Veien til graviditet etter MA og PCOS

10 dager postpartum

På tide med en oppdatering rundt fødsel her kanskje? :) tiden går så fort og fokus på lillegutt at jeg ikke har hatt mulighet å legge ut noe. Men skrev ned i notatene på tlf dagen han ble født hvordan det gikk så tenker å bare kopiere den inn.

Så her kommer det altså:

Søndag 25/06, 40+4 : termin i går. Foreløpig ingen endring. Vært på fødestua finnsnes i kveld for modningsakupunktur, og forsøk stripping. Var ikke mer enn 1 cm åpning, så jm fikk kun inn én finger. Tøyde det hun klarte med det utgangspunktet. Hun sa det var mykt og ikke så bakoverbøyd. Ikke vondt, men kjente litt press og litt ubehag. Kjenner ingenting nytt enda.

Mandag 26/06, 40+5 : vært en rolig og fin natt. På morgenen (rundt kl 8) våkner jeg av helt lette rier (?). Magen strammes som ved kynner, men kjenner en liten smerte i tillegg. De er veldig overkommelig og varer veldig kort. Modningrier eller maserier? Blir spennende å se ettersom dagen går :)
Timet rundt kl 9: da kommer de ca hvert 10 minutt og varer i 20-30 sekund.
Ordentlig magetømming, litt løs.
Kl 13: tar kontakt med UNN, som sier vi er hjertlig velkommen så lenge riene øker i intensitet. riene roer seg noe etter dette.
Kl 16: tar seg opp igjen, hyppigere nå. Kommer hvert 5. minutt. Fortsatt overkommelig å lar seg puste igjennom. Vi bestemmer oss for å kjøre. Ny magetømming rett før vi kjører.

Ankommer UNN, og blir undersøkt med CTG og vaginalt. Jevne rier, men ikke mer åpning enn 2-3 cm. Blir sendt på hotellet for å fortsette utviklinga der. Allerede på veien opp dit tar det seg opp og iløpet av et par tima så er de såpass uoverkommelig og nær hverandre at vi må ned på avdelinga igjen. Ny undersøkelse rundt kl 22:15. Blitt 3-4 cm nå, så får tildelt fødestue. Vaktskifte, og jordmor Siri kommer på. Hun kommer inn litt etter 22:30.
Forsøker lystgass, som virker tåelig greit. Syns ikke den rekker å ta toppene for de kommer så raskt etter at rien begynner å bygge seg opp, men gir meg noe å fokusere på iallefall. Riene er såpass intense nå at jeg ønsker epidural. Ny undersøkelse viser 5 cm nå, og epidural bestilles. Anestesi litt opptatt så tar litt tid før han kommer.
Riene tar seg enda mer opp og er ganske jævlige nå. Forsøker å få de ned med lystgass, men smertene i bekkenet er så intense at jeg ikke vet hvordan jeg skal holde beina for å minimere. Ingenting funker.

Tirsdag 27/06, 40+6 : Det tar en time før epiduralfyren dukker opp, klokka er nå ca 00:30. riene endrer seg og jeg får trykketrang. Ny undersøkelse viser 9 cm. Jordmor ber meg følge kroppen. Vi blir enige om at en epidural er for sent nå, hadde ikke klart å sitte i ro uansett. Vannet går og er misfarga. Lege tilkalles for sikkerhetsskyld. Ny undersøkelse viser full åpning og jeg kan begynne å trykke for alvor. Kroppen er helt med på den, og etter de vonde riene er dette bare barnemat. Intens god trykking en liten stund og hodet står i åpningen. Følger instruks fra jordmor og så kommer hodet sakte ut. Kjenner at det kommer, og åpner øynene for å se at resten av baby også kommer under siste rest av rien. Kl 01:03 blir lillegutt født. Han får komme på brystet og skriker litt. Ellers veldig rolig og fin. Får farge raskt. Jordmor sier at det grenser til styrtfødsel, spesielt for en førstegangs. 2,5-3 tima med aktiv fødsel før gutten er ute. Morkake kommer som normalt og ser fin ut. Får noen pyntesting for helt overfladiske grad 1 revninger. Pappa klipper navlesnor. Får 3,5 time med baby på fødestua, før han veies og måles

51 cm
3510 g
36 cm hode

Kort oppsummert er det noe av det vondeste og mest intense jeg har vært med på. Ting skjedde veldig raskt! Men hadde lett gjennomgått det igjen når premien i andre enden er verdens fineste gutt :Heartblue

Nå i ettertid har vi plagdes litt med amming og rett sugetaket hos lille. Han elsker å ha fingrene i veien når puppen skal inn, og er ikke særlig god å gape høyt nok. Men vi øver oss, og det går bedre selv om jeg gjerne må korrigere taket hans både 2 og 3 ganger før det blir bra. Han pleier også å løsne taket etter en stund, slik at brystvorten havner lengre ut i munnen igjen. Og det kjennes. Har vært veldig ømme/såre brystvorter som sakte begynner å bli bedre. Virker å ha godt med melk da han hadde tatt igjen fødselsvekta (3600 g) i går, da han var 9 dager.

Nå bare koser vi oss i nyfødtbobla, selv om den også er krevende på sitt vis. Foreløpig er lillegutt veldig snill og gråter lite. Vi har hatt noen netter med mer våking, men de fleste er veldig fine med bare 2-3-4 amminger og resten sovende. Venter i spenning på kveldsuro og «tyngre tider», da jeg regner med de kommer etterhvert.
 
Gratulerer så mye med gutten:dummy::love7:Heartblue Kose dere masse med lille, og bare nyyyyt nyfødtboblen❤️
 
Back
Topp