Trenger jeg noen ?

unike

unike

Elsker forumet
Julibarna2014
Pappan skal egentlig møte gutten sin 1-2 g pr uke. Det har blitt med 0-1 g pr uke. Har trillehjelp fra Home start 1-2 t hver fredag. Hun startet ved juletider og skal avslutte til høsten. Den tiden kommer til å gå fort. Som bestemor har lillegutt mamman min. Hun er kronisk syk og har aldri skiftet bleie/gitt mat/kledd på. Hun har trillet ca 3 g rett utenfor huset, men hun kommer aldri til å bli noen avlastning eller støttespiller. Lille kan selvsagt aldri sove der. Hun er ofte totalt hjelpeløs, og jeg har følt meg som mamman hennes siden jeg var 12. Pappa er død. Farmor og farfar røyker inne. Farfar er i tillegg rusmisbruker og det hjemmet der vil vi heller aldri kunne benytte som sosial arena el avlastning for meg. Tanten på fars side har aldri møtt lillegutt og har bare rare unnskyldninger for ikke å møte. Tante og onkel på min side har mer enn nok med sine to små. Han reiser mye i jobben og er stresset. Hun er ustabil og mister ofte besinnelsen. Jeg har hele tiden håpet de kunne fått en hverdag med harmoni og overskudd , så kunne kanskje lillegutt vært der på besøk og evt overnatting etterhvert. Men nå skal de få seg hund og det gir ikke akkurat mindre jobb i heimen. Jeg stoler heller ikke på at de klarer å passe på gutten min og hunden samtidig med to andre krevende og i tillegg stressede/distré/ustabil personlighet. Det er hva jeg har. Nå har vi omgangssyke igjen, lille og jeg. To av tre uker har vi hatt spy og diare. Mamma var innom i går. Lille bæsja på enda en dyne og hadde bæsj fra ryggen. Denne diareen går igjennom alle smutthull og jeg har hatt vaskemaskin og tørketrommel igang fra 08-20 hver dag. Flere ganger om dagen har vi begge helvask. Dette begynner å tære på. Jeg spurte mamma om hjelp i går, men hun måtte røyke. Jeg sendte sms til barnefar kl 20 , men han fikk kun lest den før han visstnok ble rammet av en veldig spesielt tung søvn. Dette ble langt. En pappa i hverdagen ( kjæreste for meg) hadde vært det beste, men det er ikke aktuelt på noen måter. Syns dere jeg har så jeg bør klare meg? Ville dere tenkt at lillegutt vil ha nok av folk rundt seg når han vokser opp? Jeg vet at både mamma og svigerinne har mislikt at jeg har bedt om hjelp fra Home start, men siden ingen av dem er ressurser for oss så er det nødvendig for meg med noe hjelp. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Skal jeg søke etter reservebesteforeldre el reservetante/onkel ? De kommer jo til å bare bli enda mer fornærmet. Jeg er veldig alene. Klarer ikke å finne ut av dette. Sliten. Håper noen har synspunkter..
 
Jeg har ikke noe nettverk å snakke om, familien bor langt unna og jeg har ikke noen nære venner. Hadde det ikke vært for sambos familie hadde vi stått ganske alene, men svigers passer mer enn gjerne på lillemann, og sambo har flere kompiser som gjerne passer hundene.
Hadde jeg vært alene hadde jeg ikke nøl med å kontakte hjelpeapparat. Det er ikke ditt problem hva familien din mener og tror, hvis de ikke stiller opp uansett mister du jo ikke akkurat noe potensiell hjelp ved å "fornærme" dem.

Barnet ditt trenger en mamma som har overskudd til å ta seg av ham. Ta imot den hjelpen du kan få, er min mening.
 
hegedm skrev:
Jeg har ikke noe nettverk å snakke om, familien bor langt unna og jeg har ikke noen nære venner. Hadde det ikke vært for sambos familie hadde vi stått ganske alene, men svigers passer mer enn gjerne på lillemann, og sambo har flere kompiser som gjerne passer hundene.
Hadde jeg vært alene hadde jeg ikke nøl med å kontakte hjelpeapparat. Det er ikke ditt problem hva familien din mener og tror, hvis de ikke stiller opp uansett mister du jo ikke akkurat noe potensiell hjelp ved å "fornærme" dem.

Barnet ditt trenger en mamma som har overskudd til å ta seg av ham. Ta imot den hjelpen du kan få, er min mening.
Klikk for å utvide …
Takk for svar :) har dere flere barn? Hadde jeg hatt en mann hadde jeg ikke stresset, eller en dedikert barnefar. Men han er liksom ikke en del av oss. Han tropper ikke opp og ivrer etter å hjelpe til. Det er mer sånn at han stikker av (6 mndr av gangen) og er unnvikende. Jeg er litt engstelig for å søke etter reserver, da en ikke vet hva en får. Tenkte kanskje sette inn en annonse i et ukeblad. Hva ville du gjort.,?
 
Huff, dette var ganske trist å lese. Føler veldig med deg :(
Det er helt og fullt forståelig at det kan bli mye for deg! Og sykdom i tillegg kan få det meste til å virke håpløst.
Har du en hs du kan prate med ang avlastning? Kanskje du kunne bet om en støttekontakt eller noe slik at du får noen å snakke med og gjerne litt avlastning?
Jeg er selv støttekontakt, og noe slikt hadde jeg vært overbegeistret for å kunne hjelpe til med.

Høres ut som en gasnke innviklet og vankselig familiesituasjon og har dessverre ikke noen gode råd å komme med, det høres jo ut som om du selv allerede tar fornuftige avgjørelser der.

Masse lykke til!
 
Heihei Unike. Det føles nok ganske håpløst ut nå, som dere er syke. Her har ikke barnefar eller familien vært i kontakt siden rett etter jul. Ikke sett han side. September. Jeg har heldigvis mammaen min ( har også en bror og to tantebarn) . Men jeg har kanskje max 1 time avlastning hver andre uke . Kanskje 15 -30 minutter om gangen. Det benyttes til å dusje eller vaske :p . Her kunne jeg nok fått mer avlastning om jeg spurte mer. Men jeg er dårlig på det. Føler jeg skal klare det selv også får jeg dårlig samvittighet for å ønske "fri". Jeg tenker som så at det er extra vanskelig nå, med sykdom . Det går over!! Når det er over vil du nok få mer overskudd. Skjønner at du er sliten. Og om du føler du trenger mer hjelp hadde jeg nok spurt helsestasjonen. Men tror det blir lettere og lettere. Hvordan er søvnen hans? Her ble alt mye lettere når han begynte å sove 1.5-2.5 timer i strekk på kvelden! Da kan man få hente seg inn og slappe av :) etterkvart vil de jo gjerne sove fra 19-7 ( en gang i fremtiden :p ) da tror jeg hverdagen blir ganske anderledes :D
 
Han sover ikke alene. Sliten etter de første 6 mndr også vet du: da var jeg helt alene, flyttet 2 ganger ( pusset opp og solgte, bodde midlertidig og deretter kjøpte jeg). Han pupper hele tiden på natten. Akkurat nå ligger vi i senga og jeg har endelig fått snudd meg med ryggen til. Lurer på om det er første gang. For en uke siden fikk jeg fri ca 15-20 min et par kvelder før han etterspurte meg igjen. Rakk en kopp te og å se en halv episode av noe. Vi har omgangssyke nå som varer 1 uke. Vi har hatt en pause på 10 dgr før forrige runde. Da og nå ble han smittet først deretter jeg , så totalt blir det 23 av 33 dgr m oppkast og diare. To dyner ble vaska i går, to dyner måtte til vask i går. Jeg er ikke ung lenger og nærmer meg 40. Nå som vi er i den lette delen av babytilværelsen hvor all flytting er unnagjort, så burde jeg ikke klage og det prøver jeg ikke heller. Men jeg tenker altså mye på lillegutt og at jeg ønsker han skulle hatt en mamma (måtte rulle meg rundt igjen) som ikke blir zombie hvert øyeblikk, og jeg ønsker han en god oppvekst med få og gode relasjoner som faktisk kommer og er sammen med han. Men jeg er altså usikker på om vi er i den posisjonen at vi bør søke reservefamiliemedlemmer. Jeg har veldig lyst, selv om jeg må finne ut om det er trygt. Nå våkna han. Vet ikke hva jeg har skrevet. Men anbefaler Home start , Kine! Da får du litt hjelp hver uke.
 
Sender deg en stor klem. Eg e selv veldigt veldigt mye ensam me Mina 2 barn. De e dagar eg e så sliten å vill bara skrika og grina. Men vårt problem er att mannen jobbar så mye allt før mye.
Men nær hab væl e Hemma så e han flink å avlasta meg.

Hade eg vart deg så hade eg søkt hjelp.
KLEM
 
Takk for det :) jeg er åpen for forslag om hvordan finne disse reservefamiliemedlemmene. Kanskje annonse i ukeblad hadde vært noe? Akkurat nå er jeg så syk at det gjør vondt å lese og skrive innlegg.
 
unike skrev:
Han sover ikke alene. Sliten etter de første 6 mndr også vet du: da var jeg helt alene, flyttet 2 ganger ( pusset opp og solgte, bodde midlertidig og deretter kjøpte jeg). Han pupper hele tiden på natten. Akkurat nå ligger vi i senga og jeg har endelig fått snudd meg med ryggen til. Lurer på om det er første gang. For en uke siden fikk jeg fri ca 15-20 min et par kvelder før han etterspurte meg igjen. Rakk en kopp te og å se en halv episode av noe. Vi har omgangssyke nå som varer 1 uke. Vi har hatt en pause på 10 dgr før forrige runde. Da og nå ble han smittet først deretter jeg , så totalt blir det 23 av 33 dgr m oppkast og diare. To dyner ble vaska i går, to dyner måtte til vask i går. Jeg er ikke ung lenger og nærmer meg 40. Nå som vi er i den lette delen av babytilværelsen hvor all flytting er unnagjort, så burde jeg ikke klage og det prøver jeg ikke heller. Men jeg tenker altså mye på lillegutt og at jeg ønsker han skulle hatt en mamma (måtte rulle meg rundt igjen) som ikke blir zombie hvert øyeblikk, og jeg ønsker han en god oppvekst med få og gode relasjoner som faktisk kommer og er sammen med han. Men jeg er altså usikker på om vi er i den posisjonen at vi bør søke reservefamiliemedlemmer. Jeg har veldig lyst, selv om jeg må finne ut om det er trygt. Nå våkna han. Vet ikke hva jeg har skrevet. Men anbefaler Home start , Kine! Da får du litt hjelp hver uke.
Klikk for å utvide …
Ja. Vet hvordan det er med sykdom. Takk Gud for at det går over ! Tenkt på de som har kronisk syke barn . Uff! Jeg måtte brette opp ermene og lære Even å sove rett og slett . Nå sover han som sagt 1.5-2.5 tiner. Får litt vann og sover litt til før jeg legger meg og han sover sammen med meg resten av natta. Tror du rett og slett må være litt konsekvent med han. Sånn at du får litt fri på kvelden. Da skal du se at du får ekstra energi
! :)
 
Etter sykdommen er over såklart :) hvis du er på Facebook kan du jo skrive et innlegg der da?
 
Lille blir nok lei puppen etterhvert. Det er visst det beste. Jeg øyner håp og han har snudd seg vekk et par ganger og sovnet uten. (Jippi). Ja, jeg er heldig som har et friskt barn. Jeg takker for det hver dag. Facebook; venner og familie er der og det vil bli ekstra flaut for bror og hans familie. Jeg la ut spm en gang om noen kunne trille han og det fikk jeg høre i ettertid. Takk for alle gode råd. Leser over her igjen når jeg er frisk :)
 
Last edited:
unike skrev:
Lille blir nok lei puppen etterhvert. Det er visst det beste. Jeg øyner håp og han har snudd seg vekk et par ganger og sovnet uten. (Jippi). Ja, jeg er heldig som har et friskt barn. Jeg takker for det hver dag. Facebook; venner og familie er der og det vil bli ekstra flaut for bror og hans familie. Jeg la ut spm en gang om noen kunne trille han og det fikk jeg høre i ettertid. Takk for alle gode råd. Leser over her igjen når jeg er frisk :)
Klikk for å utvide …
Ja. Haha. En gang må de jo bli det. Min er ennå ikke lei heller :p men de vil jo ikke puppe til de er 14 så :p når jeg er på mitt trøtteste og har lyst til å grine prøver jeg å si til meg selv: dette er kun en kjempe kort periode. Når det er over kommer jeg til å savne ammingen. Babyen elsket det, nyt det. Det hjelper meg iallfall litt :)
 
Syns det høres ut som en kjempefin idé å søke reservebesteforeldre :) Det er da virkelig ikke noen skam, og shit i hva ymse familiemedlemmer eventuelt måtte mene om det. Ta i mot alle hjelp du kan få. Etter hvert vil overskuddet komme tilbake, det blir fint :) Og gjennom barnehagen vil dere nok etter hvert også få noen gode venner som på sikt kan fungere litt som avlastning også. Hvordan er det der du bor nå, er det noen potensielle lekekamerater? Eldste min har akkurat begynt å tørre besøke nabobarna aleine, det gir gjerne 20-30 minutters pause i ny og ne. Syns det er deilig, og jeg er ikke engang aleine med barna.. All ære til deg, tøffe dame!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp