Vi skal prøve å utvide flokken vår ❤

[rageje]

Jeg har vært å sniket inne på forumet her en stund. Opprettet bruker her for mange år siden, men klarer ikke å huske om jeg var aktiv her inne da.
Jeg synes det er spennende å lese andre sine dagbøker. Jeg lærer også utrolig mye av det som jeg ikke visste. Dette vil jeg være med på ☺

Litt om meg:
Jeg er en dame på 30 år, snart 31. Jeg har en herlig samboer, en nydelig hund som jeg er utrolig glad i og en nydelig gutt på 11 år som ikke var helt planlagt Han er det fineste og beste som har skjedd meg. Likevel trodde jeg at det skulle bli med den ene. Jeg var ung når han ble født og jeg var i praksis veldig alene med han, samtidig som jeg skulle fullføre en femårig mastergrad. Innen jeg var ferdig utdannet, var han blitt såpass stor og selvstendig at jeg egentlig hadde begynt å nyte friheten som følger med å ha litt eldre barn.

Slik var det i 9 år. For to år siden begynte jeg å prate med en flørt fra de glade tenårene. Det viste seg at vi fortsatt hadde meget god kjemi. Mye pga. avstand, tok det likevel tid før vi møttes igjen og ting utviklet seg. Han var tydelig fra starten av at han ønsker seg egne barn og at dette er viktig for han. Jeg måtte gå noen runder med meg selv før jeg ble komfortabel med tanken. Jeg vet hva det vil si å være alene med et barn der partneren ikke bidrar. Det ønsker jeg ikke å gå gjennom igjen. Det måtte mange lange og gode samtaler til før jeg ble komfortabel med tanken på å få flere barn. Jeg føler meg trygg på at han kommer til å bli en fantastisk pappa, for han er allerede fantastisk mot min sønn Han bidrar på alle måter, selv de måtene jeg ikke kan forvente. Jeg føler at jeg og vi er veldig heldige!

Uansett.. Nå er vi kommet til det punktet at det er på tide å prøve å få til en liten utvidelse av flokken! Jeg tok ut p-staven 17. januar. I utgangspunktet håper jeg på at syklusen min nå skal komme i gang igjen i første omgang. Jeg tror ikke jeg har hatt eggløsning enda, men jeg kjenner jo at kroppen prøver seg på noe. Det er litt ubehag og murringer der inne. Jeg har hatt noen dager der magen min har føltes veldig stram liksom. Det er en rar og uvant følelse. Jeg håper at jeg slipper å vente veldig lenge på eggløsning og normal syklus.
Jeg må innrømme at jeg bestilte noen eggløsningstester og graviditetstester idag Jeg som aldri hadde trodd at jeg skulle holde på med det. Har liksom tenk at "det som skjer det skjer", men så er jeg vel mer spent enn jeg trodde. Vurderte egentlig å dra innom apoteket å kjøpe noen tester der fordi jeg nesten ikke klarer å vente
Det blir en spennende tid fremover, selv om jeg er innstilt på at dette kommer til å ta tid. Jeg tror liksom ikke at jeg er super fertil, men hvem vet

 

[30ish]

Så spennende å lese om din historie. Du er tøff som hiver deg ut i det igjen, men forstår godt du gjør det Jeg har også bestilt en drøss av tester, og allerede svidd av en del helt unødvendig Håper du kommer fort inn i vanlig syklus igjen!

 

[rageje]

Så spennende å lese om din historie. Du er tøff som hiver deg ut i det igjen, men forstår godt du gjør det Jeg har også bestilt en drøss av tester, og allerede svidd av en del helt unødvendig Håper du kommer fort inn i vanlig syklus igjen!

Det er veldig skummelt å starte på nytt, men det var en del av avtalen Jeg føler meg så klar som jeg kan bli tror jeg.
Det er i alle fall ekstremt spennende!

Ser for meg at jeg skal svi av tester umiddelbart selv.. Det er vel en viss fare for at jeg kjøper noen tester i morgenJeg er også veldig usikker på hva det er jeg egentlig kjenner i magen om dagene, så jeg MÅ jo nesten teste for å sjekke om det er eggløsning på gang Har egentlig innstilt meg på at det tar 2 måneder å komme i syklus igjen og at jeg kommer til å slite med å bli gravid. Det er lov å håpe at det går raskere enn jeg har sett for meg da

 

[rageje]

Jeg synes det er forferdelig vanskelig å gå å vente på at syklusen min skal komme i gang igjen. Det er en mnd. siden jeg tok ut p-staven og jeg hadde liksom forventet å få en blødning innen nå. Her må man visst bare smøre seg med tålmodighet. Frykten for at det skal ta svært lang tid er definitivt tilstede.

