Noen her som ikke er

Solo super

Elsker forumet
VIP
Norske? eller har barn med noen fra et annet land ?
 
Jeg er fra Sverige, men har bodd i Norge fra jeg var 12 :)
 
Godt spørsmål :) Jeg glemmer det ofte i sammenhenger som her, men verken jeg eller min mann er opprinnelig norske. Babyen blir både flerspråklig og flerkulturell, jeg liker å tenker på det som et styrke.
Er det en årsak til at du har startet tråden?
 
Jeg er 100% norsk og 50% amerikansk? ;) Dvs jeg har norsk-amerikansk mor og norsk far. Mine barn vil kun være norske siden jeg ikke har bodd lenge nok i USA til at de kan arve mitt statsborgerskap, men jeg har begge statborgerskapene.

Jeg er dessverre for dårlig til å prate engelsk med sønnen min, men bestemor (min mor) prater litt engelsk med han. Jeg og mamma snakker omtrent 80% engelsk sammen.
 
Tja.. Jeg er litt same da, men snakker uheldigvis ikke samisk.. Angrer bittert på at jeg ikke valgte og lære meg samisk når jeg starta på barneskolen.-
 
Godt spørsmål :) Jeg glemmer det ofte i sammenhenger som her, men verken jeg eller min mann er opprinnelig norske. Babyen blir både flerspråklig og flerkulturell, jeg liker å tenker på det som et styrke.
Er det en årsak til at du har startet tråden?

Jeg lurte bare egentlig :) Glemte å skrive at jeg selv er Norsk og er gift med en mann fra Irak :) Jeg har også stor tro på flerspråkelig å være flerkulturell er en styrke og en god lærdom. Selv er jeg oppvokst i en liten by del hvor innvandrer tallet er høyt og er gla og utrolig taknemmelig for alt jeg har lært,sett og opplevd der,med tanke på hvor multi kulturell jeg har blitt :) Selv om jeg valgte å flytte bort fra det stedet så har jeg skjønt at folk her jeg bor nå har gått glipp av masse!
 
Fra et lærerperspektiv så kan jeg jo si at sålenge barna får norsk som førstespråk, eventuelt to helt likestilte språk, så er det en styrke i skolesammenheng. Problemet kommer når barna snakker mest et annet språk, og så skal de tvinges inn i norsk skole og ha norsk som innlæringsspråk.. :-)

Sent from my GT-I9300 using BV Forum
 
  • Liker
Reactions: VeL
Fra et lærerperspektiv så kan jeg jo si at sålenge barna får norsk som førstespråk, eventuelt to helt likestilte språk, så er det en styrke i skolesammenheng. Problemet kommer når barna snakker mest et annet språk, og så skal de tvinges inn i norsk skole og ha norsk som innlæringsspråk.. :-)

Sent from my GT-I9300 using BV Forum
Som jeg skulle sagt det selv! (Nettopp skrevet oppgave om undervisning av engelsk i et multikulturelt klasserom) Og etter nesten to år som lærer i østkant Oslo har jeg erfart elever med begge de ulike bakgrunnene.
 
  • Liker
Reactions: VeL
Jeg er norsk-amerikaner (norsk mor, amerikansk far, oppvokst begge plasser), og mannen min er Taiwansk. Bodde selv nesten syv år i Taiwan (dattera vår var født der i april 2011), så hjemme går det på norsk, engelsk og mandarin ;)
 
HønseLovisa og hunnykaos, det hørtes ut som dere kunne hjelpe meg. Kanskje også noen andre som har kunnskap om dette? Jeg selv har en ekstrautdanning i psykologi, så har lest en del om konsekvenser av flerspråklighet. Det jeg mangler, er litt mer praktisk - hva gjør jeg for at begge språkene skal være likestilt? Holder det at mamma snakker et språk med pappa, og et annet i mer sosiale settinger? Jeg er litt bekymret for norsken, men hun lille vil jo høre masse "ordentlig" norsk fra våre venner, tv osv. Er det nok? Her må det legges til at pappaen snakker vel ikke helt flytende norsk, men det jobber vi med og det kommer seg etter hvert. Kanskje ikke før den lille kommer tl verden...
Beklager rotete forklaring, det jeg trenger er deres erfaringer og tips om noen alvorlige litteraturkilder, som fortsatt gir noen praktiske tips.
 
HønseLovisa og hunnykaos, det hørtes ut som dere kunne hjelpe meg. Kanskje også noen andre som har kunnskap om dette? Jeg selv har en ekstrautdanning i psykologi, så har lest en del om konsekvenser av flerspråklighet. Det jeg mangler, er litt mer praktisk - hva gjør jeg for at begge språkene skal være likestilt? Holder det at mamma snakker et språk med pappa, og et annet i mer sosiale settinger? Jeg er litt bekymret for norsken, men hun lille vil jo høre masse "ordentlig" norsk fra våre venner, tv osv. Er det nok? Her må det legges til at pappaen snakker vel ikke helt flytende norsk, men det jobber vi med og det kommer seg etter hvert. Kanskje ikke før den lille kommer tl verden...
Beklager rotete forklaring, det jeg trenger er deres erfaringer og tips om noen alvorlige litteraturkilder, som fortsatt gir noen praktiske tips.

Det første jeg tenker er at dere bør snakke morsmålene deres med barnet, ikke tving gubben til å snakke gebrokkent norsk med barnet :-) om du ønsker et tospråklig barn må begge språk snakkes like mye med barnet :-) det vi sier til utenlandske foreldre er at det er bedre at barnet får høre morsmålet hjemme og lære begreper på morsmålet, da er det lettere å lære språk nr 2 på skolen :-)

Sent from my GT-I9300 using BV Forum
 
Det første jeg tenker er at dere bør snakke morsmålene deres med barnet, ikke tving gubben til å snakke gebrokkent norsk med barnet :) om du ønsker et tospråklig barn må begge språk snakkes like mye med barnet :) det vi sier til utenlandske foreldre er at det er bedre at barnet får høre morsmålet hjemme og lære begreper på morsmålet, da er det lettere å lære språk nr 2 på skolen :)
Skal ikke tvinge ham, nei :) Orker nesten ikke selv å snakke norsk med ham, selv om jeg burde jo...
Er det slik at språk skal være "knyttet" til mennesker for barnet? Altså, for meg er det like naturlig å snakke norsk i noen tilfeller som å snakke morsmålet mitt i andre settinger, kommer veldig an på. Blir det bare forvirrende for den lille hvis jeg skifter som jeg gjør nå?
 
Skal ikke tvinge ham, nei :) Orker nesten ikke selv å snakke norsk med ham, selv om jeg burde jo...
Er det slik at språk skal være "knyttet" til mennesker for barnet? Altså, for meg er det like naturlig å snakke norsk i noen tilfeller som å snakke morsmålet mitt i andre settinger, kommer veldig an på. Blir det bare forvirrende for den lille hvis jeg skifter som jeg gjør nå?

Tror nok det skal gå helt fint det :) Bare bruk mest mulig morsmål hjemme, barnet vil få norsk input både i barnehagen og på skolen :) Blir barnet deres "trespråklig" da? Det er ikke lurt å snakke dårlig norsk med barnet ihvertfall, men om du er ganske god så går jo det bra :)
 
Så lenge det er system i det, og språkene er snakket av folk som snakker det flytende, så går det. Morsmålene mine er norsk og engelsk så jeg snakker begge med vesla. Før hun var født ville jeg snakke halv-dag en, resten av dagen den andre, og bytte på hvilken var snakket når så hun fikk begge språkene i alle sammenhenger i det hele og store. Så flink har jeg ikke vært, så nå passer jeg på at en interaksjon er i samme språk i hvert fall. Mannen min snakker både mandarin og engelsk med henne men jeg oppfordrer ham til å ikke snakke engelsk :P men vil heller ikke gjøre en stor sak ut av det. Jeg og mannen snakker mest mandarin sammen, men jeg prøver å ikke snakke det med henne direkte her i Norge for jeg har nok med norsk og engelsk. Men når vi er i Taiwan og rundt familie og andre regner jeg med å av og til si ting til henne på mandarin når situasjonen passer bedre slik.

