Min yngste er et sjarmtroll uten like viss han vil. Omgjengelig, blid og liker alle han møter. Sjarmerer folk i senk. Men han har også en annen side, en som stort sett viser seg hjemme...
Det må skje noe hele tiden. Han eier ikke ro. Han er utrolig oppfinnsom og finner på så mye rart. Han roter så sinnsykt, river ned ting fra benker og bord, klatrer på kjøkkenbenkene, raider skapene og ødlegger mye (tegner på vegger, riper opp møbler, drar utover en pastapakke, trykker ut tannkrem, søler kakao på Hele kjøkkenet, søler ut parfymer..) dette er eksempler fra feks en halv dag. Han har også et voldsomt temperament. Han er enten kjempeblid eller forbannet føles det som. Jeg føler jeg nesten ikke gjør annet enn å "jakte på han". Det blir ofte frustrasjon og kjefting fra min side.
Hva kan vi gjøre for å komme oss ut av dette? Jeg har ventet på at han skal roe seg naturlig når han blir eldre, men føler bare det blir verre egentlig..
Det må skje noe hele tiden. Han eier ikke ro. Han er utrolig oppfinnsom og finner på så mye rart. Han roter så sinnsykt, river ned ting fra benker og bord, klatrer på kjøkkenbenkene, raider skapene og ødlegger mye (tegner på vegger, riper opp møbler, drar utover en pastapakke, trykker ut tannkrem, søler kakao på Hele kjøkkenet, søler ut parfymer..) dette er eksempler fra feks en halv dag. Han har også et voldsomt temperament. Han er enten kjempeblid eller forbannet føles det som. Jeg føler jeg nesten ikke gjør annet enn å "jakte på han". Det blir ofte frustrasjon og kjefting fra min side.
Hva kan vi gjøre for å komme oss ut av dette? Jeg har ventet på at han skal roe seg naturlig når han blir eldre, men føler bare det blir verre egentlig..