Verste trass

[2 søte små]

Hvordan overleve dagen med en gutt på 3.5 år som tydelig er i verste trassalder og lillebror på straks 2 år selvsagt tar etter storebror. Omtrent fra vi står opp til vi omsider får dem i seng er det skikkelig sutring, hyling og slå seg vrang om eldstemann ikke får viljen sin. Å prate med han funker absolutt ikke da han begynner å hyle ide vi sier nei du kan ikke få sjokolade eller is til frokost (eller hva det måtte være). Han er egentlig den flinkeste av guttene til å ta imot beskjeder og gjøre det vi ber om men om dagen først begynner feil så blir hele dagen galt. Han har ikke supergodt språk heller ennå så ikke så lett alltid for han å forklare alt han vil selv om vi er tålmodige og lar han prøve. Er spesielt når faren skal få han med seg, gi beskjeder eller må si nei til noe han slår seg mest vrang. Kjenner tålmodigheten begynner å bli tynnslitt på å prøve å fortelle en gutt som ikke alltid skal høre etter på hvorfor vi må si nei uten at han slår seg helt vrang, legger seg ned, springer vekk, slår og sparker. Er skikkelig utbrudd om vi må gjøre noe som ikke passer han. Noen tips til å overleve dagene??

 

[1600km nord]

Uff, det er tøft når det er sånn. Vi har en sta liten gutt, vi og. Her hjelper det å:
- komme oss ut tidlig (jeg vet, ikke alltid like enkelt å få til)
- gi han helt enkle beskjeder om ting han skal gjøre, ikke om hva han ikke skal gjøre (isf å si at han ikke skal kaste på golvet feks, så sier vi at han må gå og plukke det opp)
- å skryte
- å gi han to valg når vi må gjøre ting han ikke vil (feks får han ofte velge mellom to (like varme) jakker når vi skal ut og vi vet at han ikke har så lyst)

Og så hjelper det oss å huske at det er en positiv egenskap å vite hva man vil, selvom det er slitsomt akkurat nå.

 

[2 søte små]

Uff, det er tøft når det er sånn. Vi har en sta liten gutt, vi og. Her hjelper det å:
- komme oss ut tidlig (jeg vet, ikke alltid like enkelt å få til)
- gi han helt enkle beskjeder om ting han skal gjøre, ikke om hva han ikke skal gjøre (isf å si at han ikke skal kaste på golvet feks, så sier vi at han må gå og plukke det opp)
- å skryte
- å gi han to valg når vi må gjøre ting han ikke vil (feks får han ofte velge mellom to (like varme) jakker når vi skal ut og vi vet at han ikke har så lyst)

Og så hjelper det oss å huske at det er en positiv egenskap å vite hva man vil, selvom det er slitsomt akkurat nå.

Her får han så mange beskjeder om samme ting til liten nytte. Går inn det ene øret og ut det andre. Samtidig får han med seg lillebroren på alt. Er mye ute med de men av og til har vi gjerne noe vi må ordne og er da det begynner som verst

 

[Dragen]

https://babybloggerne.no/barn/trassalder/eventyret-som-kan-stoppe-trassanfall/

 

[SoriaMoira]

Første bud: Ikke tenk på ham som vanskelig. Han HAR DET vanskelig, og dere som voksne må justere deres oppførsel.
Han er ikke et problem som skal løses, og han "trasser" ikke, han utvikler seg, og prøver ut grensene, både sine egne og deres.
"Jeg forstår at du er sint/lei deg/frustrert, skal vi prøve å gjøre det på en annen måte?"
Snakk til ham som du ville blitt snakket til selv. Prøv å forklare noe til mannen din uten å kunne snakke eller nikke/riste på hodet, så kan du se hvor fort du blir "trassig."

 

[Dårris]

Første bud: Ikke tenk på ham som vanskelig. Han HAR DET vanskelig, og dere som voksne må justere deres oppførsel.
Han er ikke et problem som skal løses, og han "trasser" ikke, han utvikler seg, og prøver ut grensene, både sine egne og deres.
"Jeg forstår at du er sint/lei deg/frustrert, skal vi prøve å gjøre det på en annen måte?"
Snakk til ham som du ville blitt snakket til selv. Prøv å forklare noe til mannen din uten å kunne snakke eller nikke/riste på hodet, så kan du se hvor fort du blir "trassig."

Godt å bli minnet på Har det litt sånn selv, blir litt smågal til tider, men viktig å tenke på at det er utvikling og at de kjenner på at det er minst like slitsomt selv Men slitsomt for foreldre når det står på? ABSOLUTT

 

[2 søte små]

Første bud: Ikke tenk på ham som vanskelig. Han HAR DET vanskelig, og dere som voksne må justere deres oppførsel.
Han er ikke et problem som skal løses, og han "trasser" ikke, han utvikler seg, og prøver ut grensene, både sine egne og deres.
"Jeg forstår at du er sint/lei deg/frustrert, skal vi prøve å gjøre det på en annen måte?"
Snakk til ham som du ville blitt snakket til selv. Prøv å forklare noe til mannen din uten å kunne snakke eller nikke/riste på hodet, så kan du se hvor fort du blir "trassig."

Problemer her er vel helst at det ikke funker å prate med han da han har hulekonsert om han møter motstand og ikke får viljen sin og kan da bruke alt fra 2 til 20 min på å roe seg ned. Og da funker det ikke å prate med han. Når han først roer seg har han makk i seg så å sitte med han for å forklare hva som er greit er som å snakke til en vegg som vrir og vrenger på seg. Han prater ikke så godt til å være snart 4 år så å ha en samtale hvor han kan si hva han tenker er ikke så lett.

 

[Sylvanas]

Har dere sjekket hørselen hans?

 

[Sylvanas]

Har dere sjekket hørselen hans?

 

[Klussedull]

Problemer her er vel helst at det ikke funker å prate med han da han har hulekonsert om han møter motstand og ikke får viljen sin og kan da bruke alt fra 2 til 20 min på å roe seg ned. Og da funker det ikke å prate med han. Når han først roer seg har han makk i seg så å sitte med han for å forklare hva som er greit er som å snakke til en vegg som vrir og vrenger på seg. Han prater ikke så godt til å være snart 4 år så å ha en samtale hvor han kan si hva han tenker er ikke så lett.

det er ikke nødvendigvis det å få sagt og bli forstått der og da som er viktig, det er en prosess som kan ta litt tid. Men barn som blir møtt på følelser og får mulighet til å utvikle et godt følelsesspekter og språk blir gode på dette og vil få mye ut av det som tenåringer og voksne. Å bli avvist og avspist med trass gjør det vanskeligere å håndtere vanskelige følelser på sikt. Og det betyr jo ikke at han skal få viljen sin altså, å møte følelsen er jo en annen ting, men blir ofte blandet sammen

 

[Klussedull]

Har dere sjekket hørselen hans?

Viktig! Det kan alltid lønne seg!

 

[Nekinna]

Eldste her var sånn du beskriver og har i tillegg alltid vært super aktiv. Nå etter 7 år så vet vi at han takler overganger skikkelig dårlig, altså å bytte aktiviteter. Som fra å leke til å spise, spise til å gå på do osv... eneste som har hjulpet her er å si i fra på forhånd at det skal skje noe. Som at om 5 min er det leggetid, og så gjenta igjen at om 1 min er det leggetid...var en periode vi måtte. Ruke det på alt. Men da slapp vi hyling... nå er det heldigvis mye bedre!

Og så hjalp det jo litt å gi han et valg slik at han følte han hadde litt kontroll selv.

Og så plutselig går det bedre...

 

[2 søte små]

Har dere sjekket hørselen hans?

Ja flere ganger både hos fastlegen og spesialist

 

[2 søte små]

det er ikke nødvendigvis det å få sagt og bli forstått der og da som er viktig, det er en prosess som kan ta litt tid. Men barn som blir møtt på følelser og får mulighet til å utvikle et godt følelsesspekter og språk blir gode på dette og vil få mye ut av det som tenåringer og voksne. Å bli avvist og avspist med trass gjør det vanskeligere å håndtere vanskelige følelser på sikt. Og det betyr jo ikke at han skal få viljen sin altså, å møte følelsen er jo en annen ting, men blir ofte blandet sammen

Tro meg her blir han møtt på følelser men når du har gjenntatt samme beskjed for 1000 gang og han allikevel står og flirer og fortsetter med det han gjør selv om han ikke får lov eller han ikke gjør den beskjeden han får beskjed om men da slår seg skikkelig "vrang" som om det var verdens undergang at han må gå og ta på sko, skifte bleie, ikke får lov å kaste ball inne, osv osv. Vi kan si samme beskjed flere ganger, ta han til siden og forklare at nei vi kan ikke kaste ball inne, det er ikke greit å sparke lillebror, steiner skal være ute og allikevel fortsetter han før vi omtrent er ferdig å prate med han at slike ting ikke er greit. Har vanskelig for å tro at han har det så vanskelig når han får samme beskjed flere ganger og nekter å høre men bare fortsetter. Vi tar time out, tar han bort fra situasjonen osv og da høres det ut som 3je verdenskrig og som om vi mishandler han fordi han ikke får viljen sin. Får han litt kjeft fordi han gjør noe han ikke har lov til eller fordi han etter ente beskjeden om samme ting og han ikke hører etter så eksploderer han så til de grader.

 

[2 søte små]

Eldste her var sånn du beskriver og har i tillegg alltid vært super aktiv. Nå etter 7 år så vet vi at han takler overganger skikkelig dårlig, altså å bytte aktiviteter. Som fra å leke til å spise, spise til å gå på do osv... eneste som har hjulpet her er å si i fra på forhånd at det skal skje noe. Som at om 5 min er det leggetid, og så gjenta igjen at om 1 min er det leggetid...var en periode vi måtte. Ruke det på alt. Men da slapp vi hyling... nå er det heldigvis mye bedre!

