Pappan skal egentlig møte gutten sin 1-2 g pr uke. Det har blitt med 0-1 g pr uke. Har trillehjelp fra Home start 1-2 t hver fredag. Hun startet ved juletider og skal avslutte til høsten. Den tiden kommer til å gå fort. Som bestemor har lillegutt mamman min. Hun er kronisk syk og har aldri skiftet bleie/gitt mat/kledd på. Hun har trillet ca 3 g rett utenfor huset, men hun kommer aldri til å bli noen avlastning eller støttespiller. Lille kan selvsagt aldri sove der. Hun er ofte totalt hjelpeløs, og jeg har følt meg som mamman hennes siden jeg var 12. Pappa er død. Farmor og farfar røyker inne. Farfar er i tillegg rusmisbruker og det hjemmet der vil vi heller aldri kunne benytte som sosial arena el avlastning for meg. Tanten på fars side har aldri møtt lillegutt og har bare rare unnskyldninger for ikke å møte. Tante og onkel på min side har mer enn nok med sine to små. Han reiser mye i jobben og er stresset. Hun er ustabil og mister ofte besinnelsen. Jeg har hele tiden håpet de kunne fått en hverdag med harmoni og overskudd , så kunne kanskje lillegutt vært der på besøk og evt overnatting etterhvert. Men nå skal de få seg hund og det gir ikke akkurat mindre jobb i heimen. Jeg stoler heller ikke på at de klarer å passe på gutten min og hunden samtidig med to andre krevende og i tillegg stressede/distré/ustabil personlighet. Det er hva jeg har. Nå har vi omgangssyke igjen, lille og jeg. To av tre uker har vi hatt spy og diare. Mamma var innom i går. Lille bæsja på enda en dyne og hadde bæsj fra ryggen. Denne diareen går igjennom alle smutthull og jeg har hatt vaskemaskin og tørketrommel igang fra 08-20 hver dag. Flere ganger om dagen har vi begge helvask. Dette begynner å tære på. Jeg spurte mamma om hjelp i går, men hun måtte røyke. Jeg sendte sms til barnefar kl 20 , men han fikk kun lest den før han visstnok ble rammet av en veldig spesielt tung søvn. Dette ble langt. En pappa i hverdagen ( kjæreste for meg) hadde vært det beste, men det er ikke aktuelt på noen måter. Syns dere jeg har så jeg bør klare meg? Ville dere tenkt at lillegutt vil ha nok av folk rundt seg når han vokser opp? Jeg vet at både mamma og svigerinne har mislikt at jeg har bedt om hjelp fra Home start, men siden ingen av dem er ressurser for oss så er det nødvendig for meg med noe hjelp. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Skal jeg søke etter reservebesteforeldre el reservetante/onkel ? De kommer jo til å bare bli enda mer fornærmet. Jeg er veldig alene. Klarer ikke å finne ut av dette. Sliten. Håper noen har synspunkter..