Utfordrende 2,5-åring

MrsWinchester

Gift med forumet
Marsboerne 20 18
Min yngste er et sjarmtroll uten like viss han vil. Omgjengelig, blid og liker alle han møter. Sjarmerer folk i senk. Men han har også en annen side, en som stort sett viser seg hjemme...
Det må skje noe hele tiden. Han eier ikke ro. Han er utrolig oppfinnsom og finner på så mye rart. Han roter så sinnsykt, river ned ting fra benker og bord, klatrer på kjøkkenbenkene, raider skapene og ødlegger mye (tegner på vegger, riper opp møbler, drar utover en pastapakke, trykker ut tannkrem, søler kakao på Hele kjøkkenet, søler ut parfymer..) dette er eksempler fra feks en halv dag. Han har også et voldsomt temperament. Han er enten kjempeblid eller forbannet føles det som. Jeg føler jeg nesten ikke gjør annet enn å "jakte på han". Det blir ofte frustrasjon og kjefting fra min side.
Hva kan vi gjøre for å komme oss ut av dette? Jeg har ventet på at han skal roe seg naturlig når han blir eldre, men føler bare det blir verre egentlig..
 
Følger med på denne tråden, jeg. Du beskrev nettopp min 2,5 åring..
 
Oj, litt godt å vite at vi ikke er alene. Men må si jeg føler meg deg, travelt dette gitt [emoji14]
Gleder meg til det, forhåpentligvis, roer seg for å si det sånn, ja :p
 
Jeg har en gutt som er sånn, og det har ikke roet jeg med årene. Gutten vår er 4 år og kan fortsatt ikke være alene på badet, kjøkkenet eller stua[emoji12]Han stikker av ute, og er egentlig veldig distré, har nå slått meg til ro at slik er han bare, så får jeg bare skrive ned alle historiene slik Emils mamma gjorde, for en dag blir det litt morsomt å se tilbake på min lille aktive gutt som gjør mamma litt gal[emoji38]
Jeg var sånn selv, og er ikke slik lenger så jeg trøster meg med det [emoji1]Kanskje ikke de rådene du ville ha, men du er ikke alene i det minste [emoji4]
 
Gleder meg til det, forhåpentligvis, roer seg for å si det sånn, ja :p
Jeg også Hehe [emoji14]

Jeg har en gutt som er sånn, og det har ikke roet jeg med årene. Gutten vår er 4 år og kan fortsatt ikke være alene på badet, kjøkkenet eller stua[emoji12]Han stikker av ute, og er egentlig veldig distré, har nå slått meg til ro at slik er han bare, så får jeg bare skrive ned alle historiene slik Emils mamma gjorde, for en dag blir det litt morsomt å se tilbake på min lille aktive gutt som gjør mamma litt gal[emoji38]
Jeg var sånn selv, og er ikke slik lenger så jeg trøster meg med det [emoji1]Kanskje ikke de rådene du ville ha, men du er ikke alene i det minste [emoji4]
Like greit å bare forberede seg på at det kanskje ikke går over altså.. [emoji85] kanskje jeg skal høre med svigermor om mannen var sånn som liten. Jeg var i alle fall ikke sånn. Veldig aktiv, men ikke rotete/ulydig/travel på den måten.
 
Begynner å se det på Lille U.
Blant annet er ingenting mer morsomt enn å dytte krakken inntil kjøkkenbenken når vi ikke ser det og slå på kaffemaskinen.
Når den er ferdig jubler han "brrrrr... ferdig".
Han vet han ikke får lov til det.
Reagerer vi ikke raskt nok trykker han på lage kaffe knappen også....
 
Igjen, så er det godt å vite at man ikke er alene. Håper bare de roer seg en gang [emoji28]
Jeg kødder ikke når jeg sier jeg plukker han ned fra kjøkkenbenken 20 ganger daglig..
 
Igjen, så er det godt å vite at man ikke er alene. Håper bare de roer seg en gang [emoji28]
Jeg kødder ikke når jeg sier jeg plukker han ned fra kjøkkenbenken 20 ganger daglig..

