VIL IKKE HA MIN MANN MED PÅ FØDSELEN

Syns det var veldig godt å ha mannen min der jeg, og han ville ikke vært foruten den opplevelsen. Forresten så så han ikke gullet komme ut[;)] sto oppe med annsiktet mitt.



eg synst det er innmari egoistisk at du bestemme at han ikkje får være med på fødselen. Det er en stor begivenhet og om han ønsker å ta del i det, og støtte deg, synst eg du må ta det til etterretning og bli enige om ei løysing.

Jeg signerer også kosejenta på den her, like mye en opplevelse for far som for mor. Men jeg kan godt forstå du vil ha med noen som har mgjort det før, hva med å ta med både mann og mor???
 
Er utrolig glad for at sambo ble med jeg... Faktisk han som holdte Mia først, mens jeg presset ut Aron. Og han så heller ikke "ned der". Var så mye personal inne på rommet at han fikk streng beskjed om å holde seg ved hodet mitt[:D]
Er så utrolig glad for at han delte den opplevelsen ved å føde med meg!
 
Her blir mannen min definitivt med![:)] Men han skal IKKE se der nede når babyen kommer ut. Han får holde seg oppe ved mitt hode[:D][:D] 
Holder at han ser fra samme vinkelen som meg!
 
Jeg tror også at det er en opplevelse som bringer en nærmere hverandre.
Og jeg vil ha ham der tett opp til og rett etter selve fødselen, så jeg tror dette uansett blir en felles opplevelse
 
ORIGINAL: snowball

Jeg tror også at det er en opplevelse som bringer en nærmere hverandre.
Og jeg vil ha ham der tett opp til og rett etter selve fødselen, så jeg tror dette uansett blir en felles opplevelse


Du sier at du ikke vil at han skal se deg i den situasjonen.. Hva slags forhold har dere til vanlig? Mye som er flaut og ikke-tema eller? Føler han det på samme måte som deg? Dumt at du skal bruke din søsters opplevelse som mal for din egen... Kanskje mannen din viser seg å være til uvurderlig støtte selv om hun syntes hennes var i veien?
 
Nei, jeg er ikke egoistisk. Skjønner ikke hvorfor flere sier det. Jeg har jo skrevet at jeg ville aldri nektet ham dette om han ville være med.
Han sa dette med èn gang selv, før jeg sa noe, og ikke noe han ble påvirket til å si fordi jeg ytret ønske om det.
 
her fikk min mann med sæ absolutt alt:) han sto jo ikke å så rett nedi musa men han så når hode kom ut:) han hjalp mæ å holde hode oppe så æ kunne præsse:) å holdt mæ i handa:) kleppte navelstrængen å hold ho de 2minuttan æ blei sydd:) han va så gla at han bare skreik:)  men e jo opp til vær enkelt ka dem føle for:) æ kunne ikke klart mæ uten mann min værtfall:)
vi e komment nermere hverandre å sex å anna greier e ingen problem:) han sa han ikke kunne vært forutn den opplevelsen. å vest han ikke hadde vært med hadde han lurt hele livet på kordan alt foregikk under fødseln:)
 
vil bare si at barnefaren sin plass er ikke nede i musa di, dne er oppe ved hodet ditt for å holde deg i hånda, støtte deg og hjelpe deg![;)]

og om han ønsker å vere med så syns jeg ikke du kan nekte han det, siden det er like mye hans barn, og like spesielt for ham som for deg![:)]

diskuter det, snakk om hvordan du og han vil ting skal vere og inngå kompromisser![:)]
 
Synes mannen burde fått velge selv, er jo tross alt hans barn også!
For meg hadde det blitt helt rart og ikke hatt med sambo, han var en fantastisk støtte.
 
 
Hvis mannen mister lysten etter en fødsel tenker jeg at han kanskje har en smule feil fokus[8|]
 
Jeg kunne aldri ha klart det så fint uten mannen min, og han snakker fortsatt om hvor fantastisk det var og hvor flink jeg var
 
Hadde jeg nektet han å bli med, tror jeg han ville følt seg snytt.
 
Jeg er iallfall glad sambo var der[:)] Og fortsatt går han å forteller hvor stolt han er av meg som gikk igjennom fødselen[:)] Tror nok han ville blitt litt såra om jeg heller ville hatt mamma eller ei venninne der. Kunne i så fall hatt både venninne/mor OG sambo til stede. Og om samboeren din eller du ikke klarer det, så kan jo han gå ut av rommet.
 
ORIGINAL: Sicily

ORIGINAL: snowball

Jeg tror også at det er en opplevelse som bringer en nærmere hverandre.
Og jeg vil ha ham der tett opp til og rett etter selve fødselen, så jeg tror dette uansett blir en felles opplevelse


Du sier at du ikke vil at han skal se deg i den situasjonen.. Hva slags forhold har dere til vanlig? Mye som er flaut og ikke-tema eller? Føler han det på samme måte som deg? Dumt at du skal bruke din søsters opplevelse som mal for din egen... Kanskje mannen din viser seg å være til uvurderlig støtte selv om hun syntes hennes var i veien?