Jeg har også satt en grense på når jeg ikke ønsker å få flere barn med utgangspunkt i hvor gammel førstemann er. For hver uke og måned som går, så nærmer vi oss den grensa. Samtidig er jeg så hellig overbevist om at jeg kommer til å slite med å bli gravid, så dette er en smule frustrerende..

 

[rageje]

Har gått og ventet og ventet på en blødning, og i går kom den endelig! Tenk at man skal bli så glad for å blø! Jeg tenker at det er en bortfallsblødning da jeg tviler på at jeg har hatt eggløsning etter at jeg sluttet på prevensjon. Jeg håper dette er et tegn på at kroppen begynner å komme i syklus igjen. Synes også det er litt vanskelig å vurdere da jeg har hatt blødninger ca. hver måned på p-staven.

Venter i spenning på at testene fra babyplan skal komme. Jeg har aldri testet for eggløsning før, og ikke kan jeg noe særlig om det heller. Jeg tror kanskje jeg kan begynne å teste mot neste helg? Jeg gleder meg til å forhåpentligvis få god oversikt over egen syklus, for det har jeg aldri hatt. Er egentlig altfor urutinert til å holde kontroll på slikt egentlig, men satser på at motivasjonen til å holde det gående er stor nok nå

Jeg er 40% sykemeldt nå da jeg møtte veggen i høst. Sannsynligvis blir jeg å være det noen uker frem. I dag har jeg en fridag fra jobb. Det passer bra siden arvingen skal feire 11-årsdag til helga. Nå baker jeg litt til den feiringen. Jeg kan nesten ikke tro at det er 11 år siden jeg ble mamma. Tiden flyver avgårde!

 

[rageje]

Nå er bursdagsfeiring over og jeg har en særdeles fornøyd gutt her! Jeg er veldig glad for at han selv synes bursdagsfeiringingen var vellykket! Det er helt utrolig rart å tenke på at det er 11 år siden han kom til verden. Jeg håper jeg får oppleve noe like fint igjen

Testene fra babyplan kom i posten på fredag. Jeg tror mine sykluser er på 29-30 dager, men er litt usikker. Må bare vente å se. Skal begynne å teste etter eggløsning på torsdag tenker jeg (CD11). Jeg håper at jeg får eggløsning denne måneden. Synes det er så vanskelig å bedømme om kroppen egentlig er "i gang" igjen. Den blødningen jeg hadde nå var adskillig mindre enn mensen bruker å være, men varte like lenge. Jeg kjenner liksom ikke helt igjen kroppen min etter at p-staven ble fjernet.

Ellers har jeg idag hatt en lang og fin samtale med min samboer om min frykt for å ikke få dette til uten hjelp. Vi har jo pratet om det før, så det er ikke noe nytt sånn sett. Det er vel det at nå skal vi prøve som gjør at dette er så vanskelig. På mange måter er frykten irrasjonell, for jeg har jo fått det til før. Videre så har jeg alltid hatt ganske stabile sykluser når jeg ikke har gått på hormonell prevensjon. Jeg trener og har god helse. Ikke røyker jeg og ikke drikker jeg..

Det er altså ingen ting som egentlig tilsier at jeg skal slite med å bli gravid. Den eneste grunnen til at jeg mistenker at det kan bli vanskelig, er fordi jeg ikke gikk på prevensjon i tre år med eksen. Da hadde vi lite sex og jeg forsøkte å unngå perioden jeg tror eggløsninga skjer. Av en eller annen grunn synes jeg det er merkelig at vi unngikk graviditet, noe som da leder meg til å tro at det kanskje kan bli vanskelig. Jeg håper virkelig at jeg tar feil. Jeg er forsåvidt fornøyd med det barnet jeg har, men jeg ønsker jo så veldig at min samboer skal få oppleve å bli pappa og at min sønn skal få et søsken slik han har etterspurt i 8 år nå Jeg også ønsker jo å oppleve å få barn sammen med noen som faktisk stiller opp. Jeg tror jo hele opplevelsen vil være ganske annerledes nå enn for 11 år siden da jeg i praksis ble stående alene om alt.. Dette betyr mye for oss alle tre

 

[rageje]

Da har jeg dessverre fått en veldig dum beskjed..
Jeg har et forhøyet trykk i hodet, noe som fører til en hevelse på synsnerven. Dette kan behandles med medisiner, hvilket jeg har prøvd, men disse medisinene kan ikke brukes ved en evt. graviditet. Medisinene kommer også med en rekke bivirkninger.
Uten behandling står jeg i fare for å skade/miste synet Nevrologene ønsker ikke at jeg skal bli gravid før dette er løst med behandling.

Nå står jeg igjen med to alternativer; enten operere inn en shunt eller håpe på at trykket holder seg stabilt uten behandling. En graviditet kan bidra til at trykket øker og at synet mitt dermed tar skade. Å gå uten behandling i 1-2 år er ikke et godt alternativ, samtidig som jeg ikke vil opereres heller. Aller minst vil jeg utsette prøvingen Akkurat nå vet jeg ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til dette.. Har absolutt ikke skjønt alvoret før idag..

 

[Sola19911]

Håper du finner ut av det som passer best

 

[rageje]

Håper du finner ut av det som passer best

Takk Det er mye å fordøye, men jeg vet ikke om det er så mye valg. Synet er jeg avhengig av..

 

[rageje]

Det er nå to dager siden jeg fikk beskjed om at synet mitt står i fare. Jeg sliter veldig med å ta inn over meg realitetene. Det er flere måneder siden jeg fikk diagnosen og jeg har vært tre ganger hos øyelegen mellom der. Jeg synes det er helt utrolig at ingen av legene har klart å kommunisere at synet mitt står i fare før nå. Det høres sikkert rart ut at jeg selv ikke har reagert, men jeg har trodd at øyelegene i hovedsak har fulgt meg på skjelinga jeg har (jeg har skjult skjeling med ganske stor skjelevinkel). Det har vært litt usikkert om skjelinga har bidratt til mine plager. Jeg har rett og slett tenkt at det er ubehagelig og slitsomt å ha vondt i hodet hele tiden og at det er dette de har prøvd å behandle.

Jeg føler meg skikkelig dum nå. Har fått lite/ingen informasjon fra sykehuset. Jeg har heller ikke tatt meg bryet med å google diagnosen før på torsdag, rett og slett fordi jeg i hovedsak har trodd det har handlet om hodepine og skjeling, der jeg vet masse om sistnevnte. Det er først nå jeg skjønner hvorfor legene har virket stressa og vært så strenge At det er mulig å være så borte kan jeg nesten ikke forstå.. Jeg får unnskylde det med at jeg nok heller ikke har hatt tid til å tenke veldig over det, gitt at jeg har hatt jobbytte, flytting, huskjøp og totalt kollaps i løpet av høsten; sistnevnte godt hjulpet av medisinene jeg tok mot IIH da diagnosen ble satt.

Akkurat nå tror jeg at jeg skyver dette litt bort. Jeg har ikke lyst til å forholde meg til dette. Jeg er der at jeg ikke ønsker å utsette prøvingen. Nå er jeg på et sted i syklusen min der jeg snart kan forvente eggløsning (tror jeg), gitt at syklusen min er igang etter uttak av p-staven. Vi kjører på enn så lenge Jeg tenker vel litt at jeg ikke er av de som er hardest rammet og at det derfor burde gå relativt bra, selv om jeg evt. blir gravid og trykket stiger. Graviditet med denne diagnosen ser jeg at det angivelig er svært delte erfaringer med. Noen veldig positive, andre svært negative. Jeg må nok lese meg mer opp på dette.
Jeg skjønner jo at det er en risiko forbundet med en graviditet for min del, men jeg føler at jeg må ta den dersom jeg vil ha flere barn. Jeg ser på det som lite sannsynlig at jeg faktisk blir blind, men så er jeg heller ikke kvalifisert for å gjøre den antagelsen Tenker at legene kanskje kan tappe spinalvæske jevnlig dersom trykket blir veldig høyt. Det ordner seg nok!

Enn så lenge venter jeg i spenning på om eggløsning kommer i løpet av de neste dagene. Jeg krysser fingrene for at kroppen er "igang igjen" etter bruk av p-stav Det er nok lite sannsynlig å bli gravid nå uansett, men det skader ikke å prøve! Øvelse gjør mester er det jo et velkjent uttrykk

 

[rageje]

Jeg synes dette ser lovende ut Tolker det slik at syklusen min er kommet i gang og at beregningene i premom-appen stemmer veldig bra! Aksjer ble lagt inn (flere ganger) i går og etter jobb idag. Må bare kjøre på de neste dagene

 

[Nei helsike heller]

Hjelpe meg, den historien om synet ditt! Litt rart at ikke legene har sagt noe om alvoret underveis? Håper det ikke går så ille, og at du blir "fort ferdig" med graviditet slik at du kan få behandling.

 

[rageje]

Hjelpe meg, den historien om synet ditt! Litt rart at ikke legene har sagt noe om alvoret underveis? Håper det ikke går så ille, og at du blir "fort ferdig" med graviditet slik at du kan få behandling.

Ja, det er kjempe rart. Jeg har vært tre ganger hos øyelegen og pratet med tre-fire ulike leger på nevrologisk siden i mai. Jeg antar jo at alle har trodd at den første legen har informert godt, men der fikk jeg bare beskjed om at trykket måtte behandles. Pluss at øyelegen selvfølgelig har pratet om hevelsen på synsnerven og de må se på den. Nå i ettertid ser jeg jo at jeg burde ha fanget opp at det var en bekymring rundt denne hevelsen. Jeg har ingen god forklaring på hvorfor jeg ikke har skjønt det; kun at jeg har stresset med jobb, flytting osv..
Jeg gikk på medisiner mot trykket i sommer/høst. Jeg måtte slutte pga. alvorlige bivirkninger. Dette kan også være noe av forklaringen til at jeg ikke fanget opp alvoret. Medisinene fungerte ellers bra, så det beste hadde vært om vi fant noen som fungerer bra og ikke sender meg i kjelleren med bivirkningene. Det er uansett lett å være etterpåklok

Ved en evt. graviditet vil det være ekstremt viktig at jeg forsøker å unngå noe særlig vektoppgang da høy vekt er assosiert med høyere trykk. Sist gang gikk jeg opp 25 kg, så det er kanskje lettere sagt enn gjort Det er i hovedsak vektoppgang som er problematisk ved et svangerskap slik jeg har skjønt det. Dette kommer til å bli svært utfordrende..

Jeg kjenner også at jeg har sterkere trykkhodepine disse dagene. Antar at jeg har hatt EL idag ut fra symptomer å dømme. Jeg leste at enkelte med denne diagnosen opplever et høyere trykk ved hormonelle forandringene. Jeg må være oppmerksom rundt dette fremover og se om det er noe mønster i når trykket øker. Det kan jo være andre årsaker enn hormonforandringer.

Som du sikkert så er det fortsatt en del usikkerhet rundt diagnosen og hva som kan skje. Jeg velger å tro og håpe på det beste. Jeg er heldigvis ikke av de som er hardest rammet

 

[Anonyym]

Det er nok ikke sammenlignbart, men jeg har trykkutløst svimmelhet og dette har forverret seg etter jeg ble gravid. Jeg er nå 17+5 og har vært 100% sykemeldt siden uke 6. Denne svimmelheten er ikke farlig på noen annen måte at den er kronisk og kan vare i lange perioder med anfall, men kan ikke dø av det. Likevel får jeg ikke gjøre noe som trigger dette og jeg får ikke føde vaginalt. Her blir det KS noen uker før termin. Dette til tross for «drømmefødlser» tidligere.

Min erfaring; hadde jeg kunne operert dette, hadde jeg gjort det uten spørsmål. Det høres ut som det du har er langt mer alvorlig og har mye større konsekvenser enn å bare bli «svimmel» (det har sine bivirkninger det og, med andre diagnoser osv, men poenget er at det ikke er dødelig)

Du gjør selvfølgelig det du føler er rett, men hør på legene om alvorlighetsgrad ved et svangerskap. Vil tro med trykk er det ikke bare synet du kan miste, men det kan ha alvorlige følger

Skriver ikke dette for å komme med noen skjennepreken, men kun min erfaring med annen type trykk i hodet og hvor det hemmer meg i det daglige (spess nå i svangerskapet)

 

[rageje]

Det er nok ikke sammenlignbart, men jeg har trykkutløst svimmelhet og dette har forverret seg etter jeg ble gravid. Jeg er nå 17+5 og har vært 100% sykemeldt siden uke 6. Denne svimmelheten er ikke farlig på noen annen måte at den er kronisk og kan vare i lange perioder med anfall, men kan ikke dø av det. Likevel får jeg ikke gjøre noe som trigger dette og jeg får ikke føde vaginalt. Her blir det KS noen uker før termin. Dette til tross for «drømmefødlser» tidligere.

Min erfaring; hadde jeg kunne operert dette, hadde jeg gjort det uten spørsmål. Det høres ut som det du har er langt mer alvorlig og har mye større konsekvenser enn å bare bli «svimmel» (det har sine bivirkninger det og, med andre diagnoser osv, men poenget er at det ikke er dødelig)

Du gjør selvfølgelig det du føler er rett, men hør på legene om alvorlighetsgrad ved et svangerskap. Vil tro med trykk er det ikke bare synet du kan miste, men det kan ha alvorlige følger

Skriver ikke dette for å komme med noen skjennepreken, men kun min erfaring med annen type trykk i hodet og hvor det hemmer meg i det daglige (spess nå i svangerskapet)

Det høres forferdelig slitsomt ut Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å gå rundt med dette.. Jeg synes det er fint å høre andres erfaringer. Det er helt klart noe å tenke på at disse tilstandene kan bli værre ved graviditet. Hormoner kan gjøre mye med hodet

Rent fysisk er det synet vi er bekymret for mtp. permanente skader. Pr. dags dato er synet mitt tilnærmet perfekt, så det hadde som sagt vært utrolig kjedelig om det får noen form for skade..

En forverring av tilstanden vil nok medføre andre ubehageligheter som kvalme, svimmelhet, sterkere hodepine og synsforstyrrelser. Det er ikke akkurat ting jeg lengter etter. Jeg må rett og slett tenke videre. Jeg håper egentlig på å unngå operasjon og heller kunne starte på medisiner igjen senere. Det ligger jo litt i kortene at operasjon kanskje er det beste alternativet på sikt. Nå er jeg veldig frem og tilbake på hva jeg tror er det beste og lureste (som man sikkert kan lese av innleggene).

 

[rageje]

Jeg er 4 DPO nå. Jeg er så vanvittig spent på om vi fikk det til å klaffe på første forsøk. Ikke at jeg egentlig tror det, for jeg har forberedt meg på at det kan ta litt tid. Jeg er likevel veldig spent og venter bare på at neste helg skal komme så jeg kan teste Jeg har notert meg hvordan enkelte andre tester og tester, og jeg er så redd for at jeg skal begynne på samme viset. Det tror jeg kan bli vanskelig å forholde seg til for egen del mtp. usikkerhet i flere dager

Jeg har i tillegg vinterferie denne uken. Arvingen er hos pappaen sin hele ferien. Samboer har jobb hele uka, slik at jeg og lille gull i utgangspunktet har dagene for oss selv. Da kan nok dagene bli litt lang, selv om vi tar noen lengre skiturer. Lille gull er da min nydelige schæfertispe på 35 kg som jeg skaffet meg for 2,5 år siden. Jeg kjøpte henne fordi jeg aldri skulle få flere barn, men så ble jeg sammen med samboeren min da Hun gir meg utrolig mye glede og er "mammas prinsesse"

Jeg vurderer å dra hjem til mine foreldre i løpet av uka. Det hadde vært fint å få treffe familie og venner der oppe igjen. Jeg bor så langt unna og det er litt langt mellom mulighetene til å dra hjem. Kanskje det hadde gjort ventetiden mot IKM lettere.
Dersom det ikke klaffer denne PP., så tror jeg kanskje det blir en pause måned. Om vi kjører på neste mnd., vil det potensielt føre til termin 23. desember. Det vet jeg ikke helt om vi ønsker. Mulig jeg er så utålmodige at vi bare kjører på uansett

 

[rageje]

11 DPO (sannsynligvis) og helt blenda test! Akkurat det var jeg veldig forberedt på, selv om jeg selvfølgelig hadde håp om et annet resultat. Jeg er likevel ikke skuffet. Kanskje det er fordi jeg har lest mange andre sine dagbøker og vet at det er mange som sliter med å få det til. Det er jo helt vanlig å bruke noen PP før det klaffer.
Nå forbereder jeg meg til ny PP og TR.

Om en mnd. er vi på tur på ski over finnmarksvidda Det er jo faktisk helt greit å ikke måte slite med morgenkvalme da (selv om håpet selvfølgelig ikke er helt ute før TR kommer). Det er viktig å tenke positivt også!

 

[rageje]

TR gjorde sin entré i dag. Her kommer det i mengder jeg ikke har sett siden før jeg satt inn p-staven. Det er tydelig at kroppen har kommet inn i syklus igjen med alt som følger med! Det er veldig positivt og fint å se da det selvfølgelig har vært en bekymring.

På den litt mer negative siden så har jeg vært mer plaget med hodepine de siste ukene. Jeg kan vel ikke fornekte at hormonendringene sannsynligvis er skyldig. Jeg kjenner at det bekymrer meg siden trykket i hodet sannsynligvis har økt. Må bare håpe at det er verst nå i starten. Nå har jeg time hos øyelegen om et par uker, og jeg håper å få avklart litt mer hvordan ting blir fremover osv.. Kanskje få svar på noen spørsmål. Det er jo veldig slitsomt om jeg må inn til kontroll hver mnd. slik det kan se ut til at de tenker, men det er kanskje nødvendig for å evt. fange opp synstap raskt.

En annen ting er at det er ufattelig slitsomt å gå rundt med hodepine konstant. Smertestillende biter sjeldent på denne typen hodepine. Det koster mye energi dessverre. Jeg begynner selvfølgelig å lure på om det kanskje hadde vært best å få trykket under kontroll før et evt. svangerskap, samtidig så føler jeg at det er nå eller aldri mtp. å få barn Det er skikkelig vanskelig. Hadde jeg bare kunnet ta medisiner så hadde det vært greit, men det går jo ikke.
Vi som har denne tilstanden må visst enten avstå fra å få barn, ta sjansen på at det går bra uten behandling og at det ikke blir noen skader på synet eller det kognitive under svangerskapet, eller operere. Jeg forstår det slik at ikke alle er en kandidat for operasjon heller. Lurer jo på om jeg egentlig er en kandidat siden jeg ikke tåler medisiner, men jeg er heller ikke så hardt rammet. Er det nok til å bli operert? Nei, dette er til å bli passe sprø av

 

[rageje]

PP2: Forventet EL 31.3 og IKM 15.3

Da var jeg kommet inn i det fertile vinduet ifølge premom appen. Vi startet dagen med litt aksjelegging Vi finner heldigvis stor glede i den type aktivitet Senere ble det skitur i nydelig vær! Vi har gått ca. 50 kilometer tilsammen i går og idag Helt topp helg som avsluttes med to slitne voksne og en utslitt hund!

Forrige PP var jeg mye mer stresset mtp testing og prøving enn jeg føler jeg er nå. Kanskje fordi jeg nå (tror) jeg vet hva jeg har å forholde meg til. Forrige måned var jeg ikke sikker på om kroppen var kommet helt i syklus igjen etter prevensjonsslutt, så det var mye usikkerhet.
Det kan også hende at det er fordi det ikke er så farlig om det ikke klaffer denne måneden. Jeg ønsker jo gjerne klaff, men da blir det termin 23. desember. Av flere årsaker så hadde det kanskje vært bedre med termin i 2024. Det kan absolutt bli nyttårsbarn uansett Vi blir uansett å legge inn godt med aksjer denne uka, så får vi se hva det holder til.

Det er uansett deilig å ikke føle at jeg stresser rundt dette på nåværende tidspunkt. Det kan jo hende jeg finner frem testetøsa senere i PP Når jeg nærmer meg IKM blir det nok tøft! Dagens eggløsningtest var selvfølgelig negativ. Regner med positiv test nærmere helga om det blir som forrige måned.

I morgen skal jeg ha oppfølgingstime hos øyelegen. Jeg har som sagt kjent mer hodepine de siste ukene, noe som indikerer økt trykk i hodet. Jeg håper på å få noen svar i morgen. Det kommer til å bli spennende å se om jeg må inn på nevrologisk igjen for å måle trykket på nytt. Tror vel egentlig selv at jeg må inn i løpet av de neste ukene Vi får nå se..

Dagens meget negative eggløsningstest må selvfølgelig legges ved

 

[rageje]

I går hadde jeg time hos øyelegen. Det var da en måned siden sist. På en måned er synet på venstre øye blitt litt dårligere. Ikke mye, men det er en endring som indikerer at utviklingen er negativ. Jeg må innrømme at dette er noe som gjør meg nervøs, spesielt mtp. på prøvingen. Samtidig så må jeg bare fortsette å tro at det kommer til å gå bra

På den mer positive siden så ligger vi godt an med aksjelegging. I går så jeg for første gang det jeg tror må være eggløsningsslim. Det er utrolig spennende å prøve og å bli bedre kjent med kroppen. Tenk om det klaffer denne måneden