Vi begynte å sette alt av stoler opp på bordene enn stund vi, for da fikk han ikke tak i de, men så begynte han å klatre i håndtakene på kjøkkenskuffene isteden [emoji23]
Hadde/har ett riktig så hjemmekoselig hjem [emoji85]hihi
 
Vi begynte å sette alt av stoler opp på bordene enn stund vi, for da fikk han ikke tak i de, men så begynte han å klatre i håndtakene på kjøkkenskuffene isteden [emoji23]
Hadde/har ett riktig så hjemmekoselig hjem [emoji85]hihi

Vi har hyller i innredningen så de er jo veldig lette å klatre i [emoji849][emoji85]
Vi også har et skikkelig "fint" hjem føler jeg. Ripete gulv, hakk i kjøkkenskapene, tusj på veggene og ingen pynt i tilgjengelig høyde [emoji85]
 
Han en på 17 mnd som er sånn. Heldigvis er han for kort til åklatre opp på kjøkkenbenken. Men har funni han på stue bordet. Aner ikke hvor mange ganger han hat detti ut av sofaen. Jeg setter han i lekegrinda hvis alt går over styr, men da legger han seg ned og tar duppen sin. En skikkelig ramp. Har hedigvis krok på skyvedøra til kjøkkenet så han kommer ikke inn dit. Men han åpner utgangsdøra og skal stikke av. Vi hat kjøpt sikkerhetslenke til den som vi skal henge på siden eldste klarer å låse opp nå. Heldigvis stikker hu sjeldent av eller gjør ugang. Heldigvis er min bare 16 mnd enda og er fornøyd med å gå tur og sitte stille i vogna mens han titter rundt. Utrolig deilig å reise på campingtur og bare la dem løpe. Er utrolig nærme lekeplassen og masse plen foran campingvogna.
 
Når vår toåring "utagerer" (i mangel på et bedre ord), er det som regel fordi vi ikke har tilbragt nok tid sammen med ham, og han føler seg tilsidesatt.
Så fort vi da inkluderer ham i det vi driver med, og/eller leker med ham, går ut sammen eller whatever, går det over.
De skal jo selvfølgelig ha egne meninger og få teste grenser osv. da, så vi ser jo ikke på et "tantrum" nå og da som noe negativt.

Vår sønn får forøvrig lov til å tegne på veggene (hjemme), til "alle" andres store forbløffelse/fortvilelse. :D
 
Hva gjør du når du setter grenser for han da? Altså hvordan håndterer du situasjonen når han gjør noe du ikke vil han skal gjøre? Lar han seg avlede med annen aktivitet? Hva gjør dere sammen? Hvor mye er dere ute? Opplever barnehagen den adferden (hvis han går i bhg), og isåfall, hvordan håndterer de det? Har du prøvd å be bhg om råd?
 
Når vår toåring "utagerer" (i mangel på et bedre ord), er det som regel fordi vi ikke har tilbragt nok tid sammen med ham, og han føler seg tilsidesatt.
Så fort vi da inkluderer ham i det vi driver med, og/eller leker med ham, går ut sammen eller whatever, går det over.
De skal jo selvfølgelig ha egne meninger og få teste grenser osv. da, så vi ser jo ikke på et "tantrum" nå og da som noe negativt.

Vår sønn får forøvrig lov til å tegne på veggene (hjemme), til "alle" andres store forbløffelse/fortvilelse. :D

Fortell mer om tegningen på veggene :) Ble litt fascinert het :D
 
Jeg føler vi har prøvd alt; overser, sier strengt nei og tar han bort, timeout, kjefting, trusler, belønning.. ingenting hjelper.
Avledning kan hjelpe, men ikke alltid det passer å gjøre (feks jeg står midt i middagen el).
Vi er ute hver dag nesten, men jeg gleder meg ikke. Han stikker av og er ulydig ute også.
Han er bedre i bhg fordi der skjer det noe hele tiden, og det klarer ikke jeg å gi han.
 
Her hadde det aldri vært aktuelt å holdt på sånn. Har all forståelse for at det er slitsomt og veldig lett for meg å si det, som ikke har et høy aktivt barn. Men vi har et fadderbarn som er det som vi ser veldig ofte. Merker godt på han at det som funker er å være konsekvent i våre metoder å håndtere situasjonen på. At alle er enige om en sjanse, så timeout. Og timeout tar vi i sammen. Men det merker jeg godt på mitt eget barn også, at å holde på samme metode er det som fungerer og som gjør han trygg! Da veit han hvilke grenser som gjelder.

Så absolutt ingen bedreviter med fasit. Og dette er bare et (to) barn som dette fungerer for. Kan feks helsestasjon være til hjelp med noen tips? Hørt om kurset "de utrolige år"? Det er ihvertfall anbefalt alle, utfordringer eller ei! :) Jeg selv kunne godt tenkt meg det, da det kan gjøre oss mer bevisst på hvordan vi handler. Jeg har alltids noe som kan forbedres :)
 
Fortell mer om tegningen på veggene :) Ble litt fascinert het :D

Hehe, det begynte jo med et "uhell," hvor han tenkte at veggen var bedre enn et ark, og i begynnelsen lot vi ham ikke gjøre det, og korrigerte ham når han prøvde.
Men vi har en "policy" her hjemme: Vi sier ikke nei mer enn nødvendig, fordi vi føler unger i dag får "nei" altfor ofte pga foreldrenes latskap/uvitenhet eller bare på automatikk.
Så vi snakket om hva problemet egentlig er med at han tegner på veggen hjemme, og kom frem til at det ikke er noe problem.
Han forstår godt at han ikke skal bruke penn, eller tegne på gulvet/møblene/andres vegger osv, og veggene våre er faktisk skikkelig kule, med kunstverk over hele stua. :D
Vi vurderer å male over med en matt klar lakk, så de blir bevart. Vi kan alltids bare vaske dem bort, eller male over om vi blir lei, eller når vi skal selge. ;)
 
Her hadde det aldri vært aktuelt å holdt på sånn. Har all forståelse for at det er slitsomt og veldig lett for meg å si det, som ikke har et høy aktivt barn. Men vi har et fadderbarn som er det som vi ser veldig ofte. Merker godt på han at det som funker er å være konsekvent i våre metoder å håndtere situasjonen på. At alle er enige om en sjanse, så timeout. Og timeout tar vi i sammen. Men det merker jeg godt på mitt eget barn også, at å holde på samme metode er det som fungerer og som gjør han trygg! Da veit han hvilke grenser som gjelder.

Så absolutt ingen bedreviter med fasit. Og dette er bare et (to) barn som dette fungerer for. Kan feks helsestasjon være til hjelp med noen tips? Hørt om kurset "de utrolige år"? Det er ihvertfall anbefalt alle, utfordringer eller ei! :) Jeg selv kunne godt tenkt meg det, da det kan gjøre oss mer bevisst på hvordan vi handler. Jeg har alltids noe som kan forbedres :)

Føler vi har vært konsekvente på en metode en god stund nå, men får vel bytte metode og prøve en annen.. igjen..

HS kunne jeg tatt en prat med ja, tenkt uansett å nevne noe annet for henne likevel [emoji846]

Kurset har jeg ikke hørt om nei, dårlig med sånt her vi bor [emoji53]
 
Føler vi har vært konsekvente på en metode en god stund nå, men får vel bytte metode og prøve en annen.. igjen..

HS kunne jeg tatt en prat med ja, tenkt uansett å nevne noe annet for henne likevel [emoji846]

Kurset har jeg ikke hørt om nei, dårlig med sånt her vi bor [emoji53]

Det kan være verdt det å nevne kurset både for helsestasjonen og barnehagen. :)
Selv her jeg bor, på en liten gudsforlatt plass oppi skauen, tilbyr de det kurset. :)
 
Back
Topp