19. Juni
Tirsdag. Øyedagen. Det begynte ikke så bra. Øyelegen bruker vanligvis å komme litt over ett. 13.20 troppet han opp, blid som en sol. Rolf lå på fanget mitt i halvsvime og smattet på forretten til lunsj2 - en pupp. Hovedlunsjen var i flaskevarmeren og var forventet servert kl 13.30. Det var da den pinlige sannheten gikk opp for både sykepleieren og meg, og jeg tror vi mistet haken i gulvet samtidig, ble varm i topplokket og stirret på hverandre. Øyelegen skjønte tegningen med det samme. «Dere har vel ikke glemt å dryppe Rolfs øyne?» Eeeehmmm, altså, ææææhhh, veeeel, jo. [emoji85] To ganger skulle vi ha dryppet de øynene, så pupillene blir store og ikke trekker seg sammen når øyelegen skal se på bakerste vegg inni øyet med det sterke lyset sitt. Jaujau... 40 minutter senere var Rolf dryppet x2 i hvert øye, pent dandert i sengen sin, gardinene trukket for og lyset av, med andre ord - alt var klart for øyelegen.
Rolf hadde fått en laaaang økt på puppen, og sov søtt. Så søtt at øyelegen kunne droppe øyelokksperren og bare holde øyelokkene fra hverandre. Fortsatt helt normale funn! [emoji173]️[emoji1303]. Måltidet ble servert en time for sent, men Rolf kunne ikke brydd seg mindre. Han var i total tornerosemodus.
Etter den fine dagen i går, var vi veldig forventningsfulle til dagen i dag. Aldri lurt. Øyedråper gir flere pustestopp. Uten tvil. Og som ekstra utfordring til seg selv, har Rolf stengt inne bæsjen. Han presser og presser, men ingenting kommer ut. I hvert fall ikke den veien det skal. Litt luft slipper gjennom, men ikke veldig mye. Pressing sammen med fulle måltid og ekstraservering via puppen, gir seg utslag i det forhatte fenomenet gulp. Stakkars pappaen fikk erfare det i kveld. Rolf lå i mageleie på brystet da han fikk kveldsmaten sin. Han var litt småtrøtt på puppen før måltidet, så vi trodde ikke han hadde fått i seg så mye. 3 ml trakk vi opp i sonden, noe som gir 3 ml mindre hovedmåltid. Men allerede da det var 8 ml igjen av hovedmåltidet, begynte Rolf å vri seg og stønne. Som de teite foreldre vi er, pushet vi på for å få i han avtalt mengde melk, og var svært fornøyde med at også de fem siste ml gikk ned i sonden, om enn litt sakte. Fem minutter senere kom det et brak. Det var ikke bæsj, men gulp med stor G. På hele pappaens bryst. Rennende nedover i gulhvite bekker, med brune striper og halvfordøyde klumper. Halve Rolf var kliss våt av slim og melk. Hovedpersonen selv lå helt urørlig med vidåpne øyne og lagde en bekymret rynke i pannen. Selvsagt var det akkurat det måltidet som var tilsatt jern. Det luktet i hvert fall sur spy. Blæsj! Tror pappaen skulle ønske det var han som hadde slange i nesen med en storm av frisk luft [emoji6]
Rolf skal ikke bade før i morgen tidlig. Men det ble helkroppsvask med såpe og vann i kveld. Og så kom jeg på at resten av ullklærne i str 38 var hjemme. Så da måtte vi kle på han str 44. Hahaha... det så bra komisk ut. Bodyen fikk saggerompe og flakseermer. Sparkebuksen hadde plass til to Rolfer ved siden av hverandre, og hadde ikke trengt bein. Men alt ble nå knøvlet sammen så både fingre og tær stakk ut. I latterkrampen over de altfor store klærne, glemte vi å ta bilde. Det får jeg gjøre i morgen tidlig...