Jeg måtte innse at jeg ikke kan gå på jobb lenger med denne kvalmen, så i dag måtte jeg kapitulere og gå til lege for å få sykemelding. Jeg hadde allerede legetime neste uke, i og med at fastlegen min er har ferie nå, og er tilbake neste uke. Men jeg kunne ikke vente en uke, så måtte til en vikar i dag. Det ble en ganske ubehagelig opplevelse.
Legen: Ja, hvordan kan jeg hjelpe deg?
Meg: Vel, jeg er gravd. Har avtalt tid til første kontroll neste uke, men jeg trenger nok en sykemelding allerede nå, da jeg er forferdelig kvalm, og klarer ikke å gå på jobb.
Legen: Har du fått bekreftet at du er gravid?
Meg: Som sagt, så har jeg første kontroll neste uke, så jeg har jo bare tatt hjemmetest fra apoteket.
Legen (himler med øynene, hånler og ser på meg som om jeg er helt idiot): du kan jo ikke stole på det. Du kan altså ikke vite om du er gravid! Hvordan vet du at du er gravid?
Meg: Vel, altså... Jeg har tatt tre positive tester, er sinnsykt kvalm, endret smaks- og luktesans, hyppigere dobesøk... Jeg kjenner kroppen min.
Legen: Men du har altså ikke fått det bekreftet? Nåja... Får jeg se helsekortet ditt?
Meg: Jeg har ikke...
Legen (litt irritert): Det må du jo ha med hver gang!
Meg: Men jeg har jo ikke fått noe helsekort enda. Jeg skal som sagt til første kontroll neste uke.
Legen: Kommer du på sykehuset uten helsekortet, får du kjeft!
Meg (ganske fortvilet etterhvert): Men jeg har jo ikke fått noe helsekort! Jeg har jo ikke vært hos noen enda!
Legen rister overbærende på hodet.
Legen: Så hva ønsker du?
Meg: Jeg trenger sykemelding i første omgang. Så anbefalte sjefen min noen medisiner som hun hadde fått da hun gikk gravid. De hjalp henne (nevnte to ulike medisiner)
Legen: Hvorfor tar du disse?!
Meg: Jeg tar dem ikke. Sjefen min tipset meg om at det kanskje kunne virke?
Legen: Ikke vær dum - du kan ikke ta dem når du er gravid!!
På dette tidspunktet hadde jeg fått helsekort i hendene, og prøvde å få det inn i plastlommen jeg fikk med, men fikk det ikke til. Legen hadde allerede presset med så nærme kanten at denne lille detaljen vippet meg over, og jeg begynte å gråte.
Legen: Hvorfor gråter du?
Meg: Jeg beklager, det blir bare litt mye.
Legen (smiler litt og prøver for første gang å vise litt forståelse): Ja, det er mye hormoner nå. Når konen min gikk gravid, kjeftet hun på meg hele tiden.
Jeg fikk den sykemeldingen jeg trengte, men jeg har ærlig talt aldri følt meg så liten i hele mitt liv! Det var så ubehagelig, og jeg var ganske sint og lei meg når jeg gikk der fra.
Legen: Ja, hvordan kan jeg hjelpe deg?
Meg: Vel, jeg er gravd. Har avtalt tid til første kontroll neste uke, men jeg trenger nok en sykemelding allerede nå, da jeg er forferdelig kvalm, og klarer ikke å gå på jobb.
Legen: Har du fått bekreftet at du er gravid?
Meg: Som sagt, så har jeg første kontroll neste uke, så jeg har jo bare tatt hjemmetest fra apoteket.
Legen (himler med øynene, hånler og ser på meg som om jeg er helt idiot): du kan jo ikke stole på det. Du kan altså ikke vite om du er gravid! Hvordan vet du at du er gravid?
Meg: Vel, altså... Jeg har tatt tre positive tester, er sinnsykt kvalm, endret smaks- og luktesans, hyppigere dobesøk... Jeg kjenner kroppen min.
Legen: Men du har altså ikke fått det bekreftet? Nåja... Får jeg se helsekortet ditt?
Meg: Jeg har ikke...
Legen (litt irritert): Det må du jo ha med hver gang!
Meg: Men jeg har jo ikke fått noe helsekort enda. Jeg skal som sagt til første kontroll neste uke.
Legen: Kommer du på sykehuset uten helsekortet, får du kjeft!
Meg (ganske fortvilet etterhvert): Men jeg har jo ikke fått noe helsekort! Jeg har jo ikke vært hos noen enda!
Legen rister overbærende på hodet.
Legen: Så hva ønsker du?
Meg: Jeg trenger sykemelding i første omgang. Så anbefalte sjefen min noen medisiner som hun hadde fått da hun gikk gravid. De hjalp henne (nevnte to ulike medisiner)
Legen: Hvorfor tar du disse?!
Meg: Jeg tar dem ikke. Sjefen min tipset meg om at det kanskje kunne virke?
Legen: Ikke vær dum - du kan ikke ta dem når du er gravid!!
På dette tidspunktet hadde jeg fått helsekort i hendene, og prøvde å få det inn i plastlommen jeg fikk med, men fikk det ikke til. Legen hadde allerede presset med så nærme kanten at denne lille detaljen vippet meg over, og jeg begynte å gråte.
Legen: Hvorfor gråter du?
Meg: Jeg beklager, det blir bare litt mye.
Legen (smiler litt og prøver for første gang å vise litt forståelse): Ja, det er mye hormoner nå. Når konen min gikk gravid, kjeftet hun på meg hele tiden.
Jeg fikk den sykemeldingen jeg trengte, men jeg har ærlig talt aldri følt meg så liten i hele mitt liv! Det var så ubehagelig, og jeg var ganske sint og lei meg når jeg gikk der fra.
Rist den fyren og opplevelsen av deg, slapp av hjemme og tenk på mirakelet i magen. Neste legebesøk blir nok veldig mye bedre 
