Andre som har det sånn?

Forstår hvordan dere har det og dette svangerskapet var mitt andre ;)
Likevel følte jeg meg fersk og usikker før fødsel - man glemmer på en måte hvordan man følte det på kroppen, husket det var vondt men ikke hvordan direkte jeg hadde opplevd det sist.

Siste tiden dette svangerskapet var jeg tullerusk. Håpet og håpet spesielt pga jeg hadde så mye vondt på slutten, samtidig som jeg var nervøs for fødselen, smerte og alt jeg visste ville komme med. Ble litt todelt og totalt tullerusk ;)

Men da det først var alvor tok jeg det rolig. Kroppen var klar, psykisk var jeg klar og det er liksom ingen vei tilbake ;)
Og kvinnekroppen er laget for å føde :) det er jo en viss trygghet midt oppi det hele :)

Jeg hadde sett for meg at min fødsel nå skulle starte på natta siden det var det den gjorde sist, men denne gangen meter jeg det fra 08:00 på morgenen ;) så veldig forskjellig det der :)

Masse lukke til med det herlige dere har i vente jenter :) må løpe nå for amming kaller igjen ;)

Hvordan var det egentlig denne gangen?

Jeg hadde en pittelitt dramatisk slutt forrige gang, og uten bedøvelse, men ser ikke tilbake på det som forferdelig sånn sett.

Lurer bare på hvordan det blir denne gangen. Redd for at jeg har fortrengt det, og kommer til å få en skikkelig "deja-vu-følelse" når jeg er skikkelig i gang igjen :D
 
Er det oftest om natta riene starter? Jeg vil så gjerne bli ferdig jeg og...Er litt smålei av å være stor!

Hopper inne fra juli jeg :P Har hørt noe om på fødselsforberedende kurs at fødsler ofte starter på natten pga da slapper kroppen mer av. :) "Dette fører igjen til at hormonet oksytocin skilles ut, som trengs for å bli moden i livmorhalsen og for å lage rier.
– Stresshormoner som adrenalin kan stenge for at riene kommer i gang. Derfor er det viktig at du roer ned og prøver å glede deg til fødselen. Slapper du av, øker oksytocinet og modningen, og du får lavt adrenalin. Da er sjansen for å gå i fødsel større. Det er en grunn til at de fleste fødsler starter om natten, når du sover, forklarer jordmor Tove." Akkurat som forklart her :)
 
Er førstegangsfødende... Har termin 17. Mai, men vil jo helst føde før det :p har to søstere som fødte før termin... Så håper jo på det da! Så kjedelig hvis det skulle gå over termin... Men kjenner liksom ikke noe tegn til det. Vet jo ikke helt hva jeg skal kjenne etter heller :p

Ser den ;) Planer 17. mai eller blir det ikke feiring i år? :)

Nei, det synes jeg er vanskelig også :P Regner med at vi skjønner det når det virkelig setter i gang, men har ikke peiling på hva masrier, nedpress og sånt kjennes ut :P Tror jeg vet, men tar sikkert feil :P
 
Skoleeksamen ja. 6 timer :D Men om fødselen ikke starter i natt eller natt til mandag, så er jeg rimelig trygg på at det skal gå bra :) Kan jo fortsatt gå mange dager... :p

Regner ikke med at det skjer før etter eksamen da, vettu :) Skjønner ikke hvordan du klarer å fokusere på det nå jeg assa :P All kred til deg :)
 
Forstår hvordan dere har det og dette svangerskapet var mitt andre ;)
Likevel følte jeg meg fersk og usikker før fødsel - man glemmer på en måte hvordan man følte det på kroppen, husket det var vondt men ikke hvordan direkte jeg hadde opplevd det sist.

Siste tiden dette svangerskapet var jeg tullerusk. Håpet og håpet spesielt pga jeg hadde så mye vondt på slutten, samtidig som jeg var nervøs for fødselen, smerte og alt jeg visste ville komme med. Ble litt todelt og totalt tullerusk ;)

Men da det først var alvor tok jeg det rolig. Kroppen var klar, psykisk var jeg klar og det er liksom ingen vei tilbake ;)
Og kvinnekroppen er laget for å føde :) det er jo en viss trygghet midt oppi det hele :)

Jeg hadde sett for meg at min fødsel nå skulle starte på natta siden det var det den gjorde sist, men denne gangen meter jeg det fra 08:00 på morgenen ;) så veldig forskjellig det der :)

Masse lukke til med det herlige dere har i vente jenter :) må løpe nå for amming kaller igjen ;)

Men kom det tilbake til deg når du først var i gang? Smerte glemmer man jo, men hørt man husker akkurat hvor vondt det er når man ligger der og skal ha nestemann :P

Haha! Føler seg litt småschizofren :P Vil/vil ikke!! :P

Det er helt sant! Dette er jo det vi skal gjøre i livet, så burde jo være ganske naturlig :) Er jo ikke sååå lenge siden vi huka oss ned bak en busk og vips var det over :P

Heldiggrisen som har fått babyen din :) :) Håper du koser deg :)
 
Hopper inne fra juli jeg :p Har hørt noe om på fødselsforberedende kurs at fødsler ofte starter på natten pga da slapper kroppen mer av. :) "Dette fører igjen til at hormonet oksytocin skilles ut, som trengs for å bli moden i livmorhalsen og for å lage rier.
– Stresshormoner som adrenalin kan stenge for at riene kommer i gang. Derfor er det viktig at du roer ned og prøver å glede deg til fødselen. Slapper du av, øker oksytocinet og modningen, og du får lavt adrenalin. Da er sjansen for å gå i fødsel større. Det er en grunn til at de fleste fødsler starter om natten, når du sover, forklarer jordmor Tove." Akkurat som forklart her :)

Knall å høre :) :) Da skal jeg prøve å slappe av og bare nyte siste tiden :) ;)
 
Så deilig å føle at man tar det med ro da :) Jeg ser for meg enten knusende ro (men nervøs) eller full panikk :p Det er litt det jeg føler også! Blir gal av å vente... Er en sånn som elsker å planlegge, så dette er jo helt drepen :p

Jeg trodde jeg kom til å virre mer når det kunne virke som at noe var på tur å skje:p Men vet ikke hvordan jeg tar det når jeg faktisk er i gang... hehe. Tror selv at da freaker jeg ut, men jeg kan jo overraske meg selv da også:P Uansett så ser jeg nu fram til at noe skjer... skal bli så flott å endelig få hilse på knøtte:)
 
Jeg trodde jeg kom til å virre mer når det kunne virke som at noe var på tur å skje:p Men vet ikke hvordan jeg tar det når jeg faktisk er i gang... hehe. Tror selv at da freaker jeg ut, men jeg kan jo overraske meg selv da også:p Uansett så ser jeg nu fram til at noe skjer... skal bli så flott å endelig få hilse på knøtte:)

Hehe :) Nei, er ikke så greit å vite, gitt :P Kanskje er vi heeeelt rolige :P Ja, små babyene vi har vent oss sånn til :)
 
Jeg føler liksom at det aldri kommer til å skje nå jeg. Forrige gang gikk slimproppen på termindato, og hun kom en uke på overtid. Ble strippet dagen før og gikk med maserier som ikke førte til noe et døgn før hun var ute...

Nå er jeg andregangs, det er termindato, og det er iiiiingen tegn.

Men starten trenger vel ikke være lik denne gangen?

Jeg har jo sett etter slimproppen de siste ukene nå, men neeeeeeeeeeida!

BLIR TULLERUSK :)
 
Hvordan var det egentlig denne gangen?

Jeg hadde en pittelitt dramatisk slutt forrige gang, og uten bedøvelse, men ser ikke tilbake på det som forferdelig sånn sett.

Lurer bare på hvordan det blir denne gangen. Redd for at jeg har fortrengt det, og kommer til å få en skikkelig "deja-vu-følelse" når jeg er skikkelig i gang igjen :D

Ja lett å bekymre seg for en en gjentagelse av forrige fødsel, evt få fram litt mindre gode minner om man skulle sitte med det fra sist.

Mine svangerskap var totalt forskjellige, fødselene var ulike og resultatet er to ulike barn ;)
Sist gikk det fort. Startet på natten, kom til føden en time før ungen var ute. Ikke smertestillende , veldig vondt selvsagt men ukomplisert fram til slutten. Da fikk de dårlig tid med å få ut lille, måtte dra henne ut og ble borte med henne litt for å få i gang pusten hennes skikkelig. Men alt gikk igrunn bra. Måtte sy endel.

Denne gangen gikk det ikke like fort først. De endte med å ta vannet. Riene var mye verre / mer intense uten stor framgang ... Endte med at de tvang meg til epidural kl 21 - gikk fra 5 cm da til full åpning, veldig intens vond styrt avslutning og babyen var ute kl 22:07 ;)
Ungen hylte med en gang i motsetning til nr 1 og jeg måtte ikke sy et eneste sting. SÅ hver fødsel opplevdes, i alle fall for min del, som svært individuelt forskjellige :)

Beste du gjør er å i alle fall prøve tenke at likheter ikke er nødvendig. De blir nok helst individuelle. Smerte kan man kanskje oppleve litt likt men forløpet er gjerne meget uforutsigbart :)
Masse lykke til :)
 
Jeg føler liksom at det aldri kommer til å skje nå jeg. Forrige gang gikk slimproppen på termindato, og hun kom en uke på overtid. Ble strippet dagen før og gikk med maserier som ikke førte til noe et døgn før hun var ute...

Nå er jeg andregangs, det er termindato, og det er iiiiingen tegn.

Men starten trenger vel ikke være lik denne gangen?

Jeg har jo sett etter slimproppen de siste ukene nå, men neeeeeeeeeeida!

BLIR TULLERUSK :)

Heldigvis skjer det en eller annen gang på en eller annen måte :)

Nei, sikkert ikke :) Er vel like individuelt nesten selv om man har født før :P

Jeg også nistirrer etter slimproppen :P Ikke at den har noe å si, men da føler man ihvertfall at det skjer noe :P
 
Jeg er andregangs og husker veldig hvordan jeg trippet utålmodig med førstemann. Endte opp med å gå 6 dager over, noe som føltes veeeeeeldig lenge siden jeg ikke var innstilt på det.

Denne gangen er jeg roligere, og det er deilig. Jeg venter og håper, men har innsett at et uker fra eller til ikke utgjør den store forskjellen i et litt større perspektiv. Jeg nyter tiden sammen med mine to fine gutter (sambo og sønnen min), for jeg vet at snart har vi hendene fulle med amming, bleier, nattevåk, henting/bringing barnehage, klesvask ++ Så om du føler at du bare venter og venter vil mitt stjernetips være å prøve å være litt ekstra kjæreste og ta litt ekstra vare på deg selv den siste tiden for plutselig braker det løs, og da blir det mindre tid til romantikk og egenpleie:)
 
Forstår hvordan dere har det og dette svangerskapet var mitt andre ;)
Likevel følte jeg meg fersk og usikker før fødsel - man glemmer på en måte hvordan man følte det på kroppen, husket det var vondt men ikke hvordan direkte jeg hadde opplevd det sist.

Siste tiden dette svangerskapet var jeg tullerusk. Håpet og håpet spesielt pga jeg hadde så mye vondt på slutten, samtidig som jeg var nervøs for fødselen, smerte og alt jeg visste ville komme med. Ble litt todelt og totalt tullerusk ;)

Men da det først var alvor tok jeg det rolig. Kroppen var klar, psykisk var jeg klar og det er liksom ingen vei tilbake ;)
Og kvinnekroppen er laget for å føde :) det er jo en viss trygghet midt oppi det hele :)

Jeg hadde sett for meg at min fødsel nå skulle starte på natta siden det var det den gjorde sist, men denne gangen meter jeg det fra 08:00 på morgenen ;) så veldig forskjellig det der :)

Masse lukke til med det herlige dere har i vente jenter :) må løpe nå for amming kaller igjen ;)
godt å høre noen beroligende ord fra ei som har vært gjennom dette selv! Takk :)
 
Jeg er andregangs og husker veldig hvordan jeg trippet utålmodig med førstemann. Endte opp med å gå 6 dager over, noe som føltes veeeeeeldig lenge siden jeg ikke var innstilt på det.

Denne gangen er jeg roligere, og det er deilig. Jeg venter og håper, men har innsett at et uker fra eller til ikke utgjør den store forskjellen i et litt større perspektiv. Jeg nyter tiden sammen med mine to fine gutter (sambo og sønnen min), for jeg vet at snart har vi hendene fulle med amming, bleier, nattevåk, henting/bringing barnehage, klesvask ++ Så om du føler at du bare venter og venter vil mitt stjernetips være å prøve å være litt ekstra kjæreste og ta litt ekstra vare på deg selv den siste tiden for plutselig braker det løs, og da blir det mindre tid til romantikk og egenpleie:)

Takk for tipsene :) Prøver å være ekstra god mot mannen og nyter å kunne legge meg nedpå og sove litt når det passer meg :)

Så bra du klarer å nyte tiden :) :)
 