Mora mi snakker bare norsk med henne, og farmora og den siden snakker bare mandarin og hakka (et annet kinesisk språk) til henne via Skype. til nå forstår hun de tre første like godt, men mindre hakka siden hun hører den minst. Hun er snart 21 måneder gammel men snakker ikke så mye enda - og vi har jo forventet at det kommer til å ta lengre enn snittet siden hun blir flerspråklig. Hun sier noen ting på norsk, noen på engelsk og noen på mandarin...uansett hvem av oss hun snakker med. Vi retter ikke på henne, men svarer heller tilbake 'du vil spise en mandarin' når hun sier det på kinesisk, f. eks.

:)
 
Tror nok det skal gå helt fint det :) Bare bruk mest mulig morsmål hjemme, barnet vil få norsk input både i barnehagen og på skolen :) Blir barnet deres "trespråklig" da? Det er ikke lurt å snakke dårlig norsk med barnet ihvertfall, men om du er ganske god så går jo det bra :)
Hehe, nei, jeg og mannen min har samme morsmål, jeg har importert ham, skjønner du ))) Så vi snakker vårt språk til hverandre hjemme, det kommer vi nok til å gjøre når barnet kommer også. Men med alle andre rundt meg snakker jeg jo selvsagt norsk, 8 timer om dagen på jobb og en god del med venner på fritid i tillegg. Tørr kanskje påstå at jeg snakker ganske bra også. Så det går nok greit uansett, tenker bare å tilrettelegge til at det skal bli optimalt og minst forvirrende for jenta som kommer :)
Det kommer jo engelsk i tillegg, så da blir hun trespråklig. Men først må vi nok få orden på disse første.
Takk for teori-tips, skal se på det.
 
Hehe, nei, jeg og mannen min har samme morsmål, jeg har importert ham, skjønner du ))) Så vi snakker vårt språk til hverandre hjemme, det kommer vi nok til å gjøre når barnet kommer også. Men med alle andre rundt meg snakker jeg jo selvsagt norsk, 8 timer om dagen på jobb og en god del med venner på fritid i tillegg. Tørr kanskje påstå at jeg snakker ganske bra også. Så det går nok greit uansett, tenker bare å tilrettelegge til at det skal bli optimalt og minst forvirrende for jenta som kommer :)
Det kommer jo engelsk i tillegg, så da blir hun trespråklig. Men først må vi nok få orden på disse første.
Takk for teori-tips, skal se på det.

Her går det i norsk og tegnspråk da mannen min er tunghørt.
Han har ikke vært flink til å bruke tegn med junior selv da,så jeg har gitt litt opp. Han ser mer og mer nå at det var dumt,for selv om han vanligvis leser på leppene og klarer seg fint med det så er det ikke alltid så lett med en ivrig snart 3 åring.

Hovedspråket junior får hjemme er norsk talespråk,med noen innlærte tegnfraser. Og så ser han jo at jeg bruker tegn til pappaen,både med og uten stemme.
Selv om jeg vet han ikke forstår veldig mye tegn er det situasjoner jeg bruker bare tegn til han. F.eks på bussen eller i svømmehallen der det er bråkete.
Har prøvd å bli flinkere det siste halve året og han viser også mer interesse.

Jeg trodde ikke han forsto så veldig mye,men her om dagen fortalte jeg til pappaen hans at han hadde fått banan,var forsynt og jeg kasta resten. Så kommer han glisende inn på kjøkkenet og hadde funnet en ny banan i fruktfatet 5 min etterpå.
Jeg sa at han hadde fått banan og ikke ville ha mer så da var han ferdig. La banana tilbake og flytta fruktfatet. Han begynte å grine selvfølgelig,men det gikk da over.

Hele denne historien forteller jeg bare med tegn til pappaen.
Og når jeg er ferdig repeterer junior historien! Han hadde søren meg skjønt alt,bare med tegn.
Blir imponert av disse ungene altså.

Og jeg som trodde det skulle bli forvirrende at jeg snakka nesten bare talespråk og plutselig tegn, uten å egentlig ha fokus på det.

Sent from my LT15i using BV Forum mobile app
 
  • Liker
Reactions: VeL
Hmm, kul historie, Skravlebøtta. Kanskje alt er enklere enn jeg prøver å få det til...
 
Back
Topp