Du sier at du ikke vil at han skal se deg i den situasjonen.. Hva slags forhold har dere til vanlig? Mye som er flaut og ikke-tema eller? Føler han det på samme måte som deg? Dumt at du skal bruke din søsters opplevelse som mal for din egen... Kanskje mannen din viser seg å være til uvurderlig støtte selv om hun syntes hennes var i veien?


Vi har et veldig flott og nært forhold, og vi føler det på samme måten begge. Man kan vel ha et nært forhold selv om jeg ikke føler han trenger å se meg i den situasjonen?

Og jeg har alltid tenkt på denne måten når det gjelder en fødsel jeg skal ha og om mannen skal være tilstede, bruker ikke min søsters mal.
Som jeg har skrevet; alle er forskjellige og må velge det som føles er best for dem.

Ut fra noen av svarene her virker det nesten som det er "tabu" å føde uten sin mann tilstede. Og det var derfor jeg skrev innlegget; fordi jeg føler at jeg er ganske annerledes på det området. Og det er visst ikke mange som føler som meg.
 
Jeg syns ikke du er egoistisk og jeg respekterer at du ikke vil ha han der, men jeg skjønner det på en måte ikke[:)] Forstår dette med å ikke ville blottlegge seg og at han ikke skal miste sex lysten av å se der nede, men du trenger verken blottlegge deg eller la han se der, det bestemmer du!

Jeg hadde ikke klart det uten sambo, og ville aldri hatt med noen andre enn han. Han var der ikke for å stå å se ungen komme ut, men for å støtte meg og for at vi skulle oppleve denne fantastiske følelsen av å bli foreldre sammen. Etter å ha sett det ansiktet på han og den gleden han hadde av å være der, så ville jeg aldri ha vært foruten han, eller ikke latt han fått deltatt på den følelsen(vet at du ikke nekter han altså[;)]).

Men siden dere er enige, og han ikke ønsker å være der selv, så er det vell greit[;)]
 
ORIGINAL: Beta

Det høres jo ut som at dere er helt enige om dette da[:)] Da ser jeg virkelig ikke problemet[:D] Han skal jo være med på alt bortsett fra det at barnet kommer ut og da er det jo ikke noe i veien for å ombestemme seg underveis om det skulle bli sånn at dere fikk lyst til det eller at behovet var der for dere[:)]


Enig med deg [:D]

Jeg har lært at man skal aldri si aldri. Det kan være at man endrer holdning der og da. Og dette er ikke et problem for meg og ham.
Men ville bare se om det i det hele tatt er noen som tenker som meg [:D]
 
For meg var det egentlig helt selvfølgelig at sambo skulle være med, at det var vi to som skulle dele den opplevelsen. Nå satt han for det meste i en stol mens det pågikk. Han spurte om jeg ville han skulle være borte hos meg eller noe sånt, men jeg syntes egentlig det var best å bare være i fred, ville ha luft rundt meg, liksom.
 
Hvis dere er enige om det syns jeg det er deres sak [:)] min mann var aldri i tvil, men har hørt mange som ikke har vært så sikker på at de vil ha det med seg. Kan være de mennene som ikke vil få noen positiv opplevelse ut av selve fødselen, og hva er vitsen da?? Da er det bedre kvinnen får ta med seg noen som føler seg trygge på at de klarer å støtte dem, og ikke får ekle opplevelser fra det [:)] hadde med mamma og, angrer ikke ett sekund på det! Hadde mannen min ønsket å avstå fra fødselen, hadde jeg spurt søsteren min i tillegg, og respektert hans ønske!

Uansett, gjør som dere vil og ikke tenk på hva andre mener [:)] det er deres fødselesopplevelse! Lykke til [:D]
 
jeg hadde med meg min mamma på min første fødsel.. noe jeg syntes var fantastisk!! men da var det jo omstendighetene som gjore at pappan ikke ble med da....
 
men så lenge dere er eninge , så er jo det det som teller:) dere kjenner dere selv best![;)]  
 
LYKKE TIL MED FØDSEL !!!![:)]
 
Skal heller ikke ha pappaen med på fødselen. Dette er noe vi er blitt enige om. Han blir hjemme med datteren vår.
 
 
Jeg hadde med mamma OG sambo jeg!!! Enorm støtte i begge to..![:)] Jeg tror dere kommer til å angre..
 
Det får være opp til det enkelte par hvem som skal ævre tilstede, men jeg er nok også av dem som synes det ikke er noe som burde være bare opp til mor å avgjøre da...
 
Uansett, jeg er veldig glad for at min mann var tilstede. Om han så noe som helst der nede husker jeg helt ærlig ikke, men vi var bare på sykehuset i en time, og han var vel mest opptatt med å holde meg i hånden og gi meg vannflaska, så vidt jeg husker.. Lysten har han i alle fall ikke mistet.
 
For meg hadde det vært helt utenkelig å ha med mamma egentlig, dette var noe som tilhørte meg og min mann, og ingen andre.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp