Verste trass

  • Avlastning fra hverandre, og besteforeldre (eller venner.. søsken.. faddere)
  • Ha barna alene i perioder. Dere deler dere med hvert deres barn
  • Vær konsekvente. Ignorer sutring og hyling.
  • Ha faste og klare grenser.
  • La barnet ha to valg (f.eks. ved påkledning av jakke): Vil du ha denne eller denne jakka? Vil du ha på jakka eller støvlene først? Får kun velge mellom de to. Da tror barnet at det velger :p
 
  • Avlastning fra hverandre, og besteforeldre (eller venner.. søsken.. faddere)
  • Ha barna alene i perioder. Dere deler dere med hvert deres barn
  • Vær konsekvente. Ignorer sutring og hyling.
  • Ha faste og klare grenser.
  • La barnet ha to valg (f.eks. ved påkledning av jakke): Vil du ha denne eller denne jakka? Vil du ha på jakka eller støvlene først? Får kun velge mellom de to. Da tror barnet at det velger [emoji14]
Gjør dette allerede men eldste spesielt får noen skikkelige utbrudd når han ikke får viljen sin. F.eks idag ville han ut regnet og ha på sandaler. Fikk nei og og valg mellom støvler og sko. Fikk ett intenst utbrudd hvor han hylte, slo, sparker, river i skostativ, krokodilletårer osv osv. Smitter selvsagt over på lillebror. Og det er slike utbrudd han får om han får ett nei eller nei nå må du vente litt. Så og si hver gang. Blir en del ila dagen. Ignorerer det til han blir rolig nok til at han kan trøstes og det går an å forklare hvorfor han får ett nei men virker som det går inn og ut igjen da det skjer gang på gang. Skikkelig testing av grenser
 
Føler så med deg... min seksåring holder på sånn, og treåringen tar etter. Og vi gjør ting «etter boka», men likevel har det vært sånn i flere år, så jeg kjenner meg helt utslitt. Her er det like store utbrudd uansett om hun får to valg, eller at vi gir beskjed litt før/forbereder henne på ting som skal skje, vi møtet henne i følelsene, «jeg skjønner at du vil spise is nå, men vi skal spise middag først», fortsatt fullstendig låst. Det er jammen ikke lett når alt blir galt uansett.
 
Føler så med deg... min seksåring holder på sånn, og treåringen tar etter. Og vi gjør ting «etter boka», men likevel har det vært sånn i flere år, så jeg kjenner meg helt utslitt. Her er det like store utbrudd uansett om hun får to valg, eller at vi gir beskjed litt før/forbereder henne på ting som skal skje, vi møtet henne i følelsene, «jeg skjønner at du vil spise is nå, men vi skal spise middag først», fortsatt fullstendig låst. Det er jammen ikke lett når alt blir galt uansett.
Er helt grusomt. Her har dem begge vært hjemme fra bhg hele uken pga forkjølelse og feber. Surt, kranglete og alt er galt fra de står opp til de legger seg. Skal ingenting før eldstemann får ett skikkelig utbrudd - det kan være feil bukse, ikke is, feil pålegg selv om han valgte det selv. Ikke høre etter og jeg må gjenta meg selv i det uendelige før respons og da er det krangling på å gå gjort det de skal om det er å kle seg, sove litt, drikke litt, ja you name it. Endelig friske i helgen nå og ingenting er godt nok. Skal ikke leke alene litt så jeg får laget middag, ikke være inne men heller ikke ute, sure miner uansett.
 
Back
Topp