Sorgen sitter litt i

Fregnefanten

Fregnefanten

Forumet er livet
*Aprilbaby 2018*
Sommerfuglene
Hadde SA i uke 7+4 i mars, en kjemisk 4+2 i april og en kjemisk 4+5 i juni. Nå kjenner jeg at jeg er lei av å miste, tålmodigheten har blitt testet veldig, og jeg er utrolig klar for å bli mamma!
Det verste oppi alt dette er at jeg til stadighet kommer på hvor langt jeg ville vært med første.. idag ville jeg vært 21+6, over halvveis. Sorgen slår meg av og til ganske hardt, og jeg er ganske uforberedt hver gang. Klarer heldigvis å la være å gråte så mye lenger, det har gitt seg mye, men savnet er ufattelig!

Trengte bare å lette litt på trykket [emoji85]
 
Fregnefanten skrev:
Hadde SA i uke 7+4 i mars, en kjemisk 4+2 i april og en kjemisk 4+5 i juni. Nå kjenner jeg at jeg er lei av å miste, tålmodigheten har blitt testet veldig, og jeg er utrolig klar for å bli mamma!
Det verste oppi alt dette er at jeg til stadighet kommer på hvor langt jeg ville vært med første.. idag ville jeg vært 21+6, over halvveis. Sorgen slår meg av og til ganske hardt, og jeg er ganske uforberedt hver gang. Klarer heldigvis å la være å gråte så mye lenger, det har gitt seg mye, men savnet er ufattelig!

Trengte bare å lette litt på trykket [emoji85]
Klikk for å utvide …

Føler akkurat det samme![emoji20] blir helt tullete innimellom.. føler meg bipolar rett og slett! Har bra dager, mye håp og alt går bedre! Så bang, rett i kjelleren igjen! Og det kommer så plutselig! Etter tre år med prøving så er jeg riimelig klar for å bli mamma jeg også[emoji173]️

Håper virkelig neste spire sitter til deg![emoji8][emoji8]
 
Åååh skjønner så godt hva du mener.. Hadde begynt å komme meg litt men det var slag i magen og mange nye tårer i går når jeg fikk SMS-påminnelse om TUL, skulle vært over de magiske 12 ukene.. (ja, jeg hadde avbestilt..) og i stedet sitter jeg fortsatt her og blør. Vondt! Det er ille dager også blir det gode dager igjen. Og når vi endelig får babyen vår, så blir det forhåpentligvis bare et minne, og ikke lenger noen sorg. Sender deg en god klem og masse lykke til, håper det klaffer snart for dere:Heartred
 
Er så urettferdig å måtte gå gjennom en spontanabort! Blir så sårt et savn i etterkant..
Og attpåtil føler jeg meg som en dårlig venninne som ikke klarer helt å glede meg over en venninne som fant ut hun har blitt gravid uten å prøve [emoji85] idag ble jeg vekket av oppdatering fra henne, mens det eneste jeg klarte å tenke på er at i morgen ville jeg vært 22 uker på vei..
Jeg er selvfølgelig veldig glad på hennes vegne, men føler meg så elendig da jeg av og til er veldig misunnelig på henne :/
 
Jeg kjenner følelsen. Ser nå ut til at vi mister for 4 gang. Legg til 3 negative IVF-forsøk også så blir det mye man må igjennom.
Dette var nok vår siste sjanse. Føler at jeg har grått og vært lei meg i over 10 år. Samtidig blir alle rundt oss gravide og får den ene velskapte babyen etter den andre.
Nå er jeg sønderknust, igjen. Og venter samtidig på melding om at en av mine beste venninner har blitt mamma. Ikke mindre enn 12 har blitt foreldre i nærmeste familie vennegjeng det siste året.
Innimellom lurer jeg på hvordan jeg skal holde ut.
Sorgen sitter hardt i, og den har rett og slett blitt en del av hverdagen.
 
[emoji173]️Å, jeg får så vondt av dere, for jeg vet hvordan det er å spontanabortere, og at det er UTROLIG trist og urettferdig :(
For meg var det vanskelig med folk som ikke visste om det. Tidlig er ikke alltid svangerskapet offentlig, en del visste her, men slettes ikke alle. Det er vondt å møte hverdagen, og ingen vet at du er i sorg. Det er dessuten en sorg som enda er litt tabubelagt føler jeg, på den måten at mange forstår at det er vondt med en gang og noen dager etterpå. Men ikke at det kan svinge i mange uker, og at vonde dager kan komme etter flere gode dager. Jeg opplevde at få skjønner at du akkurat har fått snudd livet på hodet to ganger på kort tid. Dere skal bli foreldre. Dere skal ikke bli foreldre. Jeg møtte på sett og vis en større aksept for sorgen da det gikk galt mye senere enn ila første trimester. Og selv om sorgen var vondere på en annen måte, var sorgen over en SA like fullt en sorg. Selv om aborten trolig var fordi spiren ikke var forenlig med liv, er det faktisk ikke noen veldig god trøst (syntes jeg hvertfall). Man har likefullt mistet håpet om en fremtid, et bittelite liv en så gjerne ønsket til verden.
[emoji173]️[emoji173]️ En god klem til dere alle [emoji173]️[emoji173]️ Måtte dere snart ha nye spirer på vei, som blir helt til termin

Og det er helt normalt å være misunnelig på andre som får barn. Det er menneskelig, og det betyr ikke at dere er ikke unner andre å få barn. Men det er vanskelig og urettferdig at noen får det så lett, særlig når det ikke er planlagt, mens andre må gå gjennom så mye vondt på veien til en baby[emoji258][emoji177]
 
Skjønner deg så godt, Fregnefanten.
Det er en fattig trøst, men du er ikke alene om å føle det sånn...
 
Klarte ikke svare i går, tårene kom sprettende, og kjenner de presser på igjen nå. Er så vondt at vi er så mange som går gjennom dette!
Vil sende dere en god klem, tusen takk for gode ord og deling av deres tanker og erfaringer [emoji173][emoji173]

Snakket litt med mannen om dette i går, og han overrasket meg veldig med svaret sitt. Han sa at i stedet for at jeg fokuserer på hvor langt jeg skulle vært på vei, så fikk jeg heller tenke på at jeg skal være en halv uke på vei nå [emoji173] han har ikke helt fått med seg hvordan man regner ut hvor langt man har kommet[emoji12], men det gjor så utrolig godt at han som alltid er litt pessimistisk viste at han har forhåpninger til denne pp'en også [emoji7]
 
Eneste jeg kan si er at det vil bli bedre. Første gang jeg mistet i 2004 raste hele verden sammen. Tror jeg hadde flere uker hvor jeg bare lå i senga i mørket. Mistet igjen i 2005 og 2010, og mister igjen nå. Det er beintøft, og så føler jeg meg så alene. Skulle ønske at flere pratet om det åpent, tror det hadde blitt lettere for oss alle sammen.
Men alle andre jeg vet om som har mistet har fått friske barn etterpå.
At vi ikke får det er en kombinasjon av mange ting.
Ønsker dere masse lykke til, Fregnefanten [emoji173]️
 
Fregnefanten skrev:
Klarte ikke svare i går, tårene kom sprettende, og kjenner de presser på igjen nå. Er så vondt at vi er så mange som går gjennom dette!
Vil sende dere en god klem, tusen takk for gode ord og deling av deres tanker og erfaringer [emoji173][emoji173]

Snakket litt med mannen om dette i går, og han overrasket meg veldig med svaret sitt. Han sa at i stedet for at jeg fokuserer på hvor langt jeg skulle vært på vei, så fikk jeg heller tenke på at jeg skal være en halv uke på vei nå [emoji173] han har ikke helt fått med seg hvordan man regner ut hvor langt man har kommet[emoji12], men det gjor så utrolig godt at han som alltid er litt pessimistisk viste at han har forhåpninger til denne pp'en også [emoji7]
Klikk for å utvide …
Så herlig!

Høres ut som noe min kunne funnet på å si også. Og det er jo så fint, bare at man ikke alltid er like mottagelig for det.
 
Håper tiden vil bidra til å mildne sorgen mer og mer fremover, sender en god klem. :Heartred
 
Skjønner deg veldig godt. Sørger fortsatt over spiren som ikke ville mer i mars :( Kan vel ikke trøste med annet enn at når vi endelig blir gravide (og den sitter til mål) vil nok sorgen være litt lettere å bære ❤️
 
Føler med deg. Har aldri spontanabortert, men har mistet sent. Vet hvordan sorgen kommer og går når du minst aner det, den sitter på skuldra som en sånn liten djevel og pirker i sårene når det passer minst. Har ikke så mye trøst til deg men håper spiren sitter snart :)
 
Skjønner deg så altfor godt. Og det er jo dessuten ganske ferskt for deg, så er ikke rart at du sliter med følelsene.
Føler av og til på sorgen etter vår SA som er over et halv år siden. Riktignok så går det mye bedre nå og tenker ikke på det like mye som før, men det sitter fortsatt litt i. Hadde egentlig skulle hatt termin nå på søndag 16 juli, og det er ekstra vondt å tenke på hva som kunne ha vært. Og ikke har jeg klart å bli gravid igjen heller. Hadde jeg bare blitt det, så hadde det ikke lenger spilt noen rolle, og jeg tror ikke jeg hadde tenkt like mye på hva som kunne vært, men heller gledet meg til det som kommer.

Satser alt på at det snart blomstrer nytt liv i oss. Dette skal vi klare, noe annet kommer ikke på tale:)
 
Er så trist at vi er så mange som har mistet.. er hjerteskjærende samtidig som det er litt godt å vite at en ikke er alene i den ensomme sorgen[emoji173]
Håper spirene sitter snart og hele veien for oss! [emoji173]
 
Fregnefanten skrev:
Er så trist at vi er så mange som har mistet.. er hjerteskjærende samtidig som det er litt godt å vite at en ikke er alene i den ensomme sorgen[emoji173]
Håper spirene sitter snart og hele veien for oss! [emoji173]
Klikk for å utvide …

Ja det er godt å ikke være alene, samtidig er det jo vondt for alle..
vi kommer i mål en dag, det må vi bare velge å tro på [emoji173]️
 
Tålmodigheten har hvertfall sluttet å virke etter å ha mistet gang på gang på gang!
Har gått på så mange testesmeller de siste dagene at jeg må roe meg ned for at det ikke skal bli økonomisk belastende [emoji23][emoji85]
Men fikk denne i går kveld/i natt, så eb antydning til strek før jeg la meg, og når jeg stod opp så den slik ut:
245f05ee0ebec26ed94d3cf53858bf07.jpg

Tydelig rosa strek i virkeligheten, men jeg føler det er dårlig stigning. Så jeg begynner å bli rimelig bekymra for ny kjemisk og at det går mot utredning..
 
Fregnefanten skrev:
Hadde SA i uke 7+4 i mars, en kjemisk 4+2 i april og en kjemisk 4+5 i juni. Nå kjenner jeg at jeg er lei av å miste, tålmodigheten har blitt testet veldig, og jeg er utrolig klar for å bli mamma!
Det verste oppi alt dette er at jeg til stadighet kommer på hvor langt jeg ville vært med første.. idag ville jeg vært 21+6, over halvveis. Sorgen slår meg av og til ganske hardt, og jeg er ganske uforberedt hver gang. Klarer heldigvis å la være å gråte så mye lenger, det har gitt seg mye, men savnet er ufattelig!

Trengte bare å lette litt på trykket [emoji85]
Klikk for å utvide …

Huff, vet hvordan du har det.
Har akkurat hatt min 4 MA. Man mister troen på at det noen gang skal gå veien...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp