på magen og sier at han elsker meg og "bønna" :p
 
Han er heldigvis veldig interessert, men deler lite tanker selv. Føler jeg babler ivei om tanker, følelser, navn og utstyr, mens han ikke vet helt hva han skal si... Ikke enkelt å være mann sammen med en overivrig (og overpratsom! :p ) førstegangsgravid :D
 
Han er heldigvis veldig interessert, men deler lite tanker selv. Føler jeg babler ivei om tanker, følelser, navn og utstyr, mens han ikke vet helt hva han skal si... Ikke enkelt å være mann sammen med en overivrig (og overpratsom! :p ) førstegangsgravid :D

Kjenner meg igjen:P
 
Nja:p
Joda nå har vi jo vært gjennom mye så han var veldig glad!
Men han gruer seg nok til bekkenet slår seg vrang og det blir dobbelt opp på han! Han er flink å varte meg opp, eller blir det:p nå klarer eg meg sjølv, men trenger hjelp etterhvert:p
 
Ja her er mannen veldig engasjert. Elsker å følge med helt fra eggløsning og de første symptomene. At testene blir sterkere og han tenker på det hele tiden. Han er en veldig omsorgsperson og er utdannet sykepleier og ambulansearbeider. Så her skal han ta imot barnet selv :)
Jeg sa nei til at mannen min skulle få ta i mot eldste, men nr 2 var det han som tok imot. Regner med at jeg bare må la ham få lov denne gangen også. :)
 
Jeg sa nei til at mannen min skulle få ta i mot eldste, men nr 2 var det han som tok imot. Regner med at jeg bare må la ham få lov denne gangen også. :)

Hvordan var det? Var det han som ville? Syns jordmor det var greit og?
 
Hvordan var det? Var det han som ville? Syns jordmor det var greit og?
Ja, det var han som ville. Første gangen tenkte jeg at det ville bli ekkelt, og så sa jeg nei. Andre gangen syntes jeg det var helt greit, jeg var nok mer avslappet da. :) Jeg fødte hjemme, så da var det jo ikke noe problem. Hjemmejordmødre er innstilt på at det er den som føder som bestemmer. På mange fødeavdelinger kan det være mye motstand mot alt som ikke er a4... På abc-avdelinger og lignende, og der de har mye vannfødsler, så skjer det nok litt oftere at pappaer tar imot. :)
 
Min mann er veldig glad, men bekymret for at noe skal gå galt! Han er flinkere enn ellers hjemme og plutselig blitt en mer omsorgsperson :p

Jeg har alltid sagt at jeg vil ha snekkerbukse når jeg blir gravid, for syns det er så søtt, så her om dagen lurte han på om jeg ikke skulle bestille en snekkerbukse snart :p haha..
 
Back
Topp