Og så hjalp det jo litt å gi han et valg slik at han følte han hadde litt kontroll selv.

Og så plutselig går det bedre...

Funker bedre om jeg er alene med dem og gi han tidsfrister og beskjeder om x antall min så skal vi gjøre sånn. Men er faren hjemme så utfordrer han og tester grenser til de grader. Da kan han eksplodere så det holder om faren skal prøve å veilede han til å gjøre noe eller gi han beskjeder. Sier jeg noe er han mer samarbeidsvillig men han må forstå at faren også må kunne gi de samme beskjedene uten at han skal utfordre faren og teste grensene hver gang slik at det hele tiden blir kjipe situasjoner fordi eldstemann går for langt hvor han ihvertfall nekter å motta beskjeder

 

[Nekinna]

Funker bedre om jeg er alene med dem og gi han tidsfrister og beskjeder om x antall min så skal vi gjøre sånn. Men er faren hjemme så utfordrer han og tester grenser til de grader. Da kan han eksplodere så det holder om faren skal prøve å veilede han til å gjøre noe eller gi han beskjeder. Sier jeg noe er han mer samarbeidsvillig men han må forstå at faren også må kunne gi de samme beskjedene uten at han skal utfordre faren og teste grensene hver gang slik at det hele tiden blir kjipe situasjoner fordi eldstemann går for langt hvor han ihvertfall nekter å motta beskjeder

Vi har også litt sånn pappa problem faktisk... og det er ikke lett å løse. Vi prøver å samkjøre beskjeder og være enige(svare likt) på spørsmål men guttungen hører best på beskjeder fra meg. Her tror jeg det henger hvertfall litt sammen med at han så veldig gjerne vil ha oppmerksomhet fra pappaen, så vi prøver å prioritere det. Og så øver vi på å snakke hyggelig til hverandre alle sammen...

Men det er ikke lett med trass... merker heldigvis at det blir bedre når de blir eldre!

 

[fisk84]

Første bud: Ikke tenk på ham som vanskelig. Han HAR DET vanskelig, og dere som voksne må justere deres oppførsel.
Han er ikke et problem som skal løses, og han "trasser" ikke, han utvikler seg, og prøver ut grensene, både sine egne og deres.
"Jeg forstår at du er sint/lei deg/frustrert, skal vi prøve å gjøre det på en annen måte?"
Snakk til ham som du ville blitt snakket til selv. Prøv å forklare noe til mannen din uten å kunne snakke eller nikke/riste på hodet, så kan du se hvor fort du blir "trassig."

I sommer sa jeg «ikke lett å være nesten 4 år» til svigermor etter jentungen hadde et utbrudd. Fikk til svar «skal ikke kommentere den». Greit svigermor nok mener vi ikke setter nok grenser og jentungen får bestemme for mye.... kanskje har ho rett, men vi har valgt våre kamper [emoji6]

 

[SoriaMoira]

I sommer sa jeg «ikke lett å være nesten 4 år» til svigermor etter jentungen hadde et utbrudd. Fikk til svar «skal ikke kommentere den». Greit svigermor nok mener vi ikke setter nok grenser og jentungen får bestemme for mye.... kanskje har ho rett, men vi har valgt våre kamper [emoji6]

Tenker svigermor burde hatt litt oppdragelse selv.

 

[2 søte små]

Vi har også litt sånn pappa problem faktisk... og det er ikke lett å løse. Vi prøver å samkjøre beskjeder og være enige(svare likt) på spørsmål men guttungen hører best på beskjeder fra meg. Her tror jeg det henger hvertfall litt sammen med at han så veldig gjerne vil ha oppmerksomhet fra pappaen, så vi prøver å prioritere det. Og så øver vi på å snakke hyggelig til hverandre alle sammen...

Men det er ikke lett med trass... merker heldigvis at det blir bedre når de blir eldre!

"Problemet" her er nok at guttene tror faren er den som de bare skal tulle og herje med så når han først skal si nei til noe, legge dem eller er i andre situasjoner som ikke sier at nå skal vi tulle og herje så bare fortsetter de (og da spesielt eldstemann) som igjen gjør at vi må gjenta oss selv i det uendelige at nå er det natta, nå er det nok tull og herjing som bare fører med seg at eldstemann får ett skikkelig utbrudd fordi han tøyer strikken for langt og ikke tar ett nei for ett nei fra faren. Han kan prøve å tøye strikken med meg også men er allikevel lettere for meg å få han til å høre etter.

 

[fisk84]

Tenker svigermor burde hatt litt oppdragelse selv.

Takk [emoji254]

Hun har ikke hatt barn selv i den alderen (samboer og søster er adoptert). Men hadde barnebarna fra søstera da de var små og etterhvert bodde de også der... men da var de litt større.