Hei!
Sønnen min skal starte i barnehage til høsten, og da er han bare 10,5 måneder. Jeg har egentlig ikke reflektert noe særlig over dette før nå, men nå som det nærmer seg kjenner jeg at jeg gruer meg, og tenker på hvordan det skal gå - han er jo bitteliten!
Det skal sies at jeg bor i Danmark, hvor permisjonsordningene er veldig annerledes og på ingen måte så fordelaktige som i Norge. De fleste barn starter i barnehage mellom 8 - 10 måneder, og jeg trøster meg med at det går greit med de fleste danske barn
Jeg begynner å jobbe når han er 8,5 måneder, og så skal mannen min ha 8 ukers permisjon. Gleder meg til å komme tilbake i jobb igjen, men det er tanken på at han skal "etterlates" i barnehagen 8 - 16 hver dag når han er så liten, som plager meg. Jeg har jo kommet over flere artikler fra fagpersoner om de skadelige virkningene av tidlig barnehagestart, og dette gir meg jo verdens mørkeste samvittighet.
Jeg har flere venninner som har barn i samme barnehage som startet ca ved samme alder, som er utrolig fornøyde - pedagogene er visstnok veldig flinke, velutdannede og kjærlige, og de er flinke til å skjerme de minste barna fra de eldre. Bemanningen er også god.
Dette ble en lang smøre, men det jeg egentlig lurer på er om det er andre her inne som har erfaring med tidlig start, og i så fall hvordan det gikk? Noen tips til mykest mulig overgang?
Jeg jobber som lege, og går mye i vakt. Mange av vaktene er så lange at det er dager hvor jeg ikke vil få sett sønnen min i det hele tatt, det er enkelte obligatoriske kurs til høsten hvor jeg er borte to hele dager og en natt, og jeg tror det er summen av alt dette som gjør meg veldig bekymret.
På en annen side har jeg minst en fridag i uka, samt nattevakter som ikke begynner før 15.30. Disse dagene tenker jeg å holde ham hjemme, og jeg planlegger også å ta ut to uker ferie under innkjøringen.
Noen tanker/trøst/solskinnshistorier til et frynsete mammahjerte?
Sønnen min skal starte i barnehage til høsten, og da er han bare 10,5 måneder. Jeg har egentlig ikke reflektert noe særlig over dette før nå, men nå som det nærmer seg kjenner jeg at jeg gruer meg, og tenker på hvordan det skal gå - han er jo bitteliten!
Det skal sies at jeg bor i Danmark, hvor permisjonsordningene er veldig annerledes og på ingen måte så fordelaktige som i Norge. De fleste barn starter i barnehage mellom 8 - 10 måneder, og jeg trøster meg med at det går greit med de fleste danske barn
Jeg begynner å jobbe når han er 8,5 måneder, og så skal mannen min ha 8 ukers permisjon. Gleder meg til å komme tilbake i jobb igjen, men det er tanken på at han skal "etterlates" i barnehagen 8 - 16 hver dag når han er så liten, som plager meg. Jeg har jo kommet over flere artikler fra fagpersoner om de skadelige virkningene av tidlig barnehagestart, og dette gir meg jo verdens mørkeste samvittighet.
Jeg har flere venninner som har barn i samme barnehage som startet ca ved samme alder, som er utrolig fornøyde - pedagogene er visstnok veldig flinke, velutdannede og kjærlige, og de er flinke til å skjerme de minste barna fra de eldre. Bemanningen er også god.
Dette ble en lang smøre, men det jeg egentlig lurer på er om det er andre her inne som har erfaring med tidlig start, og i så fall hvordan det gikk? Noen tips til mykest mulig overgang?
Jeg jobber som lege, og går mye i vakt. Mange av vaktene er så lange at det er dager hvor jeg ikke vil få sett sønnen min i det hele tatt, det er enkelte obligatoriske kurs til høsten hvor jeg er borte to hele dager og en natt, og jeg tror det er summen av alt dette som gjør meg veldig bekymret.
På en annen side har jeg minst en fridag i uka, samt nattevakter som ikke begynner før 15.30. Disse dagene tenker jeg å holde ham hjemme, og jeg planlegger også å ta ut to uker ferie under innkjøringen.
Noen tanker/trøst/solskinnshistorier til et frynsete mammahjerte?