VIL IKKE HA MIN MANN MED PÅ FØDSELEN

ORIGINAL: Sicily

ORIGINAL: snowball

Ja, jeg vil jo også ha ham i umiddelbar nærhet hele tiden. Han skal være med meg hele tiden, bare ikke under selve utdrivingsfasen, som jo kanskje ikke trenger å være så lang heller.
Uansett er han rett utenfor om vi skulle ombestemme oss [:D]

Men han vil være der som støtte for meg under hele ventetiden, under rier osv.


Er jo det som er fødselen.. Utdrivningsfasen er jo ofte bare en liten del av det hele, men den kan også bli det mest dramatiske/tøffeste. Jeg tror jeg hadda daua i panikk om mannen min skulle gått fra meg da..

Min samboer stakk ut da jeg fødte sønnen min.. Jeg lever i beste velgående[:D]
Han var med under hele fødselen til første barnet, men da sønnen ble født tre år senere, ble det for tøft for han. Alarmsystemet på sykehuset virka ikke, så ingen lege kom. Ei barnepleier la seg på magen min, og presset gutten ut. Jeg ga fullstendig f... i om mannen var der da!!! Jeg hadde ikke merka noen forskjell uansett...
 
man er forskjellig.. jeg vet at med en gang jeg møter motgang, så ønsker jeg å ha sambo der - og dette er definitivt en slik situasjon.. :D
 
ORIGINAL: Sicily

ORIGINAL: Lydia

Jeg ville heller ikke det når jeg skulle føde, men i følge han selv, jordmor, og legen hadde jeg ingenting jeg skulle sagt. Her i landet er vi så likestilt at far kan bestemme alt, uavhengig av hva eieren av den fødende kroppen måtte ønske. Jeg måtte ha ham med og det hemmet meg veldig. Han var også tilstede etterpå, under samtale med lege om riften min og samtale med jordmor om fødselen. Dettte gjorde at jeg ikke fikk spurt om det jeg ville og visste dermed ikke hva jeg kunne forvente av sårheling og hvordan jeg skulle behandle riften, eller hvordan jordmor opplevde fødslen i forhold til meg selv...Anbefaler VELDIG at du forsøker å foklare for ham at det er du som skal føde og håper du har større hell enn meg. Hurra for "likestilling"...


Jeg lurer på hva slags forhold man egentlig har om man ikke kan snakke om sånt foran mannen sin.. [8|]


Ja, det lurer jeg også på... synd hvis man skal føle seg hemmet av sånt foran mannen. Selv om jeg ikke ville ha mannen tilstede under selve utdrivingsfasen under fødselen jeg hadde, så kan jeg uansett snakke med han om alt.
Om du syntes det var ubehagelig å ha mannen tilstede under samtalen, kunne du ikke si at du ville ha denne samtalen alene?
 
Nei vet du hva!! Mannen slipper ALT i svangerskapet!! Ikke søren om min samboer kan snike seg bort fra fødselen også, han skal støtte meg om han så vill det eller ikke. det er ikke eg som er gravid alene, selv om det er eg som bærer barnet! Og eg skal ikke være alene med alt som innebærer i svangerskapet og fødselen, dette er vi TO om!! Eg had bedt mannen min om å fint venne seg til lyden av tissing (han liker ikke lyden av tissing) fordi han skal følge meg på do etter fødselen og støtte meg i alt, det inkluderer dobesøk! Det er ikke MIN feil at det er EG som må bære frem barnet, og føde det, hadde eg kunne velge hadde eg byttet, men det kan eg ikke, så mannen skal få gjøre det han kan! :) MEN eg syns det er helt greit å ikke ha med mannen om det er det dere begge vill, så eg syns ikke dere skal høre på hva "alle andre" sier, og gjøre det dere vill. Kjenner meg igjen i myyyye av det du sier!! :) Lykke til!!
 
Jeg synest at det er sinnsygt egoistiskt og jævla barnsligt av deg å komme her å si noe som dette!! Mannen har like mye rett å ver der han!! Er hans barn også, og er dere som starter en familie, ikke du og vennina eller du og mor di, Selv om han ikke har gått gjennom dette før eller vet helt hvordan smertene er så er det ingen som sier at han ikke kan ver like god støtte for deg som evt mor din! Mor din kan ikke hjelpe deg bedre hun alikevell, du får ikke mildere smerte uannsett selv om hun har opplevdt lignende før, husk ingen mennesker har samme smerte tærskel og like fødsler! Jeg blir rett og slett forbanna når jeg leser slike innlegg som dette og ikke minst hører det ute! Er det ikke du og mannen som har lagt denne ungen?? Man kan ikke komme grinene til mora hver gang man får det vondt! Du kan ikke ødelegge ett så fint øyeblikk for faren når han møter sitt første barn på denne naturlige måten, han trenger ikke å glo ner i dåsa di liksom, men selve opplevelsen har han krav på han også!
 
ORIGINAL: sofie25

Jeg synest at det er sinnsygt egoistiskt og jævla barnsligt av deg å komme her å si noe som dette!! Mannen har like mye rett å ver der han!! Er hans barn også, og er dere som starter en familie, ikke du og vennina eller du og mor di, Selv om han ikke har gått gjennom dette før eller vet helt hvordan smertene er så er det ingen som sier at han ikke kan ver like god støtte for deg som evt mor din! Mor din kan ikke hjelpe deg bedre hun alikevell, du får ikke mildere smerte uannsett selv om hun har opplevdt lignende før, husk ingen mennesker har samme smerte tærskel og like fødsler! Jeg blir rett og slett forbanna når jeg leser slike innlegg som dette og ikke minst hører det ute! Er det ikke du og mannen som har lagt denne ungen?? Man kan ikke komme grinene til mora hver gang man får det vondt! Du kan ikke ødelegge ett så fint øyeblikk for faren når han møter sitt første barn på denne naturlige måten, han trenger ikke å glo ner i dåsa di liksom, men selve opplevelsen har han krav på han også!


Hvis du leser hele tråden før du skriver, trekker du nok tilbake mye av det du har skrevet her.
 
Gubben var veldig skeptisk til og begynne med at han skulle være med på føden. Men jeg sa at han fikk være med og så heller gå ut når ungen skulle ut. Det synes han var greit.
MEn det som hendte var at han ble så fasinert av alt som skjedde at han glemte flykten sin for blod, nåler også. Han var mer mellom beina mine enn han holdt meg i handa. Det føles nesten sånn, han fikk med seg alt, jm måtte be han om å flytte seg en gnag så hun fikk gjort jobben sin.
Dette var det største han hadde opplevd i livet sitt og glad for at jeg sa han måtte være med på sykehuset. Så når to kom var det aldri noe spørsmål om verken det enne eller det andre og nå med tre bare gleder han seg til fødselen.
 
Jeg vil starte med å si at den avgjørelsen er opp til dere to og dere to alene. Mden en ting skal du vite, hvis mannen din vil være med så er du jævla heldig. Jeg skulle ønske det var meg. Jeg har en partner som overhodet ikke vil være med. Men ikke fordi han syns det er ekkelt eller er redd. Han syns rett og slett at det ikke betyr noe for han med fødsel. Han syns det holder at han kommer på sykehuset etter at ungen er født. Ta å tenk nøye etter før dere bestemmer dere. Den avgjørelsen min partner tok selv og mot min vilje har antageligvis ødelagt mer mellom meg og han enn at det noen gang kan repareres
 
Oi batz, det er ett total svig fra mannen din sin side syns jeg. ikke for å være stygg altså, men der føler jeg virkelig med deg!! Egoistisk syns eg han er!! Eg ble faktisk litt lei meg her eg sitter nå... :/
 
http://www.klikk.no/foreldre/barnimagen/fodselen/article559381.ece

En artikkel om dette temaet.
 
ORIGINAL: snowball

Er det andre enn meg som ikke ønsker å ha mannen sin med på selve fødselen?

Kanskje er jeg gammeldags, men jeg føler ikke mannen har noe der og gjøre, og ofte er de i veien. Jeg vil heller ha en venninne eller min mor der for eksempel. En som har vært gjennom det samme og vet hvordan jeg har det.
Er jeg veldig merkelig eller annerledes som vil dette?
Jeg respekterer at andre vil ha mannen sin der, og det er jo et mirakel for dem også og se deres barn bli født. Og jeg er sikker på at i mange tilfeller så er jo mannen en god støtte. Det varierer nok fra par til par. Men personlig vil jeg altså ikke dette.

Ser på Oprah akkurat nå, og de snakker også om dette, og at mange menn mister lysten på sin kone seksuelt eller å gjøre oralsex på henne etter å ha sett barnet komme ut gjennom vagina.

 
Elsker mannen din deg mister an aldri lysten på deg. Hvis dere planlegger fødselen sammen tror jeg det kan bli en fin oplevelse. Han kan massere deg på ryggen når du har vondt, holde og støtte deg. Men du velger selv, personlig vil jeg aldri født uten min mann. Ingen elsker meg mer på jord enn ham og han er sååååååååå omsorgsfull. Lykke til
 
ORIGINAL: ajka

ORIGINAL: snowball

Er det andre enn meg som ikke ønsker å ha mannen sin med på selve fødselen?

Kanskje er jeg gammeldags, men jeg føler ikke mannen har noe der og gjøre, og ofte er de i veien. Jeg vil heller ha en venninne eller min mor der for eksempel. En som har vært gjennom det samme og vet hvordan jeg har det.
Er jeg veldig merkelig eller annerledes som vil dette?
Jeg respekterer at andre vil ha mannen sin der, og det er jo et mirakel for dem også og se deres barn bli født. Og jeg er sikker på at i mange tilfeller så er jo mannen en god støtte. Det varierer nok fra par til par. Men personlig vil jeg altså ikke dette.

Ser på Oprah akkurat nå, og de snakker også om dette, og at mange menn mister lysten på sin kone seksuelt eller å gjøre oralsex på henne etter å ha sett barnet komme ut gjennom vagina.


Elsker mannen din deg mister an aldri lysten på deg. Hvis dere planlegger fødselen sammen tror jeg det kan bli en fin oplevelse. Han kan massere deg på ryggen når du har vondt, holde og støtte deg. Men du velger selv, personlig vil jeg aldri født uten min mann. Ingen elsker meg mer på jord enn ham og han er sååååååååå omsorgsfull. Lykke til


Så var jo også min mann tilstede...masserte meg på ryggen, støttet meg osv. Han var tilstede hele veien i flere timer, kun ikke under utdrivelsesfasen, og da hadde jeg ikke brydd meg om han var der. Hadde nok med mitt for å si det sånn [:D]
 
Det synes jeg også han må få bestemme selv, enten han vil eller ikke. Skal jo heller ikke tvinge.

Men jeg er utrolig gla for at min mann, er som meg, av den oppfatning at dette er den største og mest inntense opplevelsen man kan dele som par.. Han oppmuntret meg som INGEN andre kan, og jeg følte en trygghet i at han var tilstede under hele fødselen..
Han var såklart spennt, og jeg var forberedt på at det (første gangen) kunne bli for tøft for han, og at han kanskje måtte ha en "timeout" underveis.. Men det gikk jo så bra;-)

Jeg tror slike opplevelser, gjør at de fleste menn blir fylt med ydmykhet og respekt for det motsatte kjønn - og ære være de som ønsker og får mulighet til å ta del i denne flotte opplevelsen!
 
Jeg kan forstå om noen ikke vil at mannen skal være med på fødselen. Enten fordi de er redd det kan bli kleint og fordi man er redd det kan ødelegge det fremtidige sexlivet. Jeg, for min del, var ikke i tvil om at jeg ville ha de nærmeste med meg på fødselen, og det var mannen min og moren min. Skulle gjerne hatt med en god venninne og, men var ikke lov å ha med mer enn to stk. Uansett; jeg angrer ikke på at noen av de ble med for de var så hjelpsomme begge to og jeg hadde ikke klart det uten. Også har man liksom nok med sitt der og da, man rekker ikke bekymre seg for noenting annet enn det som foregår emoticon
 
Ser dette er en gammel tråd, nå har du vel født for lengst.
Men jeg for min del syntes utdrivingsfasen var det viktigste tidspunktet å ha mannen tilstede på. Jeg var så inni tåka at jeg ikke hørte hva jordmora sa, jeg hørte bare den dype, rolige stemmen hans... (jaaada...) Han gjentok alt jordmora sa da, så jeg gjorde som jeg fikk beskjed om. Fødselen gikk helt supert, han holdt seg trygt oppe i hodeenden og fikk ingen varige traumer.

Men alle personlige fødselsopplevelser til side- gi nå f i Oprah, da... Hun aner ikke hva hun snakker om. 
 
Jeg vil anbefale deg å ha han med. I allefall ha han i nærheten. Jeg fikk en tøff fødsel og er veldig glad for at både samboer og mamma var med...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp