Fikk meg en liten støkk i natt.
Hadde endelig fått sove om natten (wuhu for det!), da jeg våknet opp med magesmerter.
Sto opp og måtte puste meg gjennom det, samtidig som jeg prøvde å finne stillinger som gjorde mindre vondt. (Det hjalp ikke da...)
Det var liksom vondt konstant, men så gav det seg heldigvis.
Jeg tenkte at det sikkert var en reaksjon på den sterke maten jeg hadde spist noen timer før.
Men så kom det tilbake. Og gav seg. Og kom tilbake. Og gav seg. Og så videre...
Magen ble helt hard hver gang, og det kjentes som et belte av vondt som lå over magen og rundt korsryggen.
Katten min begynte å oppføre seg rart også, sirklet liksom ekstra rundt meg og ville ligge på magen min.
Begynte å bli litt urolig, siden jeg bor alene og det var midt på natten og jeg ikke ville ringe å vekke noen bare for en småting.
Fant frem helsekortet og noen småting å puttet i en bag, bare sånn i tilfelle.
Og så ringte jeg føden for å høre.
Var en kjempe koselig JM som svarte at det faktisk kunne være den sterke maten som gjorde at livmoren begynte å jobbe og at det kunne være noe på gang.
Hun gav meg beskjed om å ta på varmeflaske for å roe det ned, og ringe hvis det ikke gav seg innen en time, for da skulle jeg komme inn for en sjekk.
Heldigvis så gav det seg faktisk med varmeflaska!
Lå på siden med varmeflaska mot magen, og en malende katt oppå sia mi hehe
Var skikkelig deilig å kunne sove igjen etter at det gav seg, for det hadde vært så intenst en stund.
Nå kjenner jeg at jeg er litt små urolig for at ikke mer er klart til babyen kommer her hjemme. Gikk å tenkte på det i natt, at han får værsågod holde seg inne!
Stellebord og vår dobbeltseng er ikke kjøpt inn, alle babyklærne er ikke vasket og jeg har ingen stelleprodukter i hus enda.
For tenk om noe plutselig skjer før tiden!
Fikk meg en liten støkk i natt sånn sett.
Samtidig så var det litt lettende å kjenne på at det ikke var overveldende vondt. At smertene gav seg helt i pausene så jeg kunne gjøre ting.
Vet jo at dette ikke var "the real deal", så det kan jo ikke sammenlignes egentlig med det.
Men likevel så blir det liksom litt mindre skummelt å tenke på fødselen når jeg har fått en biiiiitteliten forsmak på hva kroppen min kan sette i gang med.
Er så spent!