Men kom det tilbake til deg når du først var i gang? Smerte glemmer man jo, men hørt man husker akkurat hvor vondt det er når man ligger der og skal ha nestemann :P

Haha! Føler seg litt småschizofren :P Vil/vil ikke!! :P

Det er helt sant! Dette er jo det vi skal gjøre i livet, så burde jo være ganske naturlig :) Er jo ikke sååå lenge siden vi huka oss ned bak en busk og vips var det over :P

Heldiggrisen som har fått babyen din :) :) Håper du koser deg :)

Første sist : gjett om jeg koser meg :) fantastisk å ha han på utsiden <3 snart er det deres tur!:)

Ja på en måte kom vel ideen av hvor vondt det faktisk Hadde vært første gang nå som jeg skulle ha siste, men Opplevde det likevel totalt ulikt. Vondere denne gangen, men mye er nok grunnet vi trigget det mer med at vannet ble tatt osv , barnet var større og riene mer intense mm.. Og endte med en styrt ut - men en fornemmelse av hvordan det var sist det fikk jeg nok likevel :) men da må jeg understreke at følelsen av hvor fantastisk det var også kom tilbake til meg der jeg lå - tanken på hva jeg hadde i vente - og det ga meg en god styrke :)

Snart er det deres tur! Gled dere til en helt spesiell opplevelse. Vondt, ja , men verdens mest fantastiske sluttprodukt og all smerte er glemt :)
 
Første sist : gjett om jeg koser meg :) fantastisk å ha han på utsiden <3 snart er det deres tur!:)

Ja på en måte kom vel ideen av hvor vondt det faktisk Hadde vært første gang nå som jeg skulle ha siste, men Opplevde det likevel totalt ulikt. Vondere denne gangen, men mye er nok grunnet vi trigget det mer med at vannet ble tatt osv , barnet var større og riene mer intense mm.. Og endte med en styrt ut - men en fornemmelse av hvordan det var sist det fikk jeg nok likevel :) men da må jeg understreke at følelsen av hvor fantastisk det var også kom tilbake til meg der jeg lå - tanken på hva jeg hadde i vente - og det ga meg en god styrke :)

Snart er det deres tur! Gled dere til en helt spesiell opplevelse. Vondt, ja , men verdens mest fantastiske sluttprodukt og all smerte er glemt :)

Gleder meg veeeeeldig :D

Er sikkert en knall motivasjon :) :)

Hvis babyen ikke bestemmer seg for å komme før 21. så blir jeg nok satt igang rundt da...! Vet ikke helt hva jeg skal forberede meg på der heller... Jm måtte jo nevne at siden babyen ikke har festet seg kommer riene til å være vondere og hyppigere for å hjelpe babyen nedover... Skummelt :P

Takk :) Gleder meg til å få lille på brystet og bare kose :)
 
Gleder meg veeeeeldig :D

Er sikkert en knall motivasjon :) :)

Hvis babyen ikke bestemmer seg for å komme før 21. så blir jeg nok satt igang rundt da...! Vet ikke helt hva jeg skal forberede meg på der heller... Jm måtte jo nevne at siden babyen ikke har festet seg kommer riene til å være vondere og hyppigere for å hjelpe babyen nedover... Skummelt :p

Takk :) Gleder meg til å få lille på brystet og bare kose :)

Blir vel igangsetting rundt den datoen her også, men er nå mange dager det kan skje ting på før den tid.

Åh sa hun det? Det har jeg ikke hørt noe om :p Jeg vet ikke om han er festet siden legen glemte å sjekke det på forrige kontroll :p Men har hatt MYE nedpress og nervestøt nedover, så regner med han har plassert seg :) Håper iallefall!
 
Blir vel igangsetting rundt den datoen her også, men er nå mange dager det kan skje ting på før den tid.

Åh sa hun det? Det har jeg ikke hørt noe om :p Jeg vet ikke om han er festet siden legen glemte å sjekke det på forrige kontroll :p Men har hatt MYE nedpress og nervestøt nedover, så regner med han har plassert seg :) Håper iallefall!

Ja, heldigvis :) Jeg og jm satser alltid på å ikke se hverandre igjen når jeg drar fra henne :P Hehe!

Tydeligvis så trenger de hjelp til å komme seg ordentlig nedover :P Ligger med hodet ned, men har ingen planer om å feste seg, virker det som :P Da satser vi på at din har festet seg :) :)
 
Hvis jeg venter en uke, så drar vi på barsel sammen 21. ;)
 
Back